Eg trur diskusjonen mellom meg og Fagerhus blir meir handgripeleg om eg
klårlegg ein del arbeidshypotesar som er nett det - arbeidshypotesar.
Slik eg ser det, freistar ein innanfor humaniora på nokre felt å teikna eit
bilete av ein "Jødisk-kristen" sivilisasjon. Dette meiner eg er eit falskt
prosjekt. Dei tre abrahamittiske religionane utgjer til saman eit
sivilisasjonsområde - medan "jødisk-kristen" er ei vilkårleg eining.
Historisk har du derimot ein "kristendom" - eit kristent sivilisasjonområde.
Dei jødiske samfunna som levde innanfor dette freista å unngå kontakt med
kristne idear, og forheldt seg til ein jødedom med fleire av tyngdepunkta i
Islamsk område, med Maimonides som sentral autoritet.
Eit falskt bilete av "jødisk-kristen" kultur inneber i neste omgang at du
minimaliserer dei store skilnadene mellom jødisk og kristen religion, og
særleg då motsetninga i den formande fasen - medan Jesus levde, og i første
generasjon etter.
Evangelisk teologi er ikkje mitt spesialfelt - her har eg berre eit
omtrentleg overblikk. Når det gjeld Paulus, meiner eg derimot at eg har eit
visst grunnlag for å uttala meg. Og eg meiner mykje nyare, luthersk teologi
systematisk undervurderer i kor stor grad Paulus står i medviten og steil
opposisjon til fariseisk jødedom. Eit døme på slik slagside er den
anerkjente svenske biskopen og teologen Krister Stendahl sitt essay "Paul
among Jews and Gentiles". Det biletet Stendahl teiknar meiner eg er
interessant og godt formulert - men eg trur eg med ein viss innsats ville
kunne retta nokså tungt artilleri mot viktige hjørnestolpar i byggverket
hans.
Så til detaljane. Fagerhus skriv:
"Kristendommen er en to tusen år gammel religion. Dets utgangspunkt er
dels
et judaistisk, dels et hellensk, verdensbilde. Jesu verdensbilde var helt og
holdent senjødedommens. Det har hovedretningene i kristendommen båret preg
av hele tiden."
HOB: Denne fokuseringa på "verdsbilete" meiner eg er villeiande. Sjølvsagt
står Jesus i eit "seinjødisk" verdsbilete, medan Paulus står med ein fot i
eit seinjødisk, og ein i eit hellenistisk. Men kristendomen står i
opposisjon til båe - utan å vera eit "verdsbilete" på dette tidspunktet. Eg
meiner "verdsbiletet" er det ytre skalet til ein religion, og ikkje den
levande kjerna. Ein religion som skal overleva, må kunne kasta av det ytre
skalet under skiftande tilhøve.
HF: "Det er mulig at det har gått meg hus forbi, men hva er etter Brendbergs
syn kjerna i kristendommen?"
HOB: Jødedomen byggjer på ideen om å vera utvald, der ein må handla mest
mogleg rett etter lova for å falla ned i havet av fortapte menneske. Jesus
seier at han ikkje har kome for å frelsa rettferdige, men syndarar. I staden
for ideen om å vera utvald - ideen om å velja. Forteljinga om den fortapte
sonen er kristendom i si mest komprimerte form. I tillegg: At Jesus er Guds
son (dette trur eg ikkje er ei oppfinning frå tida etter pinsen. Eg trur
Jesus sjølv sa til dei som følgde han at han var Guds Son). Og ideen om at
dei prestane som skulle handheva lova til Moses, hadde kome så langt bort
frå læra til Moses at dei utan vidare krossfesta Gud.
HF: "Det spørs vel hva hensikten med argumentasjonen er. Hvis det er å "ta
råtta på" kristendommen, så er det viktig å vise at den er "gått ut på
dato"."
HOB: Men kvifor "ta rotta på"? Kvifor ikkje argumentera positivt for sitt
eige standpunkt, i staden for negativt mot andre sitt? Ingen av oss er
perfekte, og om vi heile tida tek utgangspunkt i det verste, vil vi alle til
slutt bli nokså idelause og innskrenka.
HF: "Jeg er ikke uenig i at det er motsetninger mellom Jesus og fariseerne,
men de gikk ikke på det mytologiske og eskatologiske syn. Alt tyder på at
Jesus selv kom fra et fariseeisk miljø. Forklaringen på motsetningene tør
være forholdsvis enkel. For det første var fariseerne den tallmessig
sterkest utbredte og dominerende sekten, også blant jødene i Galilea, mens
sadduceerne vesentlig omfattet presteskap og rikfolk i Judea. Da Jesus ikke
tålte noen teologisk læreautoritet over seg, som den steile og selvbevisste
individualist han var, med de sterke tilbøyeligheter til autoritært
lederskap og med behov for å omgi seg selv med en trofast og lydig krets av
tilhengere, var behovet særlig sterkt hos ham til å frigjøre seg nettopp fra
den religiøse autoritet hos den teologiske skole han var blitt oppdratt i og
hadde fått sin mytologiske grunnoppfatning bestemt av, og som samtidig
dominerte folket så sterkt at det stilte hans egen autoritet i skyggen.
