Etter 1814 ser jeg fire momenter som har forandret 17. mai:
1) Barnetogene tok til rundt 1870. (Det første 17. mai tog overhodet ble
gjennomført i Trondheim i 1827 - og nei, Henrik Wergeland hadde
ingenting med saken å gjøre). Barnetogene ble til fordi man ønsket å
innpode fedrelandskjærlighet i de små podene til borgerskapet. Etter
dette har det blitt tradisjon med barnetog 17. mai.
2) Det norske Arbeiderparti brukte dagen fra 1886 til 1901. Den første
gangen norske sosialister marsjerte denne dagen var det for å presentere
den første fanen til partiet (innskrift: Frihet, Likhet, Broderskap) og
for å markere kravet om stemmerett for kvinner og menn.
3) I 1940-45 blir dagen en symbol for motstand mot mazi-okkupasjonen og
i 1945 blir dagen da frigjøringen feires i stor målestokk.
4) På 1960-tallet ble det for første gang lov for ikke-norske barn å
delta i 17. mai togene. Historisk kulminerer denne retningen i "17. mai
for alle"-arrangementene som foregår fortsatt.
=09
Altså, selv om barnetogene har sin rot i nasjonalistiske strømninger i
borgerskapet i forrige århundre har den dagen fått tilført andre
elementer. Arbeidertogene var internasjonalistiske, etter okkupasjonen
blir dagen anti-nazistisk og fra 1960-tallet og oppover favner den
videre enn det rasistiske grunnlaget Eidsvoldsgrunnloven ga dagen
(tenker selvsagt på paragrafen om at jøder ikke hadde adgang til
riket). Om disse elementene skal få varig betydning er opp til oss.
Vi kan sitte passivt å godta det som hender. Det er snålt at det er en
NKP'er som Sigurd Lydersen som går i spissen med å si at vi ikke skal
foreta oss noenting (den mannen er jo som et levende paradoks, gitt
NKP-medlemmenes innsats mot nazistene før og under okkupasjonen). Dårlig
historisk materialist er den som ikke griper inn for å stoppe barbarenes
marsj 17. mai.
Jeg er overbevist om at nazistene ser med glede fram til denne
anledningen til å organisere seg sterkere. Spørsmålet vi må stille oss
er om vi ønsker et sterkere nazistisk miljø i Norge. Hvis svaret er nei
så demonstrer man mot det. Det handler nemlig ikke om gatekamper, det
handler om å forhindre at det blir mer nazistisk vold.
Derfor følg oppfordringene fra antirasistiske organisasjoner om å stoppe
nazistene 17. mai og dermed berge historien til den dagen.
Kjetil Kvist