Den unge begeistrede AKP`er Mathias Bismo setter selvfølgelig spørsmålstegn
ved om Sovjetunionen virkelig var marxist-leninistisk. Selvfølgelig gjør
han det, gjorde han det ikke så var han jo ingen AKP`er, men, grøss og gru,
en NKP`er. Slik forholdene er i det sønderskutte dagens NKP synes jeg godt
han kan fortsette med det, det er ingen vits i å melde seg for Tharald
Braaathen Ellingsen eller den usynlige ledertroikaen i NKP i Bergen. I AKP
derimot finnes freske typer som Tron Øgrim, Jorun Gulbrandsen, Pål Steigan
og Jon Michelet m.fl. som finner på mye rart og har en aura av
70-tallsidealisme rundt seg som er sjarmerende nok, om ikke så veldig
marxist-leninistisk.
Det finnes dessuten så mange sorter marxisme-leninisme hevder den unge
AKP`er, og selvfølgelig hevder han det. eller så ville han jo ikke vært
noen AKP`er. Marxisme-leninisme er å stille seg kritisk til sine egne
forestillinger, Bismo, og hvordan det kan være så mange utgaver av dette
blir for meg uforståelig. Det blir bare til rot og tåkelegging av det det
dreier seg om. Men det skjer jo mye rart i tåka også.
Vennlig hilsen Sigurd Lydersen