Det lutherske "bed og arbeid" er i våre dager erstattet av "arbeid og
arbeid", eventuelt med et tillegg om at man skal tilbede sin arbeids"giver"
også på fritiden. Fru Osvold i Dagbladet mener at "det gode liv holder til
på jobben" hvor det er "samhørighet med en dynamisk storfamilie" og mener
ikke det kan nytte å svømme mot denne strømmen. Arbeidsplassen skal være og
er "det sted vi får vores grunnleggende sosiale tilhørighet". Hun ville ha
fått begeistret tilslutning fra såvel korporativisten Benito Mussolini som
lederen for "Arbeidets Parti", Enhver Hoxha, dersom de hadde vært i live.
Arbeidsmanien under det uopplyste pengevelde og i andre samfunn som dyrker
den frivillige trelldom (la Boetie) under dumheten er direkte proporsjonal
med veksten i produktiviteten. Jo mindre det objektivt er nødvendig å
arbeide og jo mindre meningsfullt arbeidet er, jo mere fanatisk og frenetisk
skal der arbeides, for ellers truer den eksistensielle tomheten, roen og
fornuften jo med å melde seg. "Visse aktiviteter lar seg bare utføre under
ytre tvang og stram disiplin: de meningsløse" (B. Brecht). Stalin og Mao
forsto dette. Gerhardsen også, og Nixon, Brundtland m.m.fl.
Hvor den greske tenker hevdet at mennesket er alle tings mål er i dag med
Georg Johannesens uttrykk "menneskets mål alle ting", dvs. penger. Målet er
"å klore og krafse inntil man har dekket hver eneste stein og tue i landet
med uhelbredelig eksem" (Zappfe). Selv på toilettet arbeider vi: "papir
forbrukes, vann strømmer" (H. Böll). Vi fungerer. Gasser velter ut i
atomsfæren, jordens lagre tømmes. Materie forflyttes,
gjennomstrømningshastigheten i kretsløpene øker.
Men: skapes det noe som vil bli stående som greske tragedier eller
middelalderkatedraler? Som vil fremkalle undring og ærefrykt, glede, viten
også om tusen år? Reform 94? 97? Mye av det som i dag anerkjennes som arbeid
*utelukkende i kraft av at det lønnes med penger* er tomme og innholdsløse
aktiviteter, hvileløse og tvangsneurotiske skuespill og ritualer til ære for
stat og kapital i maurtuer av papir og til ledsagelse av muzakk. Hitler
mente at det i slavesamfunnene i øst bare skulle tillates lett musikk i
høyttalere, men ingen bøker og ingen studier av matematikk eller historie
(altså intet virkelig skapende arbeid), det ville jo bare skape protester.
Den tvang han mente å måtte gjennomføre dette med, er i dag blitt
overflødig; *dumheten er blitt selvforsynt, det er det geniale ved
kapitalismen*. Den mere pragmatiske og moderne fascist Mussolini forsto
dette bedre enn den fanatiske tysker.
Også burhønsene arbeider i hønsehusene sine og produserer kaskader av
salmonellabakterier som Norge skal tvinges til å importere i
EØS-næringsfrihetens hellige navn. Sykdomsanfallene skaper jo dessuten
arbeid! "Legen trenger pasienter som føreren trenger et folk" (B. Brecht).
Produktivkrefter er erstattet av destruktivkrefter, samhandel av
smittespredning og utbredelse av forurensing. Det kalles globalisering men
burde hete lunatisering.
Dagbladet melder i går med de vanlige tredje-verdenskrigs-typene, at en
"forsker" har funnet ut, at "de fleste" heller vil arbeide ni timer om dagen
enn åtte. "Forsker" betyr i dag ofte som under de eldre totalitære regimene:
statspropagandist. Det skulle gi mere fritid, forstå det den som kan, men
angivelig skulle det da bli ferre arbeidsdager. Altså: arbeidsbulimi og
"workaholism". I en offentlighet som den norske er det like stor utsikt til
å få en virkelighetsfundert diskusjon om slike ting, som det er til å
oppleve sinnsro i et galehus eller filosofisk klarhet på en arbeidslunsj i
et fylkesstyre i et av arbeidspartiene. Vi er i lønnsarbeidsfanatikernes
vold. Klassekjemperen Jon Michelet tropper opp i radioten med råd og
veiledning til sin kollega politimester Bastian i Bergen.
I Frankrike slås streikevakter til blods av hettekledde fascistiske bander
uten at Dagbladet tar til så mye som en notis. Ikke for ingenting heter
fascistpartiet i Schweiz Automobilpartiet. Tenk hvis man kom for seint på
jobb på grunn av en streik og f.eks. produksjonen av reklamer eller
mordvåpen eller andre helvetesmaskiner ble forsinket! Et verre brudd på
menneskerettighetene kan knapt tenkes. I Norge uttaler Arbeidsretten at
lærerforbundets aksjoner (ingen lærer har oppdaget at slike foregikk) er
ikke bare tariffstridige men også "ulovlige". Slik avskaffes den upraktiske
oppdeling mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt i det foreldede
demokrati. Arbeidsretten er både etterforsker, domstol og lovgiver, en
moderne standrett.
Wolf Biermann sang: "Hvor døde er oss ikke mange som lever, hvor levende
ikke mange som er døde". De døde har etter nazistisk forbilde arbeidet seg
ihjel.
Vh. Karsten Johansen
PS: Det sies at sjimpansene i løpet av noen millioner år kan utvikle seg til
en ny menneskeart. De vil ha bedre forutsetninger for å klare seg enn homo
laborensis lunaticus som ble en feilutvikling, et av naturens mange
sidespor. Kanskje går sjimpansene i dag og lærer av våre feil i det skjulte.
Som August (Strindberg) sa: "Det är synd om människorna".
Ds.