Henholdsvis leder og nestleder i NKU kommer på banen og forklarer hvorfor
det var nødvendig å få meg fjernet fra partiet. Det er mye av det de
skriver som jeg reagerer på, men jeg reagerer ikke på det fordi jeg på noen
måte er sur på at de bruker makta si for å få meg ut av deres gode selskap.
Det er de i sin fulle rett til å gjøre, og jeg synes det er ærlig og
redelig av dem å gjøre det. Ærlig og redelig er det også å ta den
belastningen det er å skrive på KK-forum og slik stille seg fram til
kritikk fra alle og enhver som måtte lyste det. Det er modig gjort og gjør
at jeg får mer respekt for dem enn jeg hadde før, da bare jeg skrev her på
KK-forum, mens de sendte meg interne brev hvor de på demokratisk
sentralistisk vis ba meg holde opp. Da ble NKU kledd naken på en måte den
aldri har blitt gjort før, NKU`s begrensning kom for en dag.
Det NKU jeg møtte da jeg for ett år siden, parallelt med at jeg jobbet for
å få noen professorer på Blindren til å si seg enig i at sovjetfilsofien er
et viktig område å forske på, gikk inn og meldte meg for partiet var, ærlig
talt, en sørgelig forsamling. Dette konstanterte jeg fra første stund. Jeg
så i Friheten at NKU arrangerte studiesirkel på NKP-kontoret og da jeg kom
dit var det to andre fremmøtte; studiesirkellederen og NKU`s leder Tharald
Braathen Ellingsen. Og meg, og flere gadd selvfølgelig ikke å komme. Hvem
er så teit i hodet at man går på studiesirkel i NKU? Det er det store
spørsmålet som NKU må gi seg i kast med. Jeg ga meg i kast med det fra
første stund, jeg snakket som en foss og forsøkte å få studiesirkellederen
og TBH til å forstå hva jeg mente, noe som selvfølgelig ikke er gjort i en
håndvending. Studiesirkellederen hadde bakgrunn fra AKP og reagerte på at
jeg som førstereisgutt i et kommunistisk parti trodde at jeg kunne komme
der å si så mye, det hadde ikke han gjort da han meldte seg for AKP på
70-tallet. Og sånn begynte mitt samkvem med NKU som nå har vart et års tid.
NKU/NKP er et høyst interessant parti, men det er et parti inne i en dyp
krise. Partiets fremtid avhenger av partiets evne til å se denne krisen i
øynene og gjøre noe med den. Mer rekker jeg ikke idag, for nå begynner
familien å røre på seg, men jeg vil førsøke å finne arbeidsro til å komme
med noe mer i morgen