Svar til Per Mathisens kommentar:
Først: Fint at du har tatt deg tid til å gi en mer konkret kommentar (den
første var ikke til å bli særlig klok av). Jeg tar gjerne imot
ytterligere tilbakemeldinger.
Så til det Mathisen tar opp:
1. Det er riktig at heftet ikke begrenser 'marxismen' til Marx alene. Og
hvorfor skulle det det? Marx er utgangspunktet, men ikke endepunktet. En
presentasjon av marxismen preges uunngåelig av forfatterens tolkning, og
det er begrenset hva man kan underbygge i en 40 siders
populærframstilling. Om heftets oppfatning, av hva marxismen er og bør
være, er så "unik" gjenstår å se.
2. Mathisen bruker en stråmannsargumentasjon når du skal henge ut heftets
oppfatning av 'materialisme'. Hvor i heftet begrenses materie til bare å
omfatte fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper? Mathisen fortier
samtidig hva heftet sier om sosiale og kulturelle grenser, om betydningen
av praksis, om hvordan arbeidet produserer mennesket osv.
3. Mathisen griper tak i hvordan heftet tar opp betydningen av
menneskenes evne til å ordne sanseinntrykk, og knytter dette til Marx'
kritikk av rent anskuende filosofi, for så å konkludere med at heftets
materialisme er mekanisk. La oss foreløpig kalle dette en kortslutning.
Mathisen får forklare oss hvordan vi kan se bort fra menneskehjernens
funksjoner i tilknytning til at "mennesket danner seg selv gjennom sin
sosiale praksis", hvis det er det han mener (han stiller det opp som en
motsetning). Ingen steder i heftet argumenteres det for at mennesket er
et isolert atom eller et ubeskrevet blad.
4. Dialektikk. Heftet påstår ingensteder at Marx har "klart å avdekke
universets bevegelseslover", eller noe i likhet med det. Det var ikke
hans prosjekt. Heftet tar først og fremst utgangspunkt i materiens enhet
(inkludert diverse nivåer/relasjonsplan, fra de fysiske og kjemiske,
biologiske, til de historiske/økonomiske/sosiale/kulturelle, mentale
osv.), refererer formuleringer som kan fungere som veivisere for tanken,
der også eksemplene er gitt med forbehold. Feltet åpnes for diskusjon,
det avsluttes ikke - som om dialektikken skulle være nedfelt i for tiden
ubestridte naturlover. Mathisens alternativ er å avfeie diskusjonen først
som sist.
Heftet legges i disse dager ut på Røde Fanes hjemmesider. Interesserte
kan se selv.
-- Vennlig hilsen Jon Egil Brekke (seksjonsleder Avtale/EDB)email: j.e.brekke@notam.uio.no - fon: +47 22838350 - fax: +47 22831610