Slikt sammensurium tror jeg skyldes uklarheter i en del spørsmål av
grunnleggende art knyttet til problemene (paradoksene,
selvmotsigelsene) som jeg personlig mener 'en del av venstresida' (en
subjektiv ide om løse/faste følgere/etterkommere av 'sosialisme i alle
land'parolene) har med begrepet 'nasjon' og dens ekstensjoner. Derfor noen
(hoeyst retoriske, men oppriktige) spoersmaal jeg lurer
paa hva dere (definer det selv) mener om, de fleste henger
sammen på et vis:
Må politisk styreform nødvendigvis være grunnet i en identitet bygd på en
gruppes ide om felles opprinnelse (en versjon av nasjonalismen)?
Føler alle tilknytning til en forestilt gruppe (et folk, etnisk,
naisjonal)
basert på ideen om felles opprinnelse? Går det an å slippe denne
komponenten i sin identifikasjon?
Mottoet hvert 'folk' (definert av dem selv til aa vaere et folk) sin stat.
Er det en rettighet og 'objektivt' ønskelig?
Er folkestyre-ideen nødvendigvis knyttet til 'et folk'?
Er løsningen på problemene med globaliseringen av økonomien en
lokalisering av politikken (og etterhvert økonomien)?
Er ikke i bunn og grunn ideen (og naturligvis utopien) om den lokalt
avgrensde politisk-økonomiske enhet - altså den suverene nasjonalstat -
(og litt u-hjelp utover det) dypt
egoistisk og anti-humanistisk? (Er du tilfeldigvis født på en haug med
ressurser, hurra! Beskytt det, dø for landet ditt!)
Er ikke inter-nasjonal solidaritet et paradoks?
Hva er 'positiv nasjonalsinnet' som Trond Andresen skrev? Kan
gruppeinndelinger av noe slag være
nøytrale (dvs: ikke-verdivurderende)?
Har noen av dere som kaller dere nordmenn personlig mer rett på noen av de
velferdsgodene som fins innenfor det landområdet som kalles Norge enn en
hvilken som helst person i hele verden? Er det noen som føler at de
fortjener tilgang på disse godene noe mer enn en hvilken som helst person?
Er det noen som personlig har bidratt til å bygge velferdsstaten? (Er det
de som er i stand til å betale skatt det da?).
Er det ikke klamt for folk som vil fremme global likeverd og solidaritet å
gjøre det med delvis samme midler som nazistene - gjennom sikringen av
nasjonens suverenitet? (Nei, jeg blander ikke nasjonlister og nazister,
påpeker bare at nasjonens suverenitet er begges hovedverktøy for å nå
høyst ulike mål.) Begrepet 'nasjonal-sosialisme' er ikke tilfeldig
sammensatt.
Å komme drassende med gammel historie om nasjonens betydning og
Grunnlovens betydning er jo kjekt for en historiker, men
verden ser litt annerledes ut i dag enn for jordeierne på Eidsvoll.
Grunnlovsargumentet er forøvrig et av de pinligste i EU-saken. (Jeg er
selv en tja'er - og stolt av det :) - i EU-spørsmålet.)
Folk bør la det bli med at det er en mytisk tekst som
ikke bør ha praktisk politisk betydning. Les den! Parlamentarismen er
naturligvis også i strid
med Grunnloven ut fra samme argumentasjon, som den evindelige pgf. 112, som
omhandler grunnlovsendringer. Der heter det blant annet: "...Dog maa
saadan forandring aldrig motstride denne Grundlovs priciper...". De
pricipene (Hentet fra Montesquieu, Rousseau og Locke) ble forkastet for
114 år siden, med parlamentarismen. Statsminister Stang ble jo også stilt
for krigsrett da (riktignok ikke dømt). Og skal man lese den som et
samtidig politisk dokument slår for eksempel pgf. 22 fast at kongen kan
sparke statsministeren og statsråder =AD uten forutgående dom! Mytisk kalles
slikt. Ramm den inn og sett den paa museum der den hoerer hjemme. England
har f.eks ingen Grunnlov.
Hilsen
Emil Roeyrvik