Fariseerbevegelsen var skapt av den senjødiske dualismen og med
oppstandelsestroen som sin sosiale forutsetning. (Opprinnelig var
fariseerbevegelsen en lavklassebevegelse. tterhvert fikk de makt.) Det var
dette som skilte dem fra sadduceerne som sto fast på det gammeltestamentlige
verdensbildes grunn og avviste de nye og fremmede forestillinger med den
helt korrekte begrunnelse at de ikke hadde grunnlag i jødenes bibel-kánon:
Moses og profetene. Jesus sto derfor fariseernes eskatologi så nær som
elevens forhold til læreren. Jesu stormløp mot fariseerne var bare ytre
symptomer hvis psykologiske grunnlag var gudsangsten, skapt av
straffeforestillinger som gjorde Jahves regime til et uberegnelig despoti.
Jesus forsøkte heller ikke å mildne og avdempe disse forestillingene."
HOB: Eg meiner "autoritært" er feil omgrep når det gjeld leiarskapen til
Jesus. "Karismatisk" er betre. Eg meiner også det blir feil å seia at "Jesus
ikke tålte noen teologisk læreautoritet over seg" - dette var eit teokrati
med rett til å drepa. Poenget var jo nettop at han medvite gjorde opprør mot
teokratiet som teokrati - med utgangspunkt i sosiale klassar som var
misnøgde med teokratiet, og som meinte at dei var korrupte. Å bli teokrat
sjølv, var å bli del av systemet - og det var nett det han ikkje ønskte.
Difor er heller ikkje det interessante at "Jesus forsøkte heller ikke å
mildne og avdempe disse forestillingene". Det interessante er at han gjekk
til åtak på den faktiske og konkrete makta til teokratane - ekseplifisert
med historia om kvinna dei hadde teke i utukt.
HF: Jeg er enig i at kunnskap om jødedom er nødvendig for å skjønne det som
skjer i Midt-Østen. Det er mulig at evangeliene er de enklest tilgjengelige
kildene til vår kunnskap om jødedom. men hvor troverdige er de? Evangeliene
er trosvidnesbyrd laget i konkurranse og konflikt med senjødedommen, med de
forvrengninger dette lett medfører. I tillegg må man nok lese Det gamle
Testamente, talmud og andre jødiske skrifter.
HOB: Det er mogleg å føra lange, kjeldekritiske diskusjonar om evangelia.
Det vil eg ikkje gjera her. Evangelia er tekstgrunnlaget for den einaste
retninga innanfor jødedomen historisk som har sprengt den jødiske ramma, og
vorte til ein sjølvstendig, universalistisk religion. Difor er evangelia
svært interessante. For dei som ikkje vil lesa mykje, er Matteus ei god
løysing. Elles kan ein ta "Lukas-pakken" med Lukas evangelium og
Apostelgjerningane - og eventuelt Galatarbrevet om du vil ha eit enkelt og
godt Paulus-brev. Sjølvsagt bør folk lesa GT, Talmud, Maimonides m.m. Men
elles meiner eg Marx, Abram Leon og Israel Shahak er nøklane til moderne,
jødisk historie.
HF: Derimot er det mange søkende mennesker, og ikkesåsterkttroende
mennesker som får helvetesangst. Å true med helvete og lokke med himmelen er
meget sterke psykologiske herskerargument i religiøse miljøer, spesielt
fundamentalistiske. De psykologiske, fysiske og sosiale straffereaksjonene
overfor avvikere i ulike fundamentalistiske miljøer burde være velkjent.
(Det er ikke mye frivillig underkastelse i slike miljøer. Vanskelig kan det
være å bryte ut også.)
HOB: Folk får angst og all slags psykiske problem, både i religiøse og
ikkje-religiøse miljø. I religiøse miljø får desse vanskane religiøse
uttrykk (helvetesangst osb:), i ikkje-religiøse miljø får du andre uttrykk
(einsame gamle damer som låser alle dører, vindaugo osb - til og med dømatta
blir bolta fast). Om folk vil plaga seg sjølv med helvetesangst, får dei
gjera det. Om dei ikkje vil det, får dei heller rusla ut or kyrkja, og ut i
ateismen. Det er heilt meiningslaust å gjera seg til barnepike for vaksne
folk i slike spørsmål.
HF: Den kristne helveteslæra har
lagt det psykologiske grunnlaget for en overgang fra et mytologisk helvete
til konkrete Auschwitch og Arkipelag Gulag.
HOB: Dette er ein svært laust fundert påstand, som eg er usamd i. Eg brukar
kan ikkje argumetera mot før du grunngjev.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST