Det finnes en historisk parallell som maner til den ytterste
forsiktighet i sympatien med høyrepopulistiske bevegelser, eller det som
i Tyskland i tiden etter første verdenskrig het de "völkische", hvortil
hørte Hitlers bevegelse. En gruppe i KPD omkring Heinz Neumann - kalt
"nasjonalbolsjevikkene" - flørtet i flere runder med
"venstretendenser" i nazismen med fatalt resultat - det var nazismen som
tjente på dette. På partikongressen i 1930 gikk KPD-ledelsen så langt i
forsøkene på å være med på notene i tiden at samtlige i salen ved
partiformannen Thälmanns tale reiste seg og ropte "Heil Thälmann" (dette
var i den perioden hvor stalinismen betegnet sosialdemokratene som
"sosialfascister").
Dette var helt misforståtte taktiske forsøk på å råde bot på de fatale
feil den tyske venstrebevegelsen gjorde i det nasjonale spørsmål - hvor
man f.eks. ikke hadde en egen linje i spørsmålet om tysk forsvar eller
støttet de tyske arbeidernes streiker i Ruhrområdet i 1923 under den
franske Ruhrokkupasjonen. KPDs historiske feil kom tydelig fram i tiden
umiddelbart etter at presidialdiktaturets konspiratorer delegerte makten
til Hitler: i tidligere KPD-områder gikk folk i haugevis over til
nazistene, det er dokumentert hvordan det i noen arbeiderkvarterer så å
si over natta ble hengt ut nazifaner av vinduene i stedet for de røde
KPD-fanene. Folk forsto knapt forskjellen og ble lurt. Kort tid etter
kom de første konsentrasjonsleirene, hvor det nesten utelukkende satt
KPD- og SPD-medlemmer, og et år senere kom "de lange knivers natt" hvor
SA-ledelsen ble likvidert med påskudd i et oppdiktet komplott mot
Hitler.
Å flørte med det ekstrempatriotiske, rasistiske og våpengale hysteriet
blant "white trash" i USA kan jeg neppe forestille meg det vil komme noe
godt ut av - spesielt ikke i den nåværende neomccarthystiske
hetstilstand. I USA er enhver reel opposisjon i en ekstremt defensiv
situasjon, først og fremst på grunn av statens imperiale karakter og den
raffinerte form for totalitarisme som det milliardærkontrollerte
toparti- og mediesystemet er, men dypere historisk sett på grunn av at
dette settlersamfunnet så å si er grunnlagt på en blanding av
våpendyrkelse, sosialdarwinisme, folkemord og religiøs fanatisme - på
tilsvarende måte som Sørafrika og Israel. Det venstresiden i USA kan
gripe tak i er de sterke radikaldemokratiske og egalitære tradisjoner
som også finnes, men hvem tør tro på at de har mye utsikt til suksess?
Jeg deler Goads kritikk av "love/hate" demagogien og hykleriet. Dette
føles utvilsomt sterk i store deler av USA-befolkningen - det er mye
bedre tatt på kornet i en Dilbert-stripe: Sjefen: "Our company values
are trust, integrity and teamwork". Dilbert-kollega: "For the first time
in my life I feel the warm glow of unconditional love!" Dilbert (tørt):
"You are under a heating vent". Men Goads utsagn: "Maybe they're
brainwashing everyone to love each other because they realize we'll all
be fighting over the same loaf of bread" inneholder en klar
sosialdarwinistisk undertone. Grunnen til at de fattige "slåss om den
samme brødskalken" er jo at de rike roffer til seg og ikke at det ikke
fundamentalt sett er nok til alle. Koplingen mellom sosialdarwinisme og
imperialisme er det solid historisk belegg for.
Karsten Johansen
______________________________________________________________________________
ifrance.com, l'email gratuit le plus complet de l'Internet !
vos emails depuis un navigateur, en POP3, sur Minitel, sur le WAP...
http://www.ifrance.com/_reloc/email.emailif
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST