Hei Kai Bråthen!
Du virker å være i bedre humør nå. Det er bra. Det er ingen som vil deg noe
ondt her på KK-forum, internett er sivilisajon i høyeste potens, internett
er sivilisasjon med STÅKUK!
Jeg kunne gjerne ville kommentere ditt sterke forhold til rettigheter.
Rettigheter er vel og bra, men er de nok? Du har rett til ditt og du har
rett til datt, alt dette er legalistiske formasjoner uten videre substans,
man blir ikke åndelig mett av rettigheter akkurat, rettigheter gir ikke
livet mening.
Forut for rettigheter går mening. Livet er ett spill rundt mening, min
mening, din mening, samfunnets mening. Og mening har å gjøre med praksis.
Går man på Nordre Gravlund kl. 10.00 1. mai så mener man noe med det, da
mener man at kommunistene gjorde en viktig jobb under krigen. Blir man i
sengen så er det også en mening, da stiller man seg mer likegyldig.
Det er alt for mye slik likegyldighet i samfunnet idag, og det bunner ikke
i mangel på rettigheter, men i mangel på mening, i mangel på praksis. Man
går sjelden på politiske møter, ergo; man mener ingenting. Man stemmer bare
hvert 4. år, ergo; man støtter det bestående, hvis man ikke stemmer på NKP da.
Forsøk det ved neste valg, forsøk å bla deg frem til NKP-valgseddelen og ta
tak i den og putt den ned i konvolutten. Jeg gjorde det ved siste valg, og
da ble jeg av en eller annen grunn oppspilt, jeg fikk hjertebank, verden
begynte å svinge og sosialdemokratiet forsvant under føttene på meg, verden
og jeg ble kommunistsik der inne i valgboden og det overgikk enhver
narkorus. Helt gratis.
Rettigheter var naturligvis til grunn for at jeg kunne velge akkurat den
seddelen. På den annen side; hadde Norge vært ett diktatur, så hadde det
vært mulig å bryte med loven på hvert gatehjørne og få den samme
kommunistiske rusen mye oftere. Ikke for det, jeg får den ofte nok i det
Norge som er, jeg.
mening foran rettigheter
sigurd Lydersen