Brendberg: "Den breen eg har hatt
mest med å gjera - Austbreen av Svartisen - har gått jamnt og samt
tilbake
sidan midten av syttenhundretalet, og held fram med det."
"Jamt og samt" er nok ikke helt riktig. Tilbakegangen etter "den lille
istiden" ca. 1450-1750 var beskjeden fram til ca. 1900. Den store
tilbakegangen av breer verden over og i Norge har funnet sted i to
perioder: ca. 1930-60 og fra ca. 1985 og framover (selvsagt med visse
lokale variasjoner) og faller sammen med to perioder med kraftig global
temperaturstigning, hvorav den nåværende er langt den kraftigste og bare
fortsetter. I Norge har de vestligste breene ikke gått tilbake men mest
fram siden ca. 1970 på grunn av at økt snønedbør (mer vestavær) har mer
enn kompensert for den økte temperaturen (sålenge temperaturen er under
ca. null kan den stige og du vil likevel fortsatt få snø). I år blir det
antakeligvis for første gangen på lenge et kraftigt negativt år for alle
norske breer. Forsommeren har vært så varm, at det tross mye snø i vest
allerede er nesten normalavsmeltet på mange breer, og enda gjenstår hele
sommeren.
Drivhuseffektens økning begynte så smått allerede fra starten av
1800-tallet. Det finnes borekjernemålinger fra innlandsisen på Grønland
som viser at CO2 i atmosfæren globalt så smått begynte å øke på denne
tid. Årsak: økt skogsavvirkning, framvoksende industri.
Brendberg: "Altso: Kor mykje av det vi ser er tilfeldig variasjon, kor
mykje er menneskeskapt? Dei som har dette til vitskap, er svært
forsiktige med å seia noko, avdi temaet er politisk betent."
KJ: Jeg hører i all beskjedenhet også til dem som har dette som
vitenskap (hovedfag i naturgeografi med hovedoppgave i permafrost i
norske fjell) og følger så godt med, at jeg vet at det er svært mange
variasjoner av hvor mye folk tør si. De fleste vitenskapsfolk i Norge er
redde for å si noe til medier i det hele tatt, fordi de vet at norske
journalister jamt over er så usannsynlig uvitende, ignorante og slurvete
(har det noe med skole(avviklings)politikk å gjøre?) at det meste blir
helt feil gjengitt. I tillegg til dette er etterhvert kommet den
politiske skjulte agendaen ovenfra som maner til taushet, hvis man har
sin jobb kjær. Dette er raskt forverret etter at Bush II kom til makta.
Men når folk ikke uttaler seg til pressa er de mer klare. For den som
følger med i seriøse internasjonale medier på dette feltet er det liten
tvil om hva som er fakta: at det finner sted en for øyeblikket raskt
aksellererende global oppvarming, som er så kraftig og monoton at det er
vanskelig å finne naturlige forklaringer – mens den unaturlige ligger
rett i dagen. Endelig: den norske offentligheten lir under et slags
"likevektssyndrom" som man ofte finner blant folk som er flasket opp med
sosialdemokratisk rettferdighetsretorikk. Man tenderer til å tro at
sannheten kan finnes som et gjennomsnitt av ytterpunktene. Jo mer Frp.
hyler fri eksos i VG osv., jo mer tror derfor jevne folk i Norge at det
nok er fordi de har litt mer rett (dessuten passer det så godt med at vi
helst vil kjøre bil). Men svaret på vitenskapelige spørsmål kan ikke
finnes ved gjennomsnittsberegninger av opinionen, ved avstemning eller
ut fra meningsmoten blant journalister i de norske kosemediene (og andre
vitenskapelig sett funksjonelle analfabeter).
For den som har vitenskapelig peiling er faktisk meldingen om at
middeltemperaturen i 2002's tre første måneder har ligget mer enn to
grader over middelet for 1961/90 i hele Europa OG Nordamerika intet
mindre enn sensasjonell, dels fordi det er en uvanlig stor
temperaturøkning på så kort tid (svarer altså til litt mer enn nivået i
Eem-tiden, hvor Grønlands innlandsis var i det minste kraftig redusert
og havnivået 4-6 m over dagens) og dels fordi den inntreffer samtidig i
begge verdensdeler. Det fenomenet jeg nevnte tidl. NAO (North Atlantic
Oscillation) betyr nemlig at når det er varm vinter hos oss er den kald
i Nordamerika/Grønland og omvendt. Så ekstremt varmt begge steder
samtidig i vintermånedene er mildt sagt ytterst uvanlig, så vidt jeg vet
aldri sett før i klimamålingenes historie. Når hertil føyes, at det
utfra El-Nino-syklusen skulle bli kaldere denne vinteren, blir det desto
merkeligere.
B: "Når det gjeld forsikringsselskapa: Også her vil eg trekka frå litt.
Eg bur
på ei kyststrekning som er ope ut mot Norskehavet. Før bygde folk husa
sine
ut frå kunnskap om kvar dei budde. No spottar dei Vårherre og vergudane,
..."
KJ: Enig i dette, men det er ikke hele forklaringa.
Så til "pessimismedebatten":
B: "Det eg trur eg etterlyser, er dette: Vi er vel langt på veg samde
når det
gjeld grunnleggjande analyse av verda. Men kva med å gå vidare, i staden
for
å stogga ved dei draga du insisterer på heile tida. Du snakkar om dei
styrande kastane. Eit råkande omgrep. OK: Kva slags kastar er dette, kva
kasteideologi har dei, korleis freistar dei dra skarpe grenser mot andre
kastar, korleis freistar dei kvalifisera eigne ungar og diskvalifisera
andre
sine? "
Beskrivelse av hva som foregår i samfunnet finnes det mye av. Mindre enn
før, fordi vitenskapen er blitt mindre fri, men likefullt mye. Jeg
pretenderer ikke å ha noe særlig å bidra med her, men henviser til folk
som Zygmunt Bauman og mange andre. Men vi mangler jo ikke innsikt i hva
som foregår, det er opplagt for de fleste at de rike skraper til seg på
tusen måter, trekker stigen opp etter seg og så kaller det "omstilling"
osv.
Vi er vitne til de Christopher Lasch kalte ”elitenes forræderi” mot
samfunnet og årsaken ligger i en berikelses-, fordummelses-, og
forfengelighetskarussell uten sidestykke i historien, et kulturelt
forfall - av apokalyptiske dimensjoner fordi det finner sted i den
militærtekniske, økologiske osv. helvetesmaskina vi har bygget oss inn i
og ikke i Romerriket f.eks., hvor det jo mentalitetsmessig har sitt
egentlige samtidsmiljø.
At arbeidsløsheten raskt vil øke i en periode med Høyreregjering i Norge
er omtrent like overraskende som at tyngdekraften får ting til å dette
på bakken. Stort sett alt Høyre (med Krf. og Venstre i lomma) og Frp.
foretar seg sikter mot å tjene NHO med å oppnå dette sentrale mål for så
å presse lønnen nedover. DNA og SV protesterer for allverden men er
selvsagt likevel med på ferden, mer eller mindre bevisst. Alle
politikere er i dag en kaste med minimal bakkekontakt, her ligger
medienes oppgave: isoler politikerne fra velgerne. Lokaldemokratiet
protesterer og blir avfeid som sytepaver, administrasjonsministeren sier
rett ut at målet er å tvinge kommunene til sammenslåinger (og dermed
redusere demokratiet). Det er snart kun journalistene som ikke har fått
med seg det. Presis det samme foregår i Sverige og Danmark osv.: de
skandinaviske velferdsstatene skal avvikles, ikke for å få "frihet" og
alt det andre babbelet, men rett og slett for å øke klasseforskjellene
og dra penger til de rikeste, gjøre kapitalens skalten og valten
lettere. Politikere og journalister betales for å få dette til lettere,
det er jobben deres.
Forbindelsen mellom topp og bunn i samfunnet er avbrutt fra toppen, det
er derfor demokratiet avvikles og diktaturet i form av preventivt
"kontrademokrati" trer fram. Karl Korsch skrev "Staten og
kontrarevolusjonen" allerede ca. 1930 og var betydelig nærmere sannheten
enn Lenin med sitt billige propagandaskrift brygget over litt ufordøyd
Marx (Korschs poeng: borgerskapet trodde at det var sosialistisk
revolusjon i 1917. Men det var det ikke). IMFs mål er selvsagt ikke å
avhjelpe fattigdommen i verden men å spre den til de rike landas
lønnstakere for å håve inn fler penger til de allerede svimlende rike
for å produsere enda mer og enda mer for å bli enda rikere osv. For å få
til det må demokratiet preventivt avvikles og forvandles til ren
staffasje. Det er det "kampen mot terrorismen" egentlig handler om. Bin
Laden er en agent provocateur i det minste i sin virkning, han spiller
en lignende rolle som van der Lubbe i 1933 (den forvirra typen som satte
fyr på riksdagen i Tyskland og skaffet Hitler påskudd til å arrestere
all opposisjon). Hvis ikke bin Laden hadde dukket opp, måtte herskerne
selv funnet ham opp. Via bin Laden straffes den ennå langtfra
eksisterende revolusjonen in effigie, den symbolske heksebrenningen av
ham gjelder enhver opposisjon mot TINA, hvor langt den enn står fra bin
Ladens banale amerikaniserte rikmannsdrømmer og formørkede sektledertøv.
Bin Laden er det som Hermann Broch kalte pseudorevolusjonen,
liksomrevolusjonen, som Hitler og Stalin var det. Småborgerlig.
Dydsdragonaktig. Men verdensborgerskapet mistenker sykeligt sine
undersåtter for å glede seg over ethvert nok så lite bevis på at det
ikke er allmektigt. Det tror fullt og fast at de som vil begrense dets
selvdestruktive makt er ”onde”.
Alt som foregår i verden i dag er for så vidt hallusinasjoner i de
mektigstes hjerner - og disses mer og mer katastrofale følger. Det Marx
kalte ”forhistorien” går dermed videre og videre og videre, som et
spøkelsesopptog som aldri stanser, en plate som sitter fast i samme
rille, og vi er ved å ende opp i karikaturen av Armageddonvisjoner osv.
blanda med foppallgloing. Norges intellektuelle ”elite” presterer for
een gangs skyld å klage i unison majestet - over at man ikke får se VM
på teve!
Problemet er ikke å forstå at det er dette som skjer. Problemet er: er
det mulig å gjøre noe med det? Det var det ikke i 1930, hvilket mer enn
ante Karl Korsch og en del andre tyske venstresidefolk (”pessimister”),
som skjønte hva Stalin var uttrykk for (mens Trotskij (”optimist”) tross
skarpe iakttakelser fortsatt dyrket sine siste illusjoner inntil de
brått fikk ende). Har det skjedd noe siden 1930 som gjør at situasjonen
er endret?
De rike er langt mer mektige i alle henseender.
Verdensmakten er samlet på så få og dumme hender som aldri før.
Underholdningsindustriens grep er mangedoblet.
Den avgjørende forskjellen er netopp dette: vi har nådd naturens
grenser, herunder også den menneskelige naturens. Egentlig er det DETTE
som er globaliseringens positive element: mennesket er nå tvunget til å
innse hvordan verden henger sammen - eller gå under/bli definitivt gal.
Alt tyder på at de fleste vil gjøre nesten hva som helst for å unngå å
se sannheten i øynene, for å kunne lalle videre som før. Det kaller man
så "optimisme": dette å følge den minste motstandens vei, å jage lenger
og lenger inn i blindeveien. De største ”optimistene” er selvsagt de
religiøse galningene fra liberalister over Gush Emunims osv.s
jødenazister, islamfanatikernes arabiske, hindunasjonalismens indiske
via de hjemlige ariske til USAs kristne osv.: de venter alle glade og
fro på forløsningen i nye atom- og stålbad. Folk som ikke kjenner tvil
er denne verdens onde skjebne – optimismen er verdens undergang. Deres
viljestyrke er enorm og voksende. Verden vil ikke overleve den neste
krigen, og det eneste som kan hindre den er den økologiske bevisstheten
– men hvordan skulle den våkne i dagens hjerte- og hjerneløse
underholdningsinferno?
B: "Og eg trur kanskje denne meir totale pessimismen er noko ein må
gjennom for å byggja opp ein ærleg, realistisk optimisme. Som ikkje
seier at
alt går bra, eller strykande. Men som seier at det finst von, trass alt.
Og
som er rimeleg konkret når det gjeld å peika på kvar vona ligg."
KJ: Jeg takker oppriktig for velmente forsøk på oppmuntring. Det finnes
jo alltid et håp - men hvor realistisk er det? Jeg er ikke mann for å
gjennomskue livets mysterier (hvis det er noen, hva jeg tviler på), men
har pekt på det som Tom Waits hentyder til når han synger at "God's out
on business and will stay there for long". Jeg tror ikke på mirakler før
jeg ser det, jeg er for skeptisk anlagt. Münchausen er morsom, men
hvorfor? Han portretterer det menneskelige jag etter vind som det det er
når han prøver å binde oss sine skrøner på ermet. Med ham ler vi av oss
selv og blir mennesker - med nåtidens gnoreske "humor" ler vi av de
andre, de "laverestående" og blir enda ondere og dummere.
Hvis vi tolker diverse gudsforestillinger som menneskenes tro på sin
kollektive positive skaperevne, "gode genius" eller det grekerne kalte
"demiurgen", må vi konstatere at dette nå har sviktet fatalt i minst
henved hundre år. Menneskene har som kollektiv, som art betraktet blitt
gamle og mentalt forstyrrede av sin ubearbeidede arv mens de har jaget
videre og videre fra "seir" til "seir". Deres onde genius/dødsdriften er
dermed alive and kicking som aldri før. "Utviklingen" har aldri vært
annet enn en hjelpesløs snublen framover for ikke å falle pladask, men
menneskenes selvutnevnte diktatorer, våre supergorillaer, nekter å se,
hvor komiske de egentlig er. De skal absolutt "erobre" videre og videre,
ut til Saturns ytre ring osv. osv. "Evig eies kun det tapte" forsto de
intet av, med Gorbatjov som mulig unntak, men han ble da også fort feid
vekk til fordel for "begavelser" som Jeltsin, Putin, Bush II osv.
Det er langt lettere å bryte ned enn å bygge opp, og når så mektige
krefter setter alt inn på å bryte ned, kaste over bord, fordrive fra
jordas horisont alt ned til det minste som ikke er dumt, utspekulert,
depravert, infamt, dekadent, banalt, sykeligt, misunneligt, hyklende,
løgnaktigt, smålig, byråkratisk, frekt, morderisk og fremfor alt grisk
hinsides enhver forstand, ja da er det ikke rart om de faktisk lykkes
med det til sist.
Likevel - det er håpløst men man fortsetter...
Karsten Johansen
______________________________________________________________________________
ifrance.com, l'email gratuit le plus complet de l'Internet !
vos emails depuis un navigateur, en POP3, sur Minitel, sur le WAP...
http://www.ifrance.com/_reloc/email.emailif
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST