Marxistisk filosofi

Ronny_Selbæk Myhre (ronnym@alfa.avh.unit.no)
Wed, 09 Oct 1996 09:43:19 +0100

Angående pamfletten om marxistisk filosofi. Vedlegg i Røde Fane nr2 96

Jeg har lest Brekkes (JEB) svar til Per Inge Mathisens (PIM) noe mangelfulle
kritikk av pamfletten marxistisk filosofi. Jeg ønsker å komme med noen
ytterligere kommentarer på heftet som et tilegg til PIMs kritikk.

Først noen ord om filosofi. Filosofi er vanskelig. Som Marx sier så finnes
det ingen kongevei til vitenskapen (vitenskap i vid betydning av ordet). Det
trengs år med lesing og tenkning for bare å få et overblikk over feltet.
Marxistisk filosofi er ytterliger komplisert pågrunn av marxismens røtter i
Hegels dialektiske tenkning. Med andre ord det kreves nøye studier ikke bare
av Marx, men også av Hegel, Kant og Fichte for å få et overblikk over
marxistisk filosofi.

Denne pamfletten (marxistisk filosofi) er ikke bare misvisende med hensyn
til at den er banal forenklende men det er også direkte latterlige feil i den.

Jeg har et spørsmål til forfatteren: Når du skriver en pamflett i
"marxistisk" filosofi, hva slags kilder bruker du? Marx? Lenin? Stalin? Mao?
Lukacs? Adorno?

Først til begrepsparet materialisme/idealisme.
I vulgærfremstillinger blir gjerne materialisme fremstilt som doktrinen som
forteller at alt som strengt tatt eksisterer er materielle objekter i
bevegelse (atomer). Disse objektene er fysiske. Doktrinen sier også (i
vulgærform) at disse objektene kan sanses (dvs. de er empiriske) og vi
forstår deres væren gjennom kausale lover. Disse objektenes væremåte
gjennetegnes altså ved at de er fysiske, de er altid i bevegelse og de er
sanselige.
Med andre ord: Denne type materialisme er reduksjonistisk, (alt kan
reduseres til sistebegrunnelser), den er positivistisk (vi forstår tingenes
væren gjennom kausale lover), den er naturalistisk (alt er natur, i siste
instans fysiske objekter), den er objektivistisk (vi kan ha objektiv
kunnskap om disse objektene, problemer med viten er av metodologisk art), og
den er empiristisk (vi erkjenner disse objektene gjennom sansene, den
vitenskapelige metode er empiristisk).

Idealisme blir fremstilt som religiøs metfysikk. En idealist er en som tror
at det finnes evige ideer utenfor og uavhengig av mennesket, idealisten tror
også at ideene er "kraften" som driver historia fremover.

Her har vi å gjøre med en reducto-ad-absurdum slutning. Man reduserer det
ene synet (idealismen) til religiøs metafysikk mens materialismen blir
presentert som "common-sense" filosofien.

Etter det jeg kan se så faller pamfletten i denne fellen. Det er også
åpenbart at Brekkes kilder er i beste fall Engels egne verker Anti-Düring og
Dialektik der Natur. Men utifra fremstillingsformen (begrepsbruk etc) så er
jeg fristet til å tro at kildene egentlig er Mao, Stalin, Lysenko og Sjadanov.

I Brekkes fremstilling blir materialismen presantert som ovenfor (om en i
noe uryddig form). Dette er et klassisk eksempel på det vi kan kalle
vulgær-materialisme. Den britiske filosofen Hobbes har et liknende syn på
materialismen.

Leser vi Marx så ser en snart at denne type materialisme er av hans
hovedskyteskiver. Ideologikritikken bl.a. kan leses som en implisitt kritikk
av den metafysiske materialismen. I Teser om Feuerbach, og Den Tyske
Ideologi så konstruerer Marx en filosofisk antropologi som retter seg mot
den metafysiske materialismen.

Et av hovedpoengene hans er at materialismen bare er i stand til å gripe
menneskets passive side ikke den aktive side. Materialismen er nødvendigvis
detasjert og passiv. Materialismen er anskuende.
Samtidig så kritiserer han idealismen fordi idealismen ikke er i stand til å
gripe menneskets konkrete væren kun dets abstrakte subjektsform.
Det er med andre ord mer riktig å si at i Marxs tenknins så finner man en
filosofisk posisjon som overskrider materialismen og idealismen, men som
forener dem i en dialektisk enhet.

Marxs tenkning er i stand til å se betydningen av det menneskeliges subjekts
konstituering av verden, eller kategorien Praxis som konstituerende for en
emansipatorisk filosofi.

Skal en skrive en pamflett om marxistisk filosofi så må en forlange at
forfatteren setter seg inn i stoffet på forhånd og ikke presentere
stalinistisk oppgulp som marxistisk filosofi

Hilsen Ronny Selbæk Myhre