Det har oppstått en debatt om avisa Klassekampen, og om historien rundt
striden i 1997.
Jeg er blitt bedt om å være "ydmyk" -- og det betyr vel å revurdere min
posisjon og
hva jeg skreiv i den striden. Nå er denne striden dokumentert i ytterste
detalj på dette forum sitt arkiv. Så alle kan sjekke hvem som sa hva, når de
sa det, og med hvilken begrunnelse. Jeg mener det samme nå som den gang.
Sjekk det sjøl, hvis du er interessert. begynn med
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra160396/date.html
Merk at denne diskusjonen starta i mars 1996 i dette forum. AKP begynte
først å røre på seg midt i 1997.
Oppropet som kritiserte avisas kulturjournalistikk kom 10/9-96. Du finner
det her,
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra160796/0160.html
Jeg synes oppropet var 90% bra den gang, og synes det fortsatt (hadde noen
underordna innvendinger mot enkeltformuleringer den gang -- de samme som nå).
I motsetning til Brendberg ser jeg fortsatt dette som en fornuftig
meningsytring mot en type dårlig kulturjournalistikk.
(Merk ellers hvem som
var med på oppropet den gang, bl.a. nåværende journalister i KK, Espen
Laukeland-Stai og Magnus Engen Marsdal. Navnene er nederst.)
Ellers slutter jeg meg til det meste i det Brendberg nylig skreiv her om
striden den gang. Jeg var uenig i Allern/Bjerke/Nærstads strategi for avisa
(urban og kulturintellektuell/-radikal avis -- som dessverre ligner på det
Bjørgulv Braanen nå sier de styrer etter i dag -- noe som det forøvrig er
første gang jeg har fått høre at er KKs strategi -- kommer tilbake til det i
et seinere innlegg), og argumenterte politisk for å begrunne mitt syn. Det
jeg sa i den debatten mener jeg fortsatt, og jeg har aldri lagt skjul på
mine synspunkter. Så jeg ser ingen grunn til å være "ydmyk" i forhold til
dette.
Jeg vil nå bruke resten av dette innlegget til noen andre betraktninger om
det å kritisere avis på nett. Debatter om det redaksjonelle innhold i ei
(hvilkensomhelst) avis har inntil for noen få år siden vært avhengig av å
kunne bli ført i avisas egne spalter -- i den grad redaktøren har tillatt
det. Og
hvorfor skulle en redaktør tillate innlegg som setter spørsmålstegn ved
det han/hun har som strategi for avisa, når man uten at andre får vite om
det, bare kan avvise innlegg i en slik debatt? [1] Dette er den
tradisjonelle uinnskrenkede makt som tilligger en redaksjonell sjef. Kritikk
av ei avis kommer bare inn og kan bli kjent for andre, på redaktørens nåde.
Og knapt noen får vite om det hvis redaktøren bruker makta til å stoppe
ting. Få redaksjonelle sjefer takler å ha slik makt, uten å bli fristet
til å misbruke den. Det underbygger som en hovedregel også en spesiell
maktfullkommen mentalitet blant redaktører og redaksjonelle sjefer (jeg
snakker her generelt, ikke om KK spesielt).
Da KK-forum blei oppretta i mars 1996 oppsto det en helt ny situasjon. På
grunn av Internett fikk man (og den eksisterer altså fortsatt) en arena for
debatt om ei avis, uten at avisas redaktør (redaksjon) hadde den minste
mulighet til å stoppe innlegg de ikke likte. Informasjonsstrømmen fra de
enkelte lesere og ut til offentligheten trengte ikke lenger gå via
redaksjonen -- man hadde ikke lenger muligheten til å blokkere. Selve mediet
var også nytt og skremmende, og det vekket mye interesse (noe mindre i dag
-- nettets nyhetsverdi har sjølsagt tapt seg).
Dette taklet ikke den daværende KK-.redaksjonen. De blei enten fornærma,
fordi det for dem var uhørt at avisas lesere uten at de kunne hindre det,
kunne framføre detaljert kritikk av sider ved avisas journalistikk. Eller
de gikk i lås, fordi det for dem var uakseptabelt at lesere via dette nye
og for
dem skremmende forumet prøvde å skape en opinion for (gisp!) å påvirke deler
av avisas journalistikk. Slikt gjør man nemlig ikke -- redaktøren og hans
nærmeste styrer, punktum.
At dette er en riktig beskrivelse av reaksjonene fra den forrige
KK-redaksjonen, kan leseren kontrollere ved å sjekke dette forums arkiv fra
1996 -- 1997. Redaksjonen fra 1997 var helt ute av stand til å takle
en ny situasjon hvor lesere uhindret kunne "møtes" (via nettet) for fritt å
utvikle felles synspunkter på avisa. Jeg synes det var beklagelig, og
dessuten overspent. For det dreier seg ikke om "styring" -- makta sitter jo
uansett i redaksjonen. Man kan derfor velge å se bort fra ønsker og meninger
som måtte komme fra utsida, hvis man mener de ikke har noe for seg. Og er
innspillene fornuftige, kan man jo t.o.m. ha nytte av dem!
Videre: Klassekampen har en sosialistisk formålsparagraf. Avisa vil et annet
samfunn, et samfunn der folk i motsetning til i dag er aktive deltakere i
samfunnsmessige prosesser. Aviser i slike samfunn vil ha langt flere lesere
som gjentatt og med kraft vil mene ting om hva som bør gjøres annerledes i den
avisa de føler står dem nærmest. Dette vil leserne gjøre bl.a. via nettet,
som for alltid har fratatt avisenes redaktører en del av den nesten
uinnskrenkede makt til å velge bort debatter som de tradisjonelt har hatt.
Avisene vil (bør) under sosialismen være glade for den strøm av kritikk og
innspill som kommer, men sjølsagt ikke rette seg etter alt som leserne måtte
ønske. Angsbiteri kan erstattes av inviterende holdning -- men uten at man
legger seg flat.
Nå skal det sies at den sittende redaksjon er mer positiv enn den som valgte
å gå i 1997, noe vi f.eks. har sett av Braanens deltaking i den nylige
debatt i dette forum, og i det at KK nylig inviterte noen personer til å
skrive
kronikk i KK om hva de mener bør være avisas strategi. Se disse på
http://www.klassekampen.no/Kommentar/Veien_videre/index.html
Trond Andresen
*******
[1] Et eksempel på den forrige redaksjons undertrykking av avisinnlegg til
KK med kritikk av avisa, finner du her:
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra090997/0053.html
Redaktør Bjerkes svar er nederst på
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra090997/0355.html
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST