Re: Furet, kommunismen og KK

Anders Ekeland (andersek@sn.no)
Fri, 30 Aug 1996 10:34:27 +0200 (MET DST)

Til Einar:
>I debatten om Furet-artikkelen i KK 21/8 bør vi skille mellom form og
innhold .

>Når det gjelder innholdet i Furet's essay, er jeg ganske uenig i tolkningene
>til Steigan og Anders Ekeland. Til Anders: du påpeker en lang rad av "feil
>med Francois Furet" (24 aug). Imidlertid synes jeg du ikke griper helheten
>hos Furet. Essayet består av to deler: Den første påpeker kontinuiteten fra
>Stalin til Mao og Castro. Selv om han gir "arvefølgens logikk" en noe
>snurrig og stor betydning, så har han da noe å fare med her?

Det å påpeke denne kontinuiteten er å slå inn fullstendig åpne dører - på en
helt umaterialistisk måte - i en form som må få folk til å få avsmak fra
hele debatten.

Selv AKPs prinsipprogram fra 1990 sier jo at sosialismen i Sovjet gikk tapt
på 30-tallet. Men det finnes nok noen "kontrarevolusjon i 56" personer igjen
i AKP, eller hur Pål S? Jeg er helt overbevist om disse folka bare blir
bestyrket i sin oppfatning om at anti-stalinisme er noe tåkete pissprat når
de leser dette.

Hvis KKs hensikt var å overbevise 56'erne, har de virkelig bomma. Da ville
utdrag fra Treppers bok, fra Buber-Neuman's "Fange hos Hitler og Stalin",
eller Kai Molktes bok "Mordet på Komintern" være mye mer effektive. Og ti
ganger mer underholdende å lese - også for oss andre.

>Likevel synes jeg hans konklusjon har noe for seg - en slags anti-marxists
>dialektiske tese om samfunnsoverskridelse:
>"Ved sin blotte eksistens frembringer demokratiet et behov for en verden
>etter borgerskapet og kapitalen, en verden hvor et virkelig felleskap vil
>kunne utfolde seg (..). Men sovjetverdenens endelikt rører overhodet ikke
>ved det demokratiske kravet om et annet samfunn".
>Med andre ord: Furet utfordrer oss i å finne et annet revolusjonært
>alternativ enn det "marxistisk-leninistiske" (stalinistisk kommunisme
>o.s.v.). Er dette så galt?

Jeg er enig at med en stor porson med velvilje kan en se noe OK i dette. Men
hva slags tåkeprate er det:

"Ved sin blotte eksistens Æ????Å frambringer demokratiet Æer det CIA,
senking av Greenpeace skip, Overvåkingstjenestene ???Å behov for en verden
etter borgerskapet og kapitalen hvor et virkelig felleskap kan utfolde seg
Æer dette sosialisme, kommunisme - men den er jo erklært død "i alle sine
varianter, ja selve ambisjonen om å virkeligjøre den på en mer menneskelig
måte... osv. osv.Å.

"Men sovjetverdenens Æhva er en sovjetverden ???Å endelikt rører overhodet
ikke ved det demokratiske krevet om et annet samfunn" ÆMen vil ikke et annet
samfunn, være et revolusjonært krav, i allefall i den grad en skal oppheve
den private eiendomrettenÅ.

Med andre ord: Furet utfordrer oss i å finne et annet revolusjonært Ænei -
Furet bruker konsekvent demokratisk - i en fullstendig ahistorisk betydningÅ
alternativ enn det "marxist-leninistiske" (stalinistisk kommunisme).Er dette
så galt?"

Det er sjølsagt helt riktig å utmeisle et alternativ til stalinismen som har
dominert venstresida fullstendig, og hvis senskader vi langt fra er ferdig
med (maoismen). Men kommer Furet med noen slik utfordring. Nei!! Furet
skriver at: "Det som dør foran øynene våre sammen med Gorbatsjovs
Sovjetunionen, omfatter **alle** utgaver av kommunismen, fra
Oktoberrevolusjonens prinsipper ...

Er ikke dette helt feil Einar? Har ikke AMG nettopp ment at Stalin var disse
prinsippenes negasjon, har vi ikke altid ment at det var viktig å kritisere
de autoritære trekkene ved bolsjevikenes politikk, nettopp for å redde den
sunne kjerna?

La meg komme med et langt sitat fra Rosa Luxemburg, konklusjonen fra hennes
"Den russiske revolusjon":

"Det det gjelder er i bolsjevikenes politikk å skjene det vesentlige fra det
uvesentlige, selve kjernen fra det tilfeldige. I denne siste periode, hvor
vi står foran avgjørende sluttkamper i hele verden, var og er sosialismens
viktitgste problem rett og slett tidens brennende spørsmål: ikke dette eller
hint detaljspørsmål, men: proletariatets aksjonsevne, massenenes
handlekraft, sosialismens vilje til makt. I denne henseende var Lenin og
Trotskij og deres venner de første som viste verdensproletariatet et
eksempel, de er hittil fortsatt de eneste som kan si det samme som Hutten:
Jeg har våget det!. Dette er det vesentlige og blivende i bolsjevikenes
politikk. Sett på den måten, forblir det deres udødelige historiske
fortjeneste å ha gått i spissen for det internasjonale proletariatet ved å
erobre den politiske makt og stille virkeliggjøringen av sosialismen opp som
et praktisk problem, å ha drevet oppgjøret mellom kapital og arbeid i hele
verden kraftig framover. I Russland kunne spørsmålet bare stilles. Det kunne
ikke løses. Og i *denne* forstand hører fremtiden overalt "bolsjevismen" til."

********************
Tenk at KK trykker Furet, de har aldri trykt Luxemburg. Mitt sitate er fra
et utdrag av Luxemburgs artikkel som ble trykt i Rød Front i 1995 - KK kunne
fått det på diskett. Furet eller Luxemburg - det sier bare alt om hvilken
tradisjon man vil framheve - de depressive intelektuelles eller de brennende
engasjerte, kjempende intelektuelle som Rosa L, Leopol Trepper,
Buber-Neuman, Serge, Miasnikov, Batailsky.