>Men denne visjonen bør oppdateres, og noen ord om hvor jeg mener Marx og
>Engels var noe for optimistiske: I deres klassiske forestilling om økonomien
>under kommunismen forutsetter de at produktiviteten vil bli så høy at alle
>kan forsyne seg uhemmet, slik at det blir unødvendig å legge bånd på den
>enkeltes rett til å ta ut goder etter eget ønske: "Fra enhver etter evne,
>til enhver etter behov", som de sa. Men uansett hvor teknologisk avansert
>framtidssamfunnet blir, er det opplagt ut fra enkle miljø- og
>ressursbetraktninger at alle kan ikke til enhver tid hente seg ut ubegrenset
>med materielle goder. Samtidig forutsetter kommunismen (ingen penger, intet
>lønnsarbeid) at samfunnet ikke setter opp stengsler for den som måtte ønske
>å konsumere uhemma.
Helt enig i, at ressursene setter grenser. Det andre er imidlertid, at "de
som måtte ønske å konsumere uhemma" ser ut til å være temmelig mange.
Hvordan kan ellers kapitalismen være så populær i vår del av verden etter så
mange år? Endelig er det et problem at uhemma virkelig betyr uhemma. Som
Peter Wessel Zappfe skrev i sin tid i det stykket hvor han lot
"Tinde-Jørgen" debattere med et par utviklingsoptimister som sier at det
makelig kan bo 15 millioner i Norge: (Jørgen:) "Men tallrekken slutter jo
ikke der!" Svaret blir, at "da kan vi jo emigrere til Mars", hvortil Jørgen
svarer: "Ja det blir morsomt den første uken".
Jeg hørte forleden et nytt i den endeløse rekken av intervjuer med Erik
Tandberg om framtidas "romsamfunn": han uttalte der til intervjueren som
gravalvorlig spurte om planene om et romhotell "med fantastisk utsikt",
vektløs ballet osv. at det ville skam nok bli en mulighet for de, som hadde
lommeboka noenlunde velfylt, og så fortsatte de ellers den interessante
samtalen om disse "fantastiske" perspektiver. Dette er kommunismens
hovedproblem: verden er full av folk som er grenseløst idiotiske,
småsinnete, selvglade, ondskapsfulle og villige til å gå over lik for å
oppnå sine fullstendig tåpelige og helt private drømmers mål. Som f.eks. å
oppleve det samme i rommet som de nå kan oppleve på Gran Canaria. De vil
såmenn nok også se på sine 57 TV-kanaler derute. Jeg ser ikke, hvordan det
kan være mulig å påstå med noen sannsynlighet at dette skal endres så
radikalt som nødvendig er selv over meget lang tid. Menneskeheten har
foreløpig eksistert i over titusen år uten at disse grunnleggende
egenskapene har vist noensomhelst tendens til avgjørende forandring. Alle
utopier har vist seg å forbli utopier, dystopiene har hatt fremgang. Marx
laget en teori om arbeiderklassen som kommunismens "Urheber", men denne
klassen er, som Georg Johannesen sier "gått i stå i Sinsenkrysset" og har
oppløst seg i et hav av egoistisk kranglende grupper som om nødvendig krever
"de andres" arbeidsplasser spart vekk for å redde sine egne.
>Det må bety at disse stengslene er "internalisert" i
>hver enkelt samfunnsborger, sånn at man ikke opplever det som tvang eller et
>betydelig savn når man avstår fra å forsyne seg mer enn de andre sjøl når
>alt er gratis og det ikke er formelle stengsler mot å gjøre dette. Med andre
>ord forutsetter altså kommunismen ikke bare veldig avansert produktivitet og
>teknologi, men også veldig "frivillig disiplinerte" mennesker!
>
>Nå er dette ikke noe uløselig problem, fordi historia og studiet av
>forskjellige menneskekulturer demonstrerer veldig tydelig at helt
>forskjellige normer for hva som er rimelig oppførsel kan eksistere i
>forskjellige kulturer, uten at menneskene i disse kulturene opplever det
>slik at disse normene er begrensinger som gjør at livet deres blir mindre
>rikt en det kunne ha vært. En oppførsel,
>hvor man ganske enkelt avstår fra å overkonsumere sjøl om det er
>fullt mulig og det ikke er samfunnsmessige stengsler mot det, er blitt
>vane på et så underbevisst nivå at man ikke opplever det som om
>man avstår fra noe man egentlig kunne ha lyst på.
Men problemet er jo at alle disse kulturene i dag er førkapitalistisk
historie! Kapitalismen har tatt knekken på dem alle. Ikke ett eneste
virkelig omfattende brudd med *kapitalismens* sentrale normer har vi ennå
opplevd i historien, det er bare ønskedrømmer fra vår side. De
"kommunistiske" revolusjonene har alle vært brudd med feudale og arkaiske
samfunn og har fungert som en murbrekker for kapitalismens innførelse også
der. Hvordan vi i praksis skal oppnå det brudd med det kapitalistiske
rikdoms/verdibegrep som dine visjoner forutsetter eller om det i det hele
tatt er mulig er det i dag ingen som aner. Konsumet, ikke religionen, er i
dag opium for folket i vår rike del av verden.
Vh. Karsten Johansen