1) Det er ikke Furet isolert som er problemet. Saken er at KK i lengre tid
har hatt en Morgenblads profil på kulturstoffet sitt. Trond Andresen har
påpekt det i forbindelse med Kristeva, Magnus Marsdal har påpekt det i et
annet innlegg i kk-forum, gjenngitt nedenfor.
2) Til Einar B: Det er klart at Furet sier - det himmelropende opplagte - at
Krustsjov og Stalin er samme ulla. Et problem sjølsagt for Pål S og AKP
reint innholdsmessig. AKP deltar jo fortsatt på kongresser med restene av
Moskvapartier og maoistgrupper som vil samle seg rundt "kontrarevolusjon i
1956, alt bra i Kina under Mao". Men du kan ikke utfordre dette med den
depressive tåketalen til Furet.
3) Til Peder: Jeg tviler sterkt på at denne boka blir noe referansepunkt,
den holder ikke mål til det. Men uansett er det som Magnus skriver nedenfor
- en grandios forskjell på en dagsavis og et tidskrift. Men det jeg er
overbevist at Furet ikke ville komme inn i noen av de
marxistiske/revolusjonære tidskriftene. Det er rett og slett altfor
teoretisk svakt til det.
Derfor: Det vi må ta opp i denne sammenheng er at denne typen stoff, Furet,
Kristeva, Hølderlin mm. er i ferd med å ødelegge KK som en
radikal/revolusjonær og folkelig avis. Vi skal ha 20.000 lesere, ikke 10. Vi
skal nå ut til arbeidere, gymnasiaster, forskere, bønder og soldater -
seriøse folk.
Et lite eksempel:
"Både de fleste modellene magien ÆKomintern-tradisjonenÅ påberoper seg og de
motstriedende polititkse retningne den dekker over, gir imidlertid uttrykk
for sovjet-inkarnasjonens utmattelse Æhæ?Å. Sovjetunionen er mer enn
noensinne en supermakt i verden Æ??Å på en tid da landet alt har mistet mye
av sin utopiske funskjon".
Er dette noe å by folk?
*************************************************
>Eg skal kritisera kultursidene i Klassekampen. Dette er det sers vanleg å
>gjera for folk som er aktive på den politiske venstresida i Noreg, men for
>sjeldan skjer dette skriftleg. Eg skal gje eitt bidrag.
>
>Det er mange problem med kultursidene, skal ein tru kritikarane på
>venstresida. Mykje av stoffet er uinteressant i høve til kampen for sosial,
>demokratisk omvelting av samfunnet, det er ofte heilt "upolitisert", det er
>skreve av folk heilt utan tilknyting til revolusjonært arbeid (og ofte
>teori), og det er jålete - skreve av og for ein snever krets av
>"kulturvitarar".
>
>Dette er til saman store spørsmål som krev grundige studie av kultursidene
>over lengre tid dersom eit ordskifte skal bli vettugt. Dette har eg korkje
>tid eller evner til, så eg skal ta opp berre eitt punkt, som eg voner det er
>mogleg å gjera noko med.
>
>Stoffet på kultursidene må vera forståeleg! (På same måte som stoffet i
>resten av avisa!) Forståeleg for kven? For dei som les avisa, og for dei som
>leiinga av avisa vil skal lesa ho. Dette tyder at fagfolk må popularisera
>stoffet sitt, tilpassa språk og synsvinklar til det mediet artikkelen skal
>prentast i.
>
>Teksten som fekk meg bort tilPCen for å skriva dette innlegget var
>"Höldingers vendinger", ein "samtale" mellom Christian Janss og Arne
>Melberg, prenta i Magasinet 10.august. Eit sitat, frå intervjuaren Janss:
>
>-Det ser vi kanskje igjen i Hölderlins berømte gåte fra Rhinhymnen, Ein
>Räthsel ist Reinantsprungenes, det som springer ut av en renhet eller enhet,
>er et sprang fra noe, en atskillelse eller splittelse. Men dette er også et
>rytmisk sprang, for å nærme subjektfilosofien til metrikken, en innføring av
>et metrum i tilværelsen. Höderlins poetikk er nemlig dominert av rytmiske
>termer som cesur, progress/regress, tonens veksling etc. (...)
>
>Ord eg må kunna for å hengja med: Emfatisk, den hermenutiske sirkel, en
>ikke-descartesiansk aktivitet, ekskatologi. Og dette berre i fyrste del av
>"samtalen", andre del kjem på mandag, ser eg.
>
>Eg kan eigentleg ikkje kritisera Christian Janns, skribenten, sjølv om ordet
>jålete melder seg når Janss siterer sin samtalepartnar på "...f.eks "Der
>Rhein", som du skriver avhandling om,...". Nei, folk skal få bruka så mange
>"fine" ord og jåla seg så mykje dei berre vil for meg, og eg skal ikkje bry
>meg med å freista skjelna mellom jåleri og ekte vare. Men dei skal få gjera
>det i sine eigne fagtidsskrift!
>
>Sjølv om eg har studert musikk, vil eg ikkje skriva til Klassekampen om kor
>interessant det er med bassliner bygd på tritonussubstitutt i jazzen på
>40-talet, eller om det karakteristiske ved klangen i dominant-akkordar med
>augmentert kvint og none. Klassekampen er ei dagsavis, ikkje noko
>fagtidsskrift, difor kan ikkje leiinga for redaksjonen setja på trykk ting
>som er typisk fagtidsskrift-stoff.
>
>Truleg vil skribentane ha berre godt av å bli tvunge til å skriva meir
>"folkeleg" òg, for ein får jo håpa at dei driv med det dei gjer fordi dei
>meiner det er viktig, også for fleire enn dei som høyrer til den snevre
>kretsen av teoretikarar.
>
>Dette er eit innlegg det er ganske lett å svara på. Ein kan seia seg samd
>eller usamd, evt litt av båe, og argumentera ganske kort. Det meiner eg
>kulturredaktøren og redaktøren bør gjera.
>
>Kameratsleg helsing
>
>Magnus Marsdal