I et innlegg i KK skriver Magnus Marsdal blant annet:
>Etter Wenche With sin kronikk om porno har det vorte eit ordskifte om
>ordskiftet, og lite om standpunkt andsynes pornografi. Slikt kan somme tider
>vera nyttig, andre gongar berre avsporing. Sjølv er eg heilt samd i at nokre
>av utrykka til With, av typen "dei har hovudet i livmora på jakt etter sitt
>eige G-punkt" er eit stykke frå god tone, men eg meiner likevel at dei
>ganske klårt utrykker innhaldet: With meiner motdebattantane tek feil
>standpunkt i pornodebatten, av di dei for mykje opptekne av eigne seksuelle
>behov og for lite av kvinneundertrykkinga og ofra som fylgjer med "genren"
>porno. Dette trur eg for øvrig With har ganske rett i, etter å ha lese både
>Ingrid Brekke og Wenke Mühleisen sine bidrag.
Etter min mening er ikke bare noen av uttrykkene til With et stykke fra god
tone. De er helt uakseptable i en debatt, ikke bare på venstresida. De gir
uttrykk for et syn på politiske motstandere som etter min mening er stikk i
strid med marxismens humanistiske grunnlag. Slike uttrykk utrykker nettopp
ikke at With mener at de tar feil. Slike uttrykk vise utelukkende Withs dype
forakt for sine politiske motstandere og motivene bak deres standpunkter.
Slike uttrykk er utelukkende negative personkarakteristikker uten noen som
helst sakelig innhold. En slik manglende respekt for andre mennesker kan i
visse historiske situasjoner føre til at det begås uhyggelige overgrep mot
meningsmotstandere. Det har historien lært oss. Heldigvis er vi ikke i en
slik situasjon i dagens Norge.
Men nesten viktigere enn drittslenginga til WW er argumentasjonen til WW og
Magnus. Brekke og Mühleisen har sitt syn på pornografi fordi de er "for
mykje opptekne av eigne seksuelle behov og for lite av kvinneundertrykkinga
og ofra som fylgjer med "genren" porno." Dette er en helt uholdbar form for
argumentasjon. Vi er alle sammen opptatt av våre egne seksuelle behov. Det
er overhodet ingen sammenheng mellom dette og hvilken strategi en har for å
bekjempe pornografi og seksuelle overgrep. La oss tenke oss at WW og Rød
Ungdom gjorde et linjeskift. Det skjer i de beste partier - det har også
historien lært oss. Skulle vi da konkludere med at WW og MM nå hadde blitt
mest opptatte av sine egne seksuelle behov og gitt faen i
kvinneundertrykkinga? Dette til tross for at WW og MM sikkert ville begrunne
sin nye linje nettopp utifra å føre en mest mulig effektiv kamp mot
pornografi og kvinneundertrykking. Med en slik debattstil og argumentasjon
kommer venstresida ingen vei. Det blir nesten umulig å endre standpunkt,
umulg å lære underveis. At en slik debattstil er utbredt, at f.eks Janne
Kjellberg også går for langt, forandrer ikke dette. Kommunister burde
nettopp utmerke seg ved en skikkelig debattstil. (Lenins "Renegaten Kautsky"
er et lavmål, ikke noe ideal, "Den store polemikken" er et skrekkeksempel,
et rent bedrag).
MM forsvarer WW på et annet punkt også: "Sjølvsagt
hevdar ho ikkje at Ingrid Brekke har teke standpunkt for pornobaronane! Eg
forstår det slik at With ikkje skriv om det subjektive standpunktet til
motstandarane, men om kva funksjon standpunkta deira andsynes til dømes
"snill" porno vil ha i pornokampen, uavhengig av intensjonane Mühleisen&Co
måtte ha. Det er heilt legitimt og ofte naudsynt å argumentera på eit slikt
nivå, dersom vi ikkje ynskjer ein reint sinnelagsetisk "rutinekontroll" av
eit ordskifte, kor alle melder at "jau då, eg er veldig mot
kvinneundertrykkjing"."
Men kjære deg Magnus. Brekke&Co kunne sjølsagt bruke akkurat det samme
argumentet mot deg og WW: Den seksual-fiendtlige linja og uakseptable
debattstilen, tjener pornobaronene. MM og WW splitter den breie fronten mot
den virkelig grove pornoen, som er produsert på kriminell måte, ved å gå til
felts mot Cupido. De splitter fronten ved en debattstil som skremmer vekk
folk som er sympatiske til deres standpukt, svekker kampen og tjener
følgelig pornobaronene. Våre feilaktige linjer vil nesten per definisjon
tjene motstanderen, men dette gjelder begge parter, så et slikt argument er
helt ubrukelig på venstresida. Det gjør bare skade. Det fører bare til at
folk blir redde for å kommme med sine synspunkter, med innvendinger og
motforestillinger. Det fører ofte til at sjøl om hovedlinja er riktig, blir
ikke overdrivelser og svakheter kritisert og korrigert fordi ingen vil
stikke hodet fram etter at kamerater av MM og WW sitt polemiske kaliber
hadde fastlagt hva som var den riktige linja. Dette er ikke snakk om noen
sinnelagsetisk rutinekontroll, men å ha som utgangspunkt at årsaken til at
vi er uenige *ikke* er forskjellige motiver, men ulik vurdering av hva som
virkelig er effektivt i kampen mot pornobaronene. Hva som leder fram til
seksuell frigjøring.
Jeg vil også gjøre WW og MM oppmerksom på at nettopp ved å bruke dette "mest
opptatt av eget seksual-liv" argumentet nettopp bekrefter motstanderenes
påstand om at det er en seksual-fiendtlig undertone i WWs innlegg. Noe også
Magnus bekrefter lengre nede i innlegget at "WW tek standpunktet mot porno og
kvinneundertrykkjing så alvorleg at ho faktisk ikkje kosar seg med Cupido,
Playboy, Lek eller andre "snille" blad". WW og Magnus: Er dette målet vårt?
At vi ikke skal bli opphisset av bilder og noveller av den typen vi finner i
Cupido? (Et blad som etter min mening er i en annen klasse en Lek og
Playboy. Cupido er langt fra idealet, men det er en annen debatt.) Mer
generelt: At vi ikke skal bruke tekster, bilder, filmer som en del av vårt
seksualliv. Dette tror jeg er en kamp som er tapt i utgangspunktet. Skal
målet på om vi tar vår egen motstand mot kommersialliseringen av idretten
være at vi ikke lar oss begeistre av fine prestasjoner? Denne typen logikk
tror jeg er farlig. Magnus har i andre sammenhenger helt riktig påpekt at
venstresida ikke må overlate kampen for nasjonal sjølråderett, kampen om de
progressive nasjonale tradisjonene til den ekstreme høyresida. Jeg tror det
kunne være lærerikt å tenke på samme måte når det gjelder seksuell
frigjøring. Hvordan skal vi unngå at pornobaronene, at H&M, muligens også
Cupido forkvakler og ødelegger vårt seksual-liv, ødelgger de intime
forholdene mellom mennesker. Alle forsøk på å kjempe mot seksual-driften har
vist seg å føre til dobbeltmoral av verste sort. Seksualdriften er veldig
sterk. Men rammene for hvordan vi lever ut vår seksualdrift er en politisk
kamp, eller "sosialt konstruert" som det nå heter i klassens avis.
Istedenfor å kjempe mot Cupido burde Rød Ungdom kanksje lage et
seksualpolitisk magasin. Mot Dag lagde "Hefter for seksuell opplysning". Jeg
tror at et burde studere erfaringene med Mot Dags hefter, med Cupido, den
russiske og tyske SexPol bevegelsen. Ikke for å klone men for å lære.
Opplagstallene til Cupido og Lek taler sitt tydelige språk. Det å skjelle ut
motstanderes seksualliv bringer oss iallefall ikke framover. Er MM, WW og
Rød Ungdom enige i det? Hva med en sjølkritikk fra WW på vegne av Rød Ungdom?
Rød Ungdom kommer aldri til å bli noe stort, eller ållreit hvis
>
>Svara With har fått (Steffen Borge, Janne Kjellberg m fl) gjev uttrykk for
>at With driv ei forferdeleg sjikanering og stigmatisering av motstandarane,
>og driv forfylgjing av folk som har "en åpen og bevisst holdning til
>kvinnelig seksualitet". Det heftar liksom noko veldig "fundamentalistisk,
>70-talet, tilbakelagt stadium, utan respekt for andre" ved With sitt innlegg
>får ein inntrykk av. Eg meiner dette er å snu verda på hovudet.
>Høgreliberalistane i Kvinner for Porno får då meir enn nok velvillig
>spalteplass i storavisene, på same vis som Linda Lek Johansen.
>
>Dei som er stigmatiserte i pornodebatten er dei snerpete, puritanistiske
>fundamentalistane som kjempar mot porno, eller "jamrekoret i Kvinnegruppa
>Ottar og likesinnede i Kristelig Folkeparti", som Wenke Mühleisen uttrykte
>det i intervjuet som starta dette ordskiftet i si tid. Kjellberg skriv: "Ja,
>mellom linjene til de eksalterte utbruddene får man inntrykk av at det i det
>hele tatt er moralsk suspekt å bli kåt..." Her "profitterer" Kjellberg på
>den stigmatiseringa av pornomotstandarane som dei reaksjonære liberalistane
>og pornoindustrien alltid har dreve; dei er humørlause snerper som er mot
>sex. Påstanden om at vi hatar og undertrykjer seksualitet er altså ikkje
>noko nytt for oss som nektar å vurdera porno som "genre" på line med
>kriminalromanar (Mühleisen), det litt uvante er at folk som er løna av
>Klassekampen no syng med i "seksualitetens frigjeingskor".
>
>Eg vil gjerne at Kjellberg forklårer ein ting: Ho hevdar at "With gjør seg
>til talskvinne for en martyraktig dydighet som rir først i korstoget mot
>verdens synd og skam". Eg undrar meg over ordet "martyraktig". Å vera martyr
>må jo her tyda å ofra noko viktig. Kva er det som gjer With til
>"martyraktig"? Ho har så vidt eg kan lesa ikkje hevda at ein skal gje avkall
>på sex eller kåtskap, ikkje ein gong onani seier ho noko mot. Kva er då
>"offeret" hennar? Er det at With tek standpunktet mot porno og
>kvinneundertrykkjing så alvorleg at ho faktisk ikkje kosar seg med Cupido,
>Playboy, Lek eller andre "snille" blad (som Ingrid Brekke kalte dei i KK 6.
>Mai)? Er det dette som er det martyraktige, at With ikkje seier "den
>kritiske posisjonen er en selvfølge for oss opplyste kvinner" med den eine
>tunga og så "pornografi er ikke virkelighet, på samme måte som en
>kriminalroman ikke er det" (to sitat frå Mühleisen)med den andre? Er det eit
>"politisk overkorrekt" offer av With å ikkje meina at det viktigaste no er
>at kvinnfolk òg byrjar laga porno? I så fall trur eg vi treng fleire
>martyrar og færre "kritiske opplyste kvinner".
>
>Til slutt ein kommentar til Steffen Borge, som hadde eit ganske vellukka
>slakt av With sine retoriske overslag, i ein kronikk 27. August. Borge
>meiner at With drit seg loddrett ut når ho hevdar at Brekke, Mühleisen,
>Feminists Against Censorship m fl er "nyttige hjelparar" for
>pornoindustrien. Borge meiner at With bør skjøna at motstandarane ikkje
>forfektar ein så absurd posisjon som forsvar av undertrykkjinga i
>pornoindustrien. Her meiner eg Borge har mistyda teksten til With. Sjølvsagt
>hevdar ho ikkje at Ingrid Brekke har teke standpunkt for pornobaronane! Eg
>forstår det slik at With ikkje skriv om det subjektive standpunktet til
>motstandarane, men om kva funksjon standpunkta deira andsynes til dømes
>"snill" porno vil ha i pornokampen, uavhengig av intensjonane Mühleisen&Co
>måtte ha. Det er heilt legitimt og ofte naudsynt å argumentera på eit slikt
>nivå, dersom vi ikkje ynskjer ein reint sinnelagsetisk "rutinekontroll" av
>eit ordskifte, kor alle melder at "jau då, eg er veldig mot
>kvinneundertrykkjing". Eller at "opplyste og kritiske kvinner og feminister
>er selvfølgelig mot pornoindustrien", som Ingrid Brekke sa det. Eit
>ordskifte kor det er "en selvfølge" at alle står på rett side, så lenge dei
>er opplyste, kritiske og dessutan kvinner, er berre egna til å skjula dei
>røynlege motsetnadane. At motsetnadane blir skjult vil berre dei som har
>kulturelt hegemoni i dag vera tente med, og det er patriarkatet,
>reklamebransjen og pornobaronane som har hegemoniet i spørsmålet om kva sex
>er for noko.
>
>
>MAGNUS ENGEN MARSDAL
>
>
>
>