Nok en fordreining av historia
Redaktøren har flere ganger skrevet at han ønsker å avslutte debattene om
hva som skjedde i forkant av det dramatiske redaktørskiftet i fjor. Men
siden han slipper til AKPs leder, Jorun Gulbrandsen, med en større artikkel
lørdag den 7. mars med en mildest talt sterk fordreining av historia, er
det dessverre nødvendig med enda en artikkel om fortida. Gulbrandsens skrev
at "Vårt ønske i 1997 var å styrke ledelsen av Klassekampen, noe som kunne
innebære et bytte av redaktør, på en rolig og vanlig måte. Det hadde vært
det beste for avisa og avisas venner. Det falt oss naturlig å legge en plan
for å få dette til. Vi beklager virkelig at det ikke lyktes oss."
Gulbrandsen gir med dette et inntrykk av at hun og resten av AKPs ledelse
forsøkte å til normale diskusjoner om hvordan Klassekampen skulle styrkes,
og eventuelt foreta et udramatisk redaktørskiftet. Det er ikke imidlertid
noe ganske annet som skjedde. La meg minne om følgende:
Jorun Gulbrandsen fremmet i april 1997 forslag på et sentralstyremøte i AKP
om å avsette undertegnede som styreleder og Paul Bjerke som redaktør.
Forslagene var ikke lagt fram før møtet, de var ikke diskutert i blant de
ansatte eller styret for Klassekampen eller av AKPs medlemmer blant disse.
Redaktøren var ikke snakket med om at det var forslag om å skifte han ut.
På AKPs landsmøte i mai 1997 ble det ikke lagt fram noen mistillit til
redaktøren eller fremmet forslag om å skifte han ut. Redaktøren ba
eksplisitt om at et slikt forslag ble fremmet dersom han ikke hadde AKPs
tillit som redaktør.
Styret i Klassekampen diskuterte ikke bytte av redaktør før AKPs ledelse
vedtok at det skulle skje. Det ble tvert i mot i mai 1997 forsikret fra
Jorun Gulbrandsen i styret om at det ikke var noen planer eller ønske fra
AKP om å skifte redaktør.
Verken AKPs medlemmer blant de ansatte i Klassekampen eller i styret, AKPs
medlemmer forøvrig, de andre ansatte i avisa eller medlemmene av styret
ble spurt om deres syn eller tatt med i noen diskusjoner før AKPs
arbeidsutvalg sommeren 1997 vedtok å avsette redaktøren.
AKPs ledelse har både offentlig og innad i AKP løyet om at den hadde fattet
vedtak på sommeren 1997 om å avsette redaktøren. Den har framstilt det som
om redaktøren i september 1997 nærmest presset AKP til å fatte et slikt
vedtak gjennom å få avklart om han hadde hovedaksjonærs tillit som
redaktør.
Et enstemmig styre i Klassekampen (med Jorun Gulbrandsens stemme) vedtok
høsten 1996 å sette i gang omfattende diskusjoner om både innhold og
økonomi for Klassekampen. Det var lagt en plan for diskusjoner,
oppsummeringer og hvordan vedtak skulle fattes. AKPs landsmøte i mai -97
fattet likeledes vedtak om diskusjoner fram til et ekstraordinært landsmøte
seint på høsten. Disse demokratiske prosessene avbrøt AKPs ledelse gjennom
sine handlinger.
AKPs inneste ledelse tok, etter min mening, i bruk de metodene den mente
var nødvendig for å kaste den forrige redaktøren og foreta de endringene
den ville ha i avisa. Demokrati og vanlig organisasjonspraksis både i AKP
og i Klassekampen ble satt til side for å oppnå det en ønsket. AKPs
øverste ledelse hadde kontrollen over 3/4 av aksjene i Klassekampen og
brukte den makta den hadde Målet helliger middelet, eller som en i AKPs
innerste ledelse sa mens det bølget som verst: "Det kan virke brutalt nå,
men om noen år vil folk takke oss for det vi gjorde." Det hadde vært mer
"reinhårig" om en hadde sagt dette åpent i stedet for å late som om en
forsøkte på en demokratisk behandling.
Aksel Nærstad