Jeg vedlegger en artikkel fra dagens Klassekampen, 8. mars.,
foreløpig uten kommentar.
"Den venstreradikale diskusjonslista" som det refereres til
i hovedoppgaven, er KK-forum.
Trond Andresen
>MENN OG MUS PÅ INTERNETT
>
>En fersk hovedoppgave avliver myten om Internett som en fri debattarena
>der kultur, sosial status og kjønn ikke teller.
>Men ulike grupper skaper sine egne idealer for hva som er god nettkultur.
>Det skjer også når den norske venstresida går på nettet.
>
>Av LINE SCHOU
>
>Janne Bromseth har i oppgaven «Internett
> krigsarena eller Kardemomme by»
>tatt for seg to norske epostbaserte diskusjonslister,
>en for allmenleger og samfunnsmedisinere
>og en for diskusjon av
>venstreradikal politikk. Hun ville blant
>annet finne ut hvorfor det var så få aktive
>kvinner på diskusjonslistene. Oppgaven
>er skrevet ved Institutt for anvendt
>språkvitenskap Norges teknisknaturvitenskapelige
>universitet i Trondheim.
> Begge listene fungerer slik at et ganske
>lite antall mennesker deltar mye,
>mens en større gruppe deltar av og til.
>Noen bare mottar innlegg uten å delta
>selv. På begge listene var det både færre
>kvinner blant de påmeldte og i snitt færre
>innlegg fra de kvinnene som var der, forteller
>Bromseth.
>På den venstreradikale lista var 15
>prosent av de påmeldte kvinner. 10 prosent
>av de aktive deltakerne var kvinner,
>men de skrev bare 5 prosent av innleggene.
>Det var for to år siden. I perioden fra
>desember 1999 til februar 2000 var antallet
>innlegg fra kvinnelige deltakere
>nede i 2,3 prosent. På legelista hadde utviklingen
>gått motsatt vei, der økte antallet
>innlegg fra kvinner fra 6,3 prosent til
>9 prosent.
>Kollegiale leger
>Bromseth fant ut at de to diskusjonslistene
>hadde svært forskjellig debattkultur,
>selv om begge var dominert av menn.
> På legelista var saklighet og høflighet
>viktig. Personangrep ble ikke tolerert
>i det hele tatt. Denne lista kan sies å være
>preget av det norske likhetsidealet og en
>kollegial felles identitet. Den venstreradikale
>lista er derimot veldig preget av
>nordamerikanske idealer for diskusjon
>på nettet, mener Bromseth.
>Amerikanerne var de første til å ta Internett
>i bruk, og har lagt mange av premissene
>for hva det nye mediet skal være
>og hvordan det skal brukes. Ideen om
>fullstendig ytringsfrihet er sentral. Det
>skal være lov å si hva som helst på nettet,
>idealet er et ukontrollert anarki der det
>ikke tas noen hensyn.
> Det er jo litt pussig at et venstreradikalt
>forum er så sterkt preget av ideologi
>som går ut på at bare de sterkeste overlever,
>sosialismen bygger jo nettopp på
>mer kollektivistiske idealer, sier Bromseth.
>Kampvilje
>Den viktigste grunnen til at de to diskusjonslistene
>er så forskjellige, er likevel
>de to gruppenes egne debatttradisjoner
>og verdier. Når leger og sosialister kommuniserer
>på Internett, tar de med seg
>sine vanlige normer for samhandling og
>lager egne delkulturer. Mediet som brukes,
>elektroniske epostlister, preger naturligvis
>også formen, men brukernes
>kultur er viktigst, konkluderer Bromseth.
>Analysen viser at den radikale lista er
>preget av den revolusjonære venstresidas
>tradisjonelle verdier og debattform. Diskusjonsstilen
>er polemisk og utfordren
>de, diskusjonen er en kamp det gjelder å
>vinne. Tekstanalysen viser at de fleste av
>deltagerne posisjonerer seg i en kunnskapsmessig
>belærende posisjon. Teoretisk
>kunnskap står høyt i kurs, mens erfaringsbasert
>kunnskap ikke vurderes
>som like viktig.
> Konstruksjonen av maskulinitet i
>dette forumet er interessant. Her er det
>den tradisjonelle arbeiderklassemannen
>som er idealet. Det er den sterke og tøffe
>mann med kampvilje, ureddhet og selvsikkerhet,
>han som aldri tviler, sier
>Bromseth.
>Skjøre jenter
>I motsetning til på legelista er det imidlertid
>ikke enighet om debattpremissene i det
>radikale forumet. Metadebatter om form
>og stil er vanlig, og premissene for diskusjonen
>blir ofte utfordret. Utfordrerne er
>først og fremst kvinner og yngre menn.
> Stildebattene regnes som en jentegreie.
>Dette er et tema som nedvurderes
>og forbindes med svakhet. De som klager
>på stilen blir oppfattet som skjøre og
>tandre. Responsen de får er ofte latterliggjøring
>og ironisering. Kritikerne forbindes
>med tradisjonelle negative kvinnelige
>stereotyper, de er feige, kunnskapsløse
>og svake. Mennene som deltar i stildebattene
>har en vanskelig balansejobb å
>utføre, de risikerer å få et negativt feminint
>stempel, mener Bromseth.
>Det gir seg for eksempel utslag i at
>mennene som klager på stilen på forumet
>gjerne selv har den aggressive stilen i det
>samme innlegget. De benytter seg av
>personangrep og har en like «maskulin»
>stil som dem anklagen er myntet på.
>Samtidig som de kritiserer den rådende
>stilen på forumet, lever mennene opp til
>de idealene for maskulinitet som er konstruert
>der. De fleste av kvinnene som
>deltar i stildebatten viser derimot en stor
>grad av saklighet, som for å vise i praksis
>at det går an å gjøre ting annerledes.
>Teknologimyter
>Bromseth mener den venstreradikale lista
>bærer preg av situasjonen på venstresida
>generelt, der kvinnebevegelsen og
>ungdommene i lengre tid har utfordret
>de debattidealene og verdiene som har
>vært rådende. Idealene er i endring, men
>de tradisjonelle verdiene har hittil hatt
>hegemoni i dette elektroniske forumet.
>Begge listene viser at tradisjonelle konstruksjoner
>av maskulinitet er i endring. På
>legelista er idealet om legen som en uselvisk
>hjelper mest framtredende. Dette idealet
>har kvaliteter som tradisjonelt er blitt
>regnet som kvinnelige. Den «myke mannen»
>og mannen som omsorgsperson
>kommer tydelig til uttrykk her. Likevel fins
>også noen stereotypisk maskuline trekk,
>som å framstille seg selv som allviter. Legene
>har et videre spekter, og konstruerer
>sin maskulinitet på en mer sammensatt
>måte enn det venstresidas menn gjør.
>Ifølge oppgaven er allmenmedisin et
>av de feltene som har lavest status og
>høyest kvinneandel i medisinen. Den står
>i motsetning til for eksempel kirurgi og
>spesialisering på dramatiske sjukdommer
>som hjerte og karsjukdommer. I
>denne gruppa er idealet om legen som
>hersker over liv og død, en person med
>makt, mer framtredende. Det er mulig
>legene på lista konstruerer sin identitet
>på en måte som inneholder mange tradisjonelle
>feminine sider, fordi allmenlegene
>som gruppe har en slik rolle.
>Nettet ikke annerledes
>Bromseth mener teorien om at kvinner
>foretrekker kommunikasjon basert på
>samarbeid og likhet framfor konfrontasjon
>stemmer godt med funnene. Den
>saklige og samarbeidsorienterte legelista
>får en økende andel kvinnelige debattanter
>i perioden, mens den venstreradikale
>lista stadig får en lavere kvinneandel.
>Nettet er altså et sted der kultur, kjønn
>og sosiale kategorier spiller noen rolle.
>Kommunikasjon på nettet blir hovedsakelig
>utformet slik menneskelig kommunikasjon
>blir i andre fora. Selv om deltakerne
>ikke ser hverandre eller hører hverandres
>stemmer, blir sosiale posisjoner
>og verdier skapt gjennom språket.
> Forskning viser at kvinner har lettere
>for å delta dersom diskusjonen styres,
>om det slås ned på personangrep og dårlig
>stil. Det gjelder også på nettet. Kvitter
>vi oss med teknologimyter og tar konsekvensen
>av det, burde det ligge til rette
>for å øke kvinnelig deltakelse også i elektroniske
>medier, mener Bromseth.
> Det er en myte at spesielle tekniske
>egenskaper ved Internett som medium gjør
>at kommunikasjonsformen må være ukontrollert
>og anarkistisk. Det er gruppenes
>samhandlingskultur fra før som bestemmer
>hvordan de kommuniserer. Internett
>er slik sett ikke noe vesentlig forskjellig fra
>telefonen eller andre medier, avslutter hun.
>Oppgaven vil bli lagt ut på
>http://www.hf.ntnu.no/itk, rundt 1. april.
>Bromseth håper den også vil føre til diskusjon
>om debattstilen på venstresida generelt.
> Det er jo litt pussig at et venstreradikalt
>debattforum er så sterkt preget av ideologi
>som går ut på at bare de sterkeste overlever,
>sier Janne Bromseth
This archive was generated by hypermail 2b29 : Wed Mar 15 2000 - 12:52:29 MET