Enig, jeg gjør mitt beste, men det er jo dessverre ikke alltid det er godt
nok! Errare humanum est osv...
>"De fleste Stalinforsvarere er, av lettforståelige grunner, uerklærte,
>men ikke desto mindre lette å kjenne igjen"
>...skriv Karsten Johansen som forsvar for at han omtalar dei som
>"dominerer debatten" på KK-f som "innbitte Stalinforsvarere".
>Karsten: Eg kan ikkje hugsa at nokon i heile forumet sin historie har
>forsvart Stalin innbitt. Kva du trur at folk meiner er di eiga sak, men
>slutt med personkarakteristikkar på grunnlag av at du syns at det er
>"lett å kjenne igjen" folk!
Uttrykket "innbitte Stalinforsvarere" er riktig nok ikke dekkende for de
fleste. Når det gjelder enkelte, f.eks. Jan Steinholt er jeg temmelig
usikker på om han f.eks. ikke forsvarer Moskvaprosessene. Trond Andresen har
foreslått "Stalinbagatellisører" som nok er langt mere treffende for mange.
I beste fall prøver man å redde en del eller så mye som mulig av Stalins ære
ved helt eller delvis å bortforklare hans skyld når det gjelder forandringen
av bolsjevikpartiet fra revolusjonært parti ved makta med sterke
byråkratiske utvekster og en feilaktig linje i spørsmålet om demokrati
(Lenins periode) til diktatorisk og terroristisk styrt maktinstrument og
rekrutteringsorgan for en ny herskende klasse i den fullt utviklede
statskapitalisme (Stalins periode). Samtidig fastholdes ofte at Sovjet var
sosialistisk større eller mindre deler av tiden under Stalin, noe som etter
min mening har fatale konsekvenser for hva sosialisme betyr. De som samtidig
fastholder at Sovjet ble statskapitalistisk netopp da liberaliseringen etter
Stalins død satte inn og undertrykkelsen ble mindre roter seg i tillegg inn
i uløselige problemer, ikke minst i spørsmålet om demokrati som umistelig
forutsetning for sosialisme.
De fleste som står på standpunkter innenfor dette spekter går det helt greit
å diskutere med og de er netopp derfor ikke stalinister, men har et uklart
og vaklende forhold til fenomenet. Steinholt kan man også forholde seg til,
fordi han er ærlig, selv om han som erklært forsvarer av Stalin tar gruelig
feil.
I verste fall (og dem er det en hel del av) nekter man plent å gå inn i
diskusjonen, fordreier motstanderens standpunkt eller gjengir dette etter
rykter og andres karikatur og griper begjærlig enhver anledning til å nekte
å forholde seg til fakta. Øgrim og Steigan danner skole innenfor denne
retningen. Man er høylig fornærma over betegnelsen stalinisme men kan/vil
ikke forklare hvorfor. Overfor en så dum og/eller uoppriktig holdning er det
rimelig å mistenke uklare motiver og her treffer vi faktisk på et
adferdsmønster/maktspråk som er karakteristisk for den klassiske stalinisme.
Vh. Karsten Johansen