> Jeg står selvsagt på at religion representerer et vanvidd. Eller
> rettere sagt - i den tilsynelatende meningsløsheten har mennesket
> skapt et fremmedgjort bilde av seg selv i religionen
(klipp)
Mennesket er tydeligvis ikke på noe vis et åndelig vesen, men kun styrt
av materielle forhold; spise, sove, reprodusere. Det er muligens slik at
også kunst er opium for folket, i likhet med de politiske ideologier. Det
er da altfor snevert å hevde at bare religion er det. Ikke å forglemme:
Opium og annet dop er også opium for folket...
Forsøk å gå virkeligheten nærmere etter i sømmene, og du vil oppdage at
den er avhengig av øynene som ser. Det finnes snart 6 milliarder
virkeligheter her på planeten Tellus, og da er altså bare menneskenes
virkelighetsoppfatning regnet med. Klarer du eller noen andre her på
forumet å komme opp med to mennesker som er av samme mening i enhver
henseende, skal jeg bli stående målbundet og stum for ettertiden.
Kristendommen er en tro av religiøs art, marxismen muligens likeså. Det
de begge har til felles, er at de gir en analyse av virkeligheten og
presenterer retningslinjer for hvordan man skal forholde seg til den.
Videre har de det tilfelles at tilhengerne av begge retninger ofte er av
den oppfatning at deres virkelighetssyn er det eneste riktige. Javel,
deres syn på omgivelsene er utvilsomt det riktige og eneste sanne for dem,
men for eksempel ikke for meg.
Religion som løsning på verdens problemer er en blindvei, ifølge Bismo.
Den er ikke alene om å være det. Ethvert syn og enhver ideologi som
forsøker å innskrenke den alminnelige åndelige frihet, eller søker å
frigjøre mennesket kun i materiell forstand, utgjør blindveier, eller som
det mer presist heter på engelsk: Dead ends.
3 veivalg presenteres:
(klipp)
> 1) Gå mot all religiøsitet
> 2) Akseptere den nødvendige (altså den etablerte) religiøsitet
> 3) Akseptere pluralisme
> (Legg merke til at jeg skriver akseptere heller enn støtte)
(klipp)
Ad 1) Bismo skriver at dette er en umulighet, og det har han rett i. Det
ville være en uhyrlighet å prøve. Hva slags materielle forhold er det som
skal få menneskene til å slutte med å søke forklaringer på hvorfor vi
befinner oss på denne planeten - som kan få oss til å slutte med
kunstnerisk og skapende virksomhet?
Ad 2) Jeg skjønner ikke helt hva Bismo mener, men tror kanskje det er
snakk om statskirker o.l. I alle tilfelle er statskirker en uting.
Religiøs overbevisning er en privatsak.
Ad 3)
(klipp) Dersom man aksepterer behovet for et folkets opium ubetinget,
> kan man arbeide for en kvalitativ begrensning, men uten å bli
> sjåvenistisk. Man kan gå inn for å forby religiøs forkynnelse, og
> gjøre religionen til en privatsak, og menigheten noe man selv må
> oppsøke, slik det visstnok skal være i Kina.
(klipp)
Etter min mening kan man like gjerne forsøke å forby politisk agitasjon.
Håpløst. La folk tro hva de vil, og la ingen hindre hverandre. Respekt for
andre er nøkkelordet. Selv om man er grunnleggende uenig i et annet
standpunkt, har man ingen grunn til å tilintetgjøre den som fremmer det.
Dersom det er et bud i en tro som sier "ødelegg!", er andre folk nødt til,
i den grad det er mulig, å stoppe dem som tar slike bud bokstavelig.
Hilsen Alf Lund