Meget langt og stikkordsmessig :
(Dette ble i skrevet som svar til Øyvind Eide, før P.M Lysestøls og Einar
Braathen,
kommer tilbake til dem)
1) Manglende definisjon av begrepet kommunisme - dermed blir alt bare løst
snakk fra starten av. For eksempel:
"Selv om doktrinen knapt kan brukes til å tolke det som har skjedd, er den
fremdeles like uunværlig for å tilegne seg nåtiden fremtiden." Hæ??
Men hva er da doktrinenes status under Stalin/Krustsjov? Er det en herskende
klasses ideologi (mitt syn), er den en variant av marxismen med alvorlige
feil (Pål S) - ingen av oss får et klart svar.
2) Helt gale påstander:
- "Henrettelsen av Berija i all hast fører ikke til noen fler reaksjoner enn
henrettelsene av Zinovjet og Bukharin gjorde i prosessenes storhetstid" -
Gode Gud!!! Saken er at Moskvaprosessene for store deler av venstresida var
et sjokk, mange brøt med Stalin. Trotskij arrangerete en motprosess med
ledende amerikanske intellektuelle (Dewey-kommisjonen). Z og B - Lenins
kampfeller ble beskyldt for å være nazi-agenter, for å stå i ledetog med
Trotskij, for å sabotere matproduksjonen...
Berija var helt klart skyldig i det han ble beskyldt for - å ha fått
henrettet uskyldige personer. Hvilken elendig sammenligning fra FF, men den
bygger jo opp om hans hvovedpoeng - kommunisme/kommunister er en eneste saus
av bedrag og faenskap - det har ingen ting med vanlig folks kamp å gjøre.
I samme dur: "Nedhuggingen av den sovjetiske intelligensian i 1930 årene går
praktisk talt upåaktet hen i Vest-Europa" er sjølsagt kritisk avhengig av
hva en legger i "praktisk talt", men lar seg vanskelig forene med "Når
Victor Serges tilfelle først er løst ..." Hvorfor skulle gjøre seg upopulær
ved å ta opp Serges sak, hvis det ikke var en ganske sterk opinion hjemme?
3) Name-dropping: Hvem vet hvem Victor Serge er? og hva hans tilfelle gikk
ut på? KK må skjønne at de må ha fotnoter på slike ting - da lærer folk mye
- folk oppdager (i dette tilfelle) en Victor Serge, hvis bøker om den
russiske revolusjon ("Russ. Rev år 1", "Fra Lenin til Stalin", "Tilfellet
Tulajev") er det som KK burde trykke.
Hvem er Kravtsjenko?
(Vi får kanskje gå ut fra at KKs eldre leser kjenner Pasternak, men utifra
min erfaring ville jeg ikke ha spart på fotnotene.)
4) FF operer med et ureflektert implisitt "vi". FF skriver "På den tiden da
Sovjetunionen opphører med å være et forbilde man Æhvem i huleste er dette
manÅ dyrker med ærbødighet, til de grader at de sovjetiske dissidentene til
og med begynner å bli hørt innen den euroepiske venstresiden (hørt, ikke
bifalt), benytter den kommunistiske tanken Æhva i huleste er den
kommunistiske tankenÅ seg av flere erstatningsteorier.
- Saken er at bare i Frankrike hvor det franske kommunistpartiet hadde et
visst hegemoni i arbeiderklassen er dette til nød riktig, muligens også i
Italia, men i de aller fleste land var pro-Moskva intellektuelle en
minoritet, de sovjetiske dissidentene og andre ofre for Stalins/Krutsjovs
overgrep manglet **ikke** oppmerksomhet.
5) Tåkete analyser:
"Det den kommunistiske tanke taper i form av enhet, tar den igjen i
utbredelse"
"Hatet til USA gir hatet til kapitalen en universell form"
6) Total mangel på standpunkter:
"De som har mistet stalinismens trygge tak, tar den nå sproglig i bruk i
dens kinesiske utgave. Mao reinkarnerer trofastheten overfor tradisjonen,
mot "revisjonisistene" i Kreml. Trotskij beskyldte Stalin for å forråde
Lenin, nå beskylder Mao Krustsjov for å forråde Stalin. Og han mangler ikke
kvalifikasjoner for å gjøre krav på arvefølgen".
Men for svarte faen, din gamle tåkelur: Hadde Trotskij rett? Hadde
Stalin/Mao rett? Hadde kanskje anarkistene rett som mente at Lenin,
Trotskij, Stalin og Mao - alt er samme ulla? Hva mener du, FF??
Dette er vanskelige spørsmål, viktige spørsmål med betydning for strategi
og taktikk for revolusjonære/nasjonale frigjøringsbevegelser verden over?
Svarene på disse spørsmålene splittet arbeiderbevegelsen, hemmet/styrket
dens kampkraft, svarene har fått avgjørende betydning for livet til
millioner av vanlige folk.
Hva mener du FF? Eller stiller du deg "nøytral" på siden av den ideologiske
kampen?
De beste intellekter har brukt store deler av sitt liv på slike spørsmål
(Deutscher, Myrdal, Carr) og her kommer du med tåketalen din.
Les det løse sølet som står om Castro. "tropisk sjarm", "ideologiske
pilgrimsreiser" - det er bare så forbanna lett å strø om seg med den slags.
Men Hic Cuba, hic salta: Støtter du den kubanske revolusjonen FF? På hvilke
punkter er du kritisk, hva kunne de ha gjort anderledes? Hva kan vi gjøre
for å hjelpe den kubanske revolusjonen (bare støttearbeid for å oppheve
blokaden, også et politisk arbeid for å lage et revolusjonært parti som går
inn for flerpartisystem, et parti som har **lært** noe av erfaringene med
planøkonomi fra Sovjet og Kina, slik at de kan peke på en vei ut av uføret
osv. osv.
