DEN PROVISORISK REGJERING
Kirienko som Kerenskijs etterfølger
I tre samfulle dager gikk jeg med en følelse av mørk tristhet, etter at
presidenten hadde proklamert navnet på den nye kabinettlederen. Jeg klarte
ikke å forstå hva denne følelsen kom av. Skal jeg være ærlig så fikk jeg
ikke med meg navnet på den nye: var det Kirienko eller Kirienskij? Og
plutselig gikk det opp for meg: Kerenskij! Alt passer sammen- vår nåværende
regjeringen er liksom i begynnelsen av 1917: a) i mars måned og b)
provisorisk. Den ledes av en direkte etterfølger av Aleksander Fjodorovich,
med et godt kamuflert slektskap og bare såvidt forandret etternavn. Og
veien er den samme- fra enkle ministere til provisoriske statsministre.
I min heltente hjerne tegner det seg skremmende bilder. Øvrigheten kan
ikke. Underklassen vil ikke. Ingen middelklasse. Trommevirvlene går for
nyrusserne. Franskmennene besøker oss- ententen tar form (nå, riktignok,
sammen med tyskerne). Zioganov er i utlandet- inntil han oppunder 10. april
har gjort utkast til apriltesene og stiger ombord i en pansret
jernbanevogn. Det blir ingen begravelse av de jordiske rester etter
tsarfamilien, de blir vel heller beskutt påny.
Samme vei for den nåværende tsaren, han sier fra seg makten (riktignok ikke
fra seg selv, men fra Viktor Stepanich). Den nedsatte rubelen blir snart
byttet om til "kirienkier". Miljukov (les: Evgenij Maksimovich) følger en
grusom linje, over det hele. Krigen med NATO har foregått i gud vet hvor
mange år, og som resultat har fienden allerede nesten okkupert Polen.
Armeen er i full oppløsning. Her og der flammer det opp Anpilov-opprør.
Kapitalistministerne er i krig med sosialistministerne med kompromitterende
materiale. Den grunnlovgivende forsamling balanserer hele tiden på grensen
av oppløsning. Hvem som tar over plassen til fyrst Lvov-Chernomyrdin er
uklart. Rot over hele linja.
Under disse betingelsene setter bolsjevikene fram mot januar igang med å ta
kontroll over banker, E-mail, Internet, og reise bruer og høyhus. Kan hende
ikke allerede til januar, men uansett setter de igang- det være seg i år
2000. Så den nye Kerenskij må foreta seg noe. Enten danne en permanent
regjering, eller bestille callgirls, elgkjøtt og taxi til trappen.
Titus Sovjetologov den 8ende
oversatt av Sigurd Lydrsen