sluttord om stalinisme-debatt

From: Karsten Johansen (kavejo@ifrance.com)
Date: 09-07-02


Det aner meg hvorfor fornuftige mennesker som for eksempel Brendberg
fortsatt kan finne på å forsvare Stalin, Mao eller hvem det nå måtte
være: De tenker ”ja men forutsetningene var jo så stakkarslige, og de
forsøkte jo tross alt å gjøre opprør. Hvem er vi som sitter her i vår
relativt behagelige tilstand som skal sette oss til dommere over det?
Det er for lett å være etterpåklok”.

Poenget er imidlertid ikke i etterpåklokskap å hovere over disse
historiske personene og deres etterlignere men å ta stilling til hva de
sto for samfunnsmessig og politisk for i det minste å prøve å unngå å
bidra til tilsvarende skjebner selv. Poenget er å se hvordan disse
ledere og den dogmatikk de innførte og sto for fra ganske tidlig
systematisk ødela enhver sjanse de hadde til å vinne støtte for en reell
sosialistisk politikk nasjonalt og internasjonalt fordi de primært var
opptatt av een ting: å beholde makta personlig for enhver pris inklusive
løgn, manipulasjon, snikmord og masseutryddelser av enhver som var
politisk uenig med dem eller på annen måte kom i veien for deres planer.

Resultatet var helt sikkert aldri blitt perfekt, men ufattelig mye
galskap kunne være unngått med en annen og demokratisk innstilling og
verden kunne vært i en langt bedre situasjon enn den nå er. Men de
trodde fullt og fast at den gode hensikten og dogmene rettferdiggjorde
hvilkesomhelst midler og har derfor historisk bidratt med det stikk
motsatte av det de ustanselig skrøt av i de mest panegyriske vendinger:
de har ødelagt og ruinert millioner av liv i navnet av dogmer, de har
forbundet begrepet sosialisme med folkemord og brutal undertrykkelse
verre enn under de fleste former for kapitalisme bortsett fra de
fascistiske. Selvsagt har ikke enkeltpersoner i siste ende ansvaret for
store trekk i utviklingen, persondyrkelsen f.eks. kom ikke bare fra
lederne, men i visse situasjoner har de avgjørende betydning.

Det er relativt lett å begripe hvordan ungdom i sekstitallets vesten
etter å være vokst opp med den kalde krigen kunne gå i den fella som
ml-bevegelsen var og dermed bortødsle sine utmerkede evner på ting som
var helt kontraproduktive i sosialistisk henseende, det bør man ikke
hovere over (man bør i det hele tatt være for klok til å hovere, slik
som for eksempel også den norske offentlighet gjorde det over gamle
NS-medlemmer i årene etter krigen). Men at en del av de Stalin- og
Maotro fortsatt i dag ikke vil ta et klart og umiskjennelig oppgjør med
dette, ikke for å gå i sekk og aske i en liberaltotalitær offentlighet
som ikke har mye anledning til å sitte på noen høy moralsk hest (og som
selvsagt aldri vil bli fornøyd), eller for min eller andres skyld, men
for å bli klokere selv, det kan jeg ikke respektere dem for. Jeg vet at
det er uhyre vanskelig å se sine egne feil i øynene og at det tar tid og
ingen sitter inne med den absolutte sannhet eller fasit om verken dette
eller annet i historien. Det taler også til folks fordel hvis de ikke
hals over hode og lettvint løper fra ting de tidligere har sagt (men NB!
akkurat det hadde de stalinistiske koryfeene aldri problemer med, når
det var det det kom an på, og det var det jo meget ofte). Men likevel,
noe av det mest innlysende burde man kunne bli enige om å rydde opp i
for å komme videre.

God sommer

Karsten Johansen

 
______________________________________________________________________________
ifrance.com, l'email gratuit le plus complet de l'Internet !
vos emails depuis un navigateur, en POP3, sur Minitel, sur le WAP...
http://www.ifrance.com/_reloc/email.emailif



This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST