> I forbindelse med en debatt om det er riktig eller ikke å
> boikotte/aksjonere mot nazister på nettet, er det kanskje på sin plass å
> finne ut hva nazistisk/fascistisk ideologi egentlig er. (Nazismen er en del
> av fascismen - den tyske varianten)
Til spørsmålet om å knytte nasjonalisme og nazismeomgrepa så tett
saman .
Korleis forklarer du at alle væpna konfliktar i dag er etniske og
ikkje konfliktar mellom nasjonalstatar. Unntaket er kampen om Kasmir
mellom Pakistan og India. Dei landa der det etniske vanvidd når har
væpna til krig ligg utafor nazisme-område. ( kan hende med unntak av
Bosnia som i sin tur har overlevd og vakse fram under kommunistisk
ideologi. )
Ekstrem minoritetspolitikk er og ein form for nasjonalisme vi kan
kalla supernasjonalisme. Er slikt "fargerike fellesskap" heilt
ufarlig?
Elles er omgrepet "det kulturelle og det religiøse vandvidd" henta
frå ein dansk journalist i Indonesa. Indonesia er ei solid lata
bomba. Det er ikkje langt frå Paradis til helvete her slik vi såg i
Sarajevo. Ein gong var Sarajevo eit utstillingsvindu for
multikulturell sameksisten. I dag er det motsett. Politikk må leggja
til rette for morgondagen.
jostein laugaland
> Nazismen har endel kjennetegn:
> 1. Nazismen er nasjonalistisk.
>
> Nazistisk ideologi baserer seg på nasjonalisme. Dette stammer fra
> Mussolini, som hevda at det var gjennom staten menneskene ville uttrykke
> sin vilje. Den nazistiske nasjonalismen går også ut på at staten skal
> bevise sin styrke/eksistensberettigelse mot andre ved krig. Den sterkeste
> overlever. Krig er middel for å finne ut hvem som skal overleve som nasjon.
> Mussolini ønska seg Romerriket tilbake, Hitler så for seg et Stortyskland.
>
> 2. Nazismen er rasistisk.
>
> Den kanskje mest kjente biten fra nazismen er rasismen. Mussolini var i
> utgangspunktet ikke rasist, de tyske nazistene brukte rasismen aktivt.
> Hitlers "idologi" gikk ut på å dele "rasene" inn i grupper: de
> kulturskapende (arierne) - de kulturbærende (bl.a. slavere) og de
> kulturødeleggende (f.eks. jødene). Dette legitimerte "ariernes" rett til å
> bestemme (og senere utrydde) over jøder/slavere. Hitler sa: Historia dreier
> seg ikke om kamp mellom klassene, men mellom rasene".
>
> 3. Nazismen er antidemokratisk.
>
> Totalitær stat bygd på førerprinsipp og korporativisme. Den ekstremt
> hierarkiske oppbygninga var vel egentlig ikke så forskjellig fra
> Preüsertysklands keiserdømme, mens korporativismen har fellestrekk med de
> senere scandinaviske sosialdemokratia: fagbevegelsen skal sammen med
> arbeidskjøpere og regjering/stat "diskutere" seg fram til fornuftig
> lønn/arbeidsforhold. Streik ødelegger samfunnet osv. Ingen org.frihet,
> ytringsfrihet....dvs. borgerlige friheter.
>
> 4. Nazismen er antikommunistisk.
>
> Mussolini var sosialisten som ble fascist, mens Hitler brukte ordet
> "nasjonalSOSIALISTISK" om sin nazibevegelse. Årsaken til dette var at
> arbeiderklassen hadde sansen for sosialismen. Rent taktisk ville nazistene
> skille seg fra "de borgerlige" partiene/ideologien ved å bruke begreper som
> var populære blandt folk - og hente støtte fra massene. Taktisk var også
> Hitlers frieri til massene om arbeid og brød, noe den kapitalistiske
> førkrigsøkonomien greide å framskaffe. Hovedmotstanderne til nazistene var
> selvfølgelig kommunistene. De eneste som aktivt ønska å bekjempe nazismen.
> I en situasjon der sosialismen og kommunismen var på frammarsj, så mange
> innenfor borgerskapet på Hitler som sin redningsmann.
>
> 5. Nazismen er kvinnefiendtlig.
>
> Nazistenes kvinnesyn er kort og godt: kvinner skal være hjemme å fø reine,
> ariske barn! At Hitler trengte kvinnene i krigsproduksjonen etter hvert
> forandrer ikke på dette, bare beviser at dette er en borgerlig ideologi som
> benytter kvinner som reservearbeidskraft.
>
> Dette er en kortversjon av den nazistiske "ideologi". Nazismen blei i stor
> grad utforma etter hvert som tida skred fram. Mussolini måtte ha en
> ideologi som begrunna hvorfor han gjorde som han gjorde...
>
> Når dagens nynazister blir trukket fram som eksempler på "hva vi ikke
> liker, men som vi tross alt skal skal slippe til i *ytringsfrihetens
> navn*", blir jeg skremt. Ytringsfriheten, omtalt av den liberalistiske
> ideologen John Stuart Mill (i boka "om friheten"), er en borgerlig ideologi
> med røtter i opplysningstida. Ytringsfrihet er et godt prinsipp, men
> stiller på linje med andre individuelle rettigheter som idag uttrykkes
> gjennom menneskerettighetene. Når ytringsfrihetsprinsippet bryter med andre
> menneskerettigheter er ikke jeg i tvil om at den må begrenses. Dette er
> ikke et hellig prinsipp som skal forsvare overgrep/vold mot andre
> mennesker. Hvem var det som i mellomkrigstida tok opp kampen mot nazismen?
> Kommunistene. Hvem sa at "ytringsfriheten" var viktigere: borgerlige
> politikere. Hvem var passive: sosialdemokratene.
>
> Skal vi aldri lære av historia ?
> Nils P. Lie-Gjeseth - nilslg@saltdal.vgs.no - nilsplie@online.no
> Mosebakken 1 - 8250 ROGNAN
> 75691528 (home) - 75692500 (work)
>
> http://www.saltdal.vgs.no/samf.htm
>
> http://www.geocities.com/CapitolHill/Senate/6622/SARV2.htm
>
Jostein Laugaland , HiS Postboks 2557 Ullandhaug
4004 Stavanger
Tlf 51 83 10 16 email: jostein.laugaland@it.his.no
Fax 51 83 10 42