7) Hvor er engasjementer for det det sovjetiske folket - hva ble det av
deres drøm om kommunismen. For det var **vanlige** arbeidere som virkelig
ønsket kommunisme? Hva skjedde med deres kommunisme.
8) Og nesten like ille, den kyniske dessillusjonen:
"Det som dør rett foran øynene våre sammen med Gorbatsjovs Sovjeunion,
omfatter alle utgaver av kommunismen, fra Oktober-revolusjonens prinsipper,
til disse prinsippenes historie, ja til og med ambisjonen om å
menneskeligjøre deres utvikling under gunstigere omstendigheter."
- Len dere tilbake kamerater, fra Philipinene til Porsgrunn:
sovjetdemokratiet, den radikal skilsmisse/abort lovgivningen , den
kulturelle oppblomstringen i vitenskap og kultur, de materielle
framskrittene - ambisjonen om å realisere dette på en mer menneskelig måte
er død erklærer Hr. FF.
- Det finnes et utall av bøker, som med svært ulike utgangspunkt, nettopp
viser at det er en avgrunn mellom Stalin og Oktoberrevolusjonens idealer,
det kan en se ved en **konkret** analyse. Det finnes mange bøker som drøfter
det vanskelige spørsmålet om hvorvidt den leninistiske partimodellen hadde
skylda, om det var borgerkrigen som var årsaken.
Ingen ting av dette blir berørt av FFs rør om kommunismen, spalte opp og
spalte ned.
9) Hva sier FF om "Historiens mening"?
"De kanoniske prioriteringenes omveltning ødelegger sammenføyningen av
epoker på framskrittets vei. Historien blir atter en mørk tunnel hvor
mennesket begir seg inn i mørket uten å vite hvore dets handlinger fører
hen, usikker på sin skjebne, fratatt vitenskapens illusoriske viten om hva
det gjøre. Uten Gud ser det demokratiske individ Æhva i huleste er det
demokratiske individ? er det et annet navn på FF?Å historiens guddom Æhæ??Å
skjelve i sine grunnvoller, og det er en angst individet må mane bort."
"De kanoniske prioriteringenes omveltning... Folk vil over hele verden
kjempe a) for å få del i de materielle framskrittene kapitalismen har skapt
b) mot et markedssystem som fremmedgjør folk overfor hverandre og som
ødelegger planeten. Dette vil prege de åndelige og materielle kampene i
overskuelig framtid, vi har ikke noe behov for å mane bort noen angst.
10) Hva med "Dommen"
"I individets sinn kommer dette uvisshetsbudskapet i tillegg til skandalen
Æ???Å med en lukket fremtid. Individet er vant til å fylle samfunnet med
ubegrenset håp. Æjasså ??Å. ...Æmer depressivt snakk tatt bortÅ. "Tanken om
om et annet samfunn er blitt nesten umulig å tenke; idangens verden er det
forøvrig ingen som drister seg til å fremlegge så mye som en skisse til en
ny oppfatning om dette temaet. Vi er altså dømt til å leve i den verden vi
lever i".
Dette er patent feil. Det kommer en strøm av bøker som diskuterer
planøkonomi, planøkonomi og økologi, bøker som avgrenser den stalinismen
(den herskende klassens ideologi) fra Marx kommunisme - fra det vi vanligvis
kaller venstresida. I tillegg kommer fenomener som Framtiden i våre hender,
Alternativ framtid, Prosus - lignende fenomener finnes i alle land.
Hva som enn måtte være svakhetene ved dette eller hint forslag. Det skrives
og kjempes hele tida. Mange - i snitt en 5% av folk i **rike**
kapitalistiske land er bevisst for et annet system. (Saken er at svært mange
på venstresida har skilt mellom Marx kommunisme - som de er for - og
Stalins, Krutsjovs, Garbatsjovs,Maos "kommunisme" - som de er mot -
forlengst - defor fører ikke sammenbruddet til noe sammenbrudd på
venstresida - heldigvis. Det er bare i Frankrike med sitt sterke og
dogmatiske Moskva parti at dette er mer merkbart, men her får den
trotskistiske presidentkandidaten Arlette Laguiller 5% - en "all time high"
for den ikke-stalinistiske venstresida.
Kort sagt: Det er allerede mange som ikke føler seg "dømt til å leve i den
verden vi lever i" - enhver person og enhver avis kan velge hvilken leir en
vil høre til. De tenkende og handlende, eller de passivt resignerte. Furet
har valgt.
11) "Forsvinningen":
FF skjønner sjølsagt at folks kamp for et annet samfunn vil fortsette. Det
gjenspeiler seg i tåketalen i det siste avsnittet. "Men at disse fenomenene
som vårt århundre kjenner så godt, blir borte, betegner snarere slutten på
en epoke enn sluttstrek for demokratiets reportoar".
Sluttstrek for demokratiets reportoar???? Har ikke venstresida noe kvassere
tenkning å servere enn dette?
Eller har KK trykt dette bare for å komme tilbake med en durabelig polemikk
mot denne arketypen på sløv tenkning.
Hovedproblemet er egentlig ikke det som står der, men at de tre sidene
meddeler følgende:
a) kommunismen er død - i alle varianter
b) Avisa KK synes at slike artikler - som de fleste ikke orker å lese
igjennom av forståelige grunner - er viktige.
Konsekvens: - de lesende arbeidere og intelektuelle - blir lei av Furet og
Kristeva og sier til slutt opp avisa. Dagbladet har Sissel Beneche Osvold og
Humpeland, Arbeiderbladet er blitt ganske ryddig, Vårt Land tar seg sjøl
seriøst og skriver mye kortere og greiere.