KK's leder 2. mai stiller tre spørsmål om gasskraftverk som er viktige
nok, men dens forsøk på å besvare spørsmålene virker noe kunnskapsløst.
1. Skal de rike landene bruke mer energi enn i dag?, spør lederen.
Nei, de må bruke mye mindre. Og hvordan skal en nå det målet?, er mitt
spørsmål. Siden 80% av vedens energi er basert på fossile energikilder
som igjen er årsak til de største miljøproblemene, må det innføres
begrensinger på bruken av fossil energi. En metode er å kreve at dersom
det brukes fossil energi, må en ta kostnaden ved å ta hånd om de
skadelige utslippene. Dette vil feks. bety å ta kostanden med å fjerne
CO2 ved produksjon av gasskraft. Ved å innføre en CO2-avgift som
tilsvarer rensekostandene for CO2 vil dette kan gjøres enkelt der hvor
det er enklest å fjerne CO2. Dette vil dessuten begrense bruken av
fossil energi ved at denne typen energi blir dyrere. Forrige gang det
var en vesentlig varig økning av energiprisene (på 70-tallet), sluttet
energibruken per person å øke i industrilandene. Siden det heller ikke
er i disse landene verdens befolkning vokser har den totale energibruken
i industrilandene som helhet nesten stabilisert seg. Stabilisering er
imidlertid ikke nok, bruken av fossil energi må kraftig ned. Lederen
maner til internasjonal solidaritet når det gjelder energibruk. Norsk
gass blir brukt i industrilandene eneten en fjerner CO2'en eller ikke.
Diskuter heller utvinningstempoet av petroleum!
2. Hvis vi skal produsere energi, hvordan skal den produseres?,
spør lederen. Lederens eget svar later til å bygge på en antakelse om at
gasskraft med CO2-fjerning gir billig kraft. Dette er helt feil.
Gasskraft uten CO2-fjerning og dertil uten CO2-avgift er billig kraft
dersom en ikke tar med de fremtidige miljøkostnadene. Fossil kraft med
CO2-fjerning, uansett hvilken av de beste rensemetodene en bruker, vil
øke produksjonskostnadene for gasskraft med 10 - 14 øre/kWh hvilket er
bortimot en fordobling. Salg av CO2 til oljefelt vil kunne kompensere
for opptil en tredel av denne merkostnaden. Den nye høyere
gasskraftprisen vil føre til en betydelig forbedring av
konkurranseforholdet for fornybar energi. Vindkraft vil feks bli like
billig å produsere som ny gasskraft med CO2-fjerning. Det Hydro nå gjør
er å innstille seg på en realitet hvor de ser for seg at bruk av fossil
energi med direkte CO2-utslipp kommer til å bli straffet så mye i
fremtiden at de gir opp tanken med gasskraftverk med "strake rør". Det
som er viktig for miljøbevegelsen nå, er spørsmålet om hvordan den
eventuelt nye kraften med reduserte CO2-utslipp skal brukes. Et naturlig
krav er at den først og fremst brukes til å erstatte de ineffektive
gasskraftverkene i på plattformene i Nordsjøen. Her er det allerede
gasskraftverk som produserer over 8 TWh per år med en virkningsgrad på i
gjennomsnitt under 30%! Her er det virkelig et potensiale for å både
redusere CO2-utslipp og å senke bruken av fossil energi.
3. Hvordan skal vi bruke gassen? spør lederen til slutt. Nå er det
den lave virkningsgraden, på kanskje under 50% som er bekymrer lederen.
Lederen forutseter at hovedproblemet er at det er for lite fossile
brensel i verden i dag. Det er det ikke. Hovedproblemet er at det er for
mye fossile brensel og at det er for lite begrensninger på bruken. Det
er faktisk så mye fossile brensel og så lett å utvinne dem at vi er i
ferd med å ødelege klodens klima. Dersom vi tar kostnaden med å fjerne
CO2 fra kraftproduksjon må vi bruke en del av den fossile energien til å
få til dette. Dette er en meget god bruk fossil energi og må bli et
standardkrav for bruk av fossil energi. Dette må vi begynne med i
industrilandene. I u-landene kommer utslippene per innbygger å øke
kraftig i lang tid ennå. Når vi har oppnådd et utslipp per innbygger som
er like lavt som i u-landene kan vi begynne den globale klima-dugnaden
for å senke totalutslippet. Først da vil u-landene bli med på
Kyoto-prosessen. CO2-fjerning i i-landene er et skritt på denne veien,
ikke en hindring.
Erik Lindeberg