Denne er fra Kari Wester. Blei blokkert av en teknisk årsak.
Fra 12. juni. Legger det ut.
Trond Andresen
liste-adm.
*****************************************************************************'
>From: "Kari Wester" <kariwester@hotmail.com>
>To: klassekampen-forum@aksess.no
>Subject: Kvinner og KK
>Date: Wed, 12 Jun 2002 12:41:08 +0000
Det har vært ei travel tid, med kamp både med og mot naturkreftene. Etter at
sola har svidd oss mer eller mindre bort over lang tid nå, har vi endelig
fått regn og kan falle litt til ro. Men da ligger høyet fra 20 da eng på
tørka, gitene står inne og angrer at de brøyt ned elektriskgjerdet og
kålrotplantene kan omsider plantes ut uten å svis vekk.
Så da tar jeg fatt på den diskusjonen dere for lengst er ferdige med. Ungdom
og kvinner flykter fra kkf, etter bare et flyktig bekjentskap med dens kultur.
Er denne kulturen ekstrem maskulin og kritisistisk?
Her på kkf, som vi gjerne vil skal bety noe for framtida, føres en diskusjon
praktisk talt uten kvinner. Antagelig speiler det tilstanden ellers på
venstresida også. Er menn og kvinner lik, betyr det ingenting. Men er
kvinners tenking, behov, ønsker og preferanser forskjellige fra menns, betyr
det alt.
Jeg trodde også ei stund at kvinner flykta fra kkf på grunn av
diskusjonsstilen. Men jeg tror ikke det lenger. Kvinner er ikke så redde av
seg. Jeg tror ikke de gidder å delta forde de ikke kjenner seg igjen i
kulturen og i mange av problemstillingene.
Venstresida trenger en grundig og grunnleggende debatt om kjønnsroller,
kjønnsmuligheter og -begrensninger og om kvinnenes og kvinneideenes
forsvinning fra samfunnsutforminga. Det er latterlig å tro at en kan
diskutere innholdet i og utforme ideene for framtida uten kvinnene. Det blir
nok ei framtid av det og, men neppe slik visjonene våre var.
Det ser ut som om ideen om og kunnskapen om det genuint kvinnelige har bedre
levekår i det vi kaller "u-land" enn i det teknologisk dominerte vesten.Det
sies at Norge har kommet langt med kvinnefrigjøring. Vi er et foregangsland,
et eksempel for andre. Min påstand er at kvinnene står dårligere i Norge i
dag enn de gjorde i begynnelsen av 70-tallet. Det man bør tenke over er at
"framgang" en oppnår i en slik setting, vanskelig kan bli en reell framgang.
Så en avis uten fokus på kvinner og den delen av livet, kulturen, samfunnet,
hverdagen osb. som opptar kvinner, den blir, som vi sa det i gamledager, en
papirtiger.
Da mener jeg fokus. Kvinnene er halvparten av folket. Skal vi få en
utvikling mot et bedre samfunn må vi prege det tilsvarende. I en slik
sammenheng er det viktig å tenke feminint prinsipp og maskulint prinsipp.
Ikke alle kvinner representerer det feminine , like lite som alle menn
representerer det maskuline.
Vitenskapelig utvikling i vesten har skapt et skille mellom maskulin
teknologisk frambringelse av varer og feminin, naturlig frambringelse av
liv. Tilfeldige grenser er trekt mellom kunnskap og uvitenhet, moderne og
primitivt, hva som har verdi og hva som ikke har verdi....
Det er fortsatt slik at en ikke kan vite noe om det en ikke vet noe om. Her
er Fossen et godt eksempel. Han mener fryktelig mye om bygdenorge, men han
vet lite om hva det inneholder.
Det er en holdning at det som foregår i distriktene ikke er spennende eller
at folk som bor der umulig kan være interessante. At det å bo utafor sentrum
er fordummende. Bygdefolk er bærere av en annerledes kultur, ikke
nødvendigvis en dårligere. Og denne kulturen har mere i seg av det feminine
prinsippet enn det bykulturen har. Naturlig nok siden folk på bygdene er
nærmere det livgivende prinsippet. Men også her har vi konflikten mellom
framgang bygd på teknologiske løsninger og framgang bygd på naturens
prinsipper.
Et eksempel fra bygda vår. Gutta her har travhester. Fem, seks hestekarer
var samla for å legge sko på ei merr og ellers ha seg en hesteprat. Merra
var vrang, ho ville ikke la seg sko. I tillegg var ho drektig. (med føll)
Karene fant etterhvert fram til en løsning som skulle overvinne hesten. Med
tau og taljer bant de den fast både foran og bak. Hovslageren tok fatt på
foten som skulle skos. Hesten fikk panikk og rykket og slo. Fosteret løsnet
i fra børen, og merra blødde seg ihjel på få minutter. Og da kunne den jo
skos i fred og ro, men til hvilken nytte.
Fokus på de kvinnelige verdiene. Vektlegge problemstillinger spesielle for
kvinner. Er for eksempel lik lønn for likt arbeid ei parole vi kan bruke
lenger? Eller skal parola være lik lønn for ulikt arbeid? Gi begrepet
feminint prinsipp et innhold. Skriv slik at guttunger og menn kan være
stolte av mødrene og kvinnene sine. La oss skape et samfunn der kvinne ikke
er et skjellsord. Men la det skje fort, for vi har dårlig tid.
Kari.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST