"Jeg vet by-landdebatten er tung for mange i KK-Forum fordi det snart
ikke finnes land lenger" og "det er mye bra menneskemateriale på
landet".
To sitater fra Fossen, som taler for seg selv. Sitat 1 avslører at
Fossen ikke er klar over at hans overlevelsesmuligheter avhenger av ting
som kun kan produseres på det land som han tror ikke finnes lenger, dvs.
avhenger av den natur han er "anti". Sitat 2 avslører Fossens
instrumentelle menneskesyn. Disse ting henger selvsagt sammen, men nr. 2
er det sentrale. Fossen trenger menneskemateriale til sine maurtuer og
arkitektoniske fantasier. Han er langtfra den første. "Er hatt einen
ziemlichen Verschleiss und braucht einen Haufen" som Brecht engang skrev
om en bruker av menneskemateriale (en storbruker). Det er en
"interessant opplevelse" å lese Fossen rett etter å ha sett
BBC-programmet om den fascitoide fotballhooliganismen og det bildet den
gir av det raske forfallet i verdens eldste storby: Roma.
Men man bør ikke overvurdere betydningen av dette. Dagbladismen er
provinsiell bysnobbisme på oslosk i sin mest usjarmerende og
studentikose variant. Denne særlige osloske form for nasjonalt
mindreverdskompleks og husmannsånd kommer her til uttrykk i det vi
kjenner fra dablablas underholdningssider, Universitas osv.: en
banalisert og infantilisert variant av alt det mest banale kommerssøppel
fra det US-amerikanske overskuddslagers konstante opphørssalg. Dens
eneste trossetning er det gammelkjente rop fra alle provinsielle
snobber: "so ein Ding müssen wir auch haben", men i den spesielle
osloske barnerumpevarianten. Resultatet er det vi kjenner fra dablabla,
NRK osv.: off-off-off-off-Broadway-dritt i stride strømmer,
US-amerikanorskingene i den storbydyrkende varianten, uhelbredelig og
for livet avstandforelskede i sine egne teenybopper-fantasibilder av New
York osv. som de har plukket opp fra NRK og bygdekinoene. Døgnfluer osv.
trekkes alltid mot lyset om natta. Fossenbladismen er bare denne
dagbladismen som monoman og påståelig karikatur.
Han eksemplifiserer til overmål det som Jørgen Sandemose forleden
hentydet til da han i radioen sa: "Den norske offentligheten er
infantil" og det Hans Magnus Enzensberger i sin "Norsk utakt" beskrev
som faren for Norge: å ikke fatte sin egen egentlige kvalitet og verdi,
og derfor ende opp som avkrok full av banale kopier av det banale man
finner overalt ellers. Det finnes to farer for Norge, Schylla og
Charybdis på norsk: a) den idiotiske og platte senvariant av
nasjonalromantikken som tror den norske natur er skapt av vikingene og
nordmenn på 1800-tallet og gir spesielle gener som kommer til uttrykk i
"kultur", dvs. fotball, sentimental poplyrikk og romaner mm. og b) det
Fossen representerer: den like idiotiske antitesen til ovenstående, som
nesegrus beundrer all den verste dritt man kan tenke seg, bare fordi den
ikke er fra bygda og ikke er norsk nasjonalromantikk.
I dag finnes det snart hverken byer eller landsbygd: "Verden forvandles
raskt til en forstad til Palermo" (Leonardo Sciascia i romanen
"Sammenhengen" 1985). Den egentlig bymessige kultur hang sammen med en
gammel landsbygdskultur. Nåtidens megalomane
biltrafikk-og-shoppingmaskiner og deres trøstesløse og mafiøse forfall
har intet med byer å gjøre, de er i stedet en avvikling av all kultur,
også byens. De viser oss den økonomane vekstens kreftlignende og
antisosiale vesen; de er steder hvor det serialiserte mennesket
dominerer totalt, det er som Beaudrillard har beskrevet det en slags
opphopninger av gravmonumenter over det menneskelige. Fossen opphøyer
denne sosialpatologiske "utvikling" til skjebnebestemt og dermed
uunngåelig norm og prøver f.eks. å bilde folk inn at
finansspekulasjonsgalskapen osv. er "irreversibel", hvormed han mener at
den er vår skjebne til evig tid. Hadde Fossen levd i Roma da det begav
seg, ville han fortalt dem som gadd lytte, at Nero eller Caligula var
"irreversibel", rundt 1933 ville de fått høre at Hitler, Goebbels og
Stalin var det.
Jo mer jeg leser av Fossen, jo mindre gidder jeg å svare på det.
Karsten Johansen
(som kjenner storbyenes variant av livets tristesse til bunns, da han er
født og har levd tretti år av sitt liv i den - 45, hvis 13 år i Oslo og
to i Nuuk på Grønland regnes med - og nå har det minst like bra på den
norske avviklingslandsbygda. Som Brecht også skrev i
"Flyktningesamtaler": "Jeg kan sulte overalt").
______________________________________________________________________________
ifrance.com, l'email gratuit le plus complet de l'Internet !
vos emails depuis un navigateur, en POP3, sur Minitel, sur le WAP...
http://www.ifrance.com/_reloc/email.emailif
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST