>...Mikkelsen blander nivåer og variabler, påstander,
>fakta, 'trender' og prediksjoner...
Så til diskusjonen. Bare et par saker i denne omgang.
Røyrvik framhever England som et eksempel til etterfølging:
> Ramm den inn og sett den paa museum der den hoerer hjemme. England
>har f.eks ingen Grunnlov.
Det vi har hørt fra opposisjonelle i Storbritannia, er at den manglende
Grunnloven der er et stort poblem for demokratiet, og gir staten ekstreme
muligheter til å ta seg til rette uten at man kan stevne staten for brudd på
noe i rettssystemet. For eksempel har BBC hatt (de har det vel neppe nå
etter den siste utviklinga?) stående forbud mot å slippe IRA/Sinn Fein til
som intervjuobjekter. Og siden England ikke har noen Grunnlov med
ytringsfrihet slik som i mange land, også i Norge - har man hatt liten
mulighet til å få rettet på dette.
Videre har man slikt som the Official Secrets Act (1911), som nekter
statsansatte på alle nivåer å uttale seg om alt de kommer over i
jobb-situasjonen - ytringsfriheten i Storbritannia er ekstremt innskrenket
for offentlig ansatte i forhold til i de fleste "demokratiske" land.
Et tredje eksempel på hva mangelen på et overordna lovverk som definerer
visse rettigheter for borgerne fører til, er den menneskerettsstridige
engelske injurielovgivinga, som gjør det mulig for de rike og mektige å få
dømt de fleste som kritiserer dem, slik vi så da McDonalds fikk medhold i
sin stevning av to arbeidslsøe aktivister som delte ut løpesedler som ikke
gjorde annet enn å fremme den velkjente "grønne" kritikken av selskapet.
På denne bakgrunn: Hvorfor er det bra at Storbritannia ikke har noen
grunnlov?
Og en ting til på tampen. Du sa
>Grunnlovsargumentet er forøvrig et av de pinligste i EU-saken. (Jeg er
>selv en tja'er - og stolt av det :) - i EU-spørsmålet.)
Du stemte kanskje ikke i 1994? Men hvis du stemte - ble det ja eller nei
Og
hva var i tilfelle begrunnelsen for det valg du da gjorde?
mer seinere,
Solveig Mikkelsen
Trond Andresen