Re:_Nazister_p=D5_17._mai

Jostein Laugaland (Jostein.Laugaland@it.his.no)
Mon, 4 May 1998 14:44:33 GMT +1

> Date: Mon, 04 May 1998 13:03:08 +0200
> From: kkvist <kkvist@online.no>
> To: klassekampen-forum@aksess.no
> Subject: Nazister på 17. mai

Tvilsom Kvist informasjon om 17.mai

Først er nasjonale haldning kring 1900-tallet ein førestnad for eit
sjølvstendig Norge. Vidare prøver Kvist å sverte 17. mai og
nasjonalfeiringa men faktum er at Norge har vel minst naziproblem
i Europa. Korleis rimer dette dersom 17. mai gjer oss meir
nasjonalistiske i negativ lei.

Den selsomme sosiolog Hylland Eriksen
fra Oslo Vest? gjer på same måte eit stort nummer av dette. Han
nemner budnader som uniformer og snakkar om at nordmenn marsjerer
i takt i nasjonaluniformer til militærmusikk.

Nå har Hylland Eriksen funne sitt Utopia i Maldivene. Kva utopia
har Kvist å by på på? Lenin vill òg skape eit antinasjonalt og
antireligiøst Paradis. Men miltitærparadane der vart berre drygare. I
alle land som feirer noko nær nasjonaldag er elles markering av
våpenmakt det sentrale. Slik er det ikkje i Norge.

17.mai kan vi trygt feire. Dagen er ei markering av felles kultur
og samarbeid frå Nordkapp til Lindenes. Slikt hadde ingen
greidd å stabla på beina i dag. I dag er det store målet for alle
aktivististar å rive ned. Dei multikulturelle bør og feire
fridomsdagen. For faktum er Norge det sosialt og økonomisk tryggaste
landet å kome til. Trusselen ligg hjå dei multikulturelle aktivistar
som truleg vil skape alt anna enn fred. Kvist kvist med andre ord.

jostein

> 17. mai har en lang og kronglete historie. Det er det ikke tvil om. Men
> at den skulle ende opp i parader for den hvite rases overlegenhet - det
> kunne vel de færreste tenke seg. Dagens mailer som tar opp Sigurd
> Lydersens forslag om å la nazistene få feire dagen i fred står så langt
> uimotsagt. Det er ikke akseptabelt.
> Det er ikke det at jeg er så opptatt av å forsvare 17. mai som en
> nasjonal festdag hvor politikk skal utelukkes. Herregud, dagen er da
> politisk nok. Norge er aldri så stort som det er den dagen, historien
> til nasjonen Norge er aldri mer gloriøs enn når den sees gjennom
> fedrelandskjære, tårevåte øyne til tonene av Nordraak og ingen annen dag
> blir det sagt så mye sludder om Norge som den dagen. Etter Gulfkrigen
> ble talene for dagen brukt til å hylle drapene på 200 000 irakiske
> soldater - det er en hemningsløs dag i mange henseende. På den måten er
> det kanskje ikke så rart at nazistene vil bruke dagen de også. I all
> offentlighet. De vil sikkert marsjere i strake ledd som synge "Sønner av
> Norge" og forsøke å innynde seg hos ellers fornuftige mennesker. Selv om
> min holdning til dagen er negativ er den ikke det i det brede lag av
> folket.
>
> Etter 1814 ser jeg fire momenter som har forandret 17. mai:
> 1) Barnetogene tok til rundt 1870. (Det første 17. mai tog overhodet ble
> gjennomført i Trondheim i 1827 - og nei, Henrik Wergeland hadde
> ingenting med saken å gjøre). Barnetogene ble til fordi man ønsket å
> innpode fedrelandskjærlighet i de små podene til borgerskapet. Etter
> dette har det blitt tradisjon med barnetog 17. mai.
> 2) Det norske Arbeiderparti brukte dagen fra 1886 til 1901. Den første
> gangen norske sosialister marsjerte denne dagen var det for å presentere
> den første fanen til partiet (innskrift: Frihet, Likhet, Broderskap) og
> for å markere kravet om stemmerett for kvinner og menn.
> 3) I 1940-45 blir dagen en symbol for motstand mot mazi-okkupasjonen og
> i 1945 blir dagen da frigjøringen feires i stor målestokk.
> 4) På 1960-tallet ble det for første gang lov for ikke-norske barn å
> delta i 17. mai togene. Historisk kulminerer denne retningen i "17. mai
> for alle"-arrangementene som foregår fortsatt.
> =09
> Altså, selv om barnetogene har sin rot i nasjonalistiske strømninger i
> borgerskapet i forrige århundre har den dagen fått tilført andre
> elementer. Arbeidertogene var internasjonalistiske, etter okkupasjonen
> blir dagen anti-nazistisk og fra 1960-tallet og oppover favner den
> videre enn det rasistiske grunnlaget Eidsvoldsgrunnloven ga dagen
> (tenker selvsagt på paragrafen om at jøder ikke hadde adgang til
> riket). Om disse elementene skal få varig betydning er opp til oss.
>
> Vi kan sitte passivt å godta det som hender. Det er snålt at det er en
> NKP'er som Sigurd Lydersen som går i spissen med å si at vi ikke skal
> foreta oss noenting (den mannen er jo som et levende paradoks, gitt
> NKP-medlemmenes innsats mot nazistene før og under okkupasjonen). Dårlig
> historisk materialist er den som ikke griper inn for å stoppe barbarenes
> marsj 17. mai.
>
> Jeg er overbevist om at nazistene ser med glede fram til denne
> anledningen til å organisere seg sterkere. Spørsmålet vi må stille oss
> er om vi ønsker et sterkere nazistisk miljø i Norge. Hvis svaret er nei
> så demonstrer man mot det. Det handler nemlig ikke om gatekamper, det
> handler om å forhindre at det blir mer nazistisk vold.
>
> Derfor følg oppfordringene fra antirasistiske organisasjoner om å stoppe
> nazistene 17. mai og dermed berge historien til den dagen.
>
> Kjetil Kvist
>
Jostein Laugaland , HiS Postboks 2557 Ullandhaug
4004 Stavanger
Tlf 51 83 10 16 email: jostein.laugaland@it.his.no
Fax 51 83 10 42