At 16:30 14.05.02 +0200, brendberg wrote:
>Trond Andresen meiner vi må fokusere på akkumulasjonen, at det sentrale i
>kapitalismen sin reproduksjon av makttilhøve mellom menneske er
>rentesrentemekanismen. Og at kollektivt eigarskap til produksjonsmidla vil
>kunne sjalta ut akkumulasjonsmekanismen.
>
>Eg trur dette blir for enkelt.
Sølsagt er ting mer kompliserte enn som så. Men man må prøve å se muligheter
og ikke drukne i alle detaljene.
Venstresida er impotent bl.a. fordi den mangler noen slagkraftige
_økonomiske_ reformpunkter. Man må være i stand til å formulere noen
viktige enkeltforslag som gir veier vekk fra kapitalistiske samfunnsforhold
-- og disse forslaga må være slik at de kan forstås av mange som rimelige.
Bare da kan de virke mobiliserende. Et forslag om at bedrifter skal eies og
styres av dem som jobber der, via styringsorganer og ledere som er valgt
direkte eller indirekte av bedriftens ansatte -- er overmodent i forhold til
den enighet som ellers eksisterer i moderne samfunn om at man skal styre
etter noenlunde demokratiske prinsipper.
I samfunnet ellers velger man (politiske) ledere, mens det i bedriftene
fortsatt hersker et hierarkisk diktatur. Den kjente amerikanske
samfunnsviter Robert A. Dahl har pekt på dette merkverdige (ut fra et
demokrati-teoretisk ståsted) misforhold i ei årrekke. Diktatur over ansatte
i bedrifter (der folk tilbringer mesteparten av sitt våkne liv) _kan_
simpelthen ikke forsvares, hvis man samtidig påberoper seg å være et
demokratisk og moderne menneske. Hvorfor i all verden skal ikke venstresida
gjøre noe slikt til en fanesak -- i en tid hvor stadig mer søkkrike sjefer
stadig lengre unna de som det herses med, opptrer stadig mer brutalt?
Ellers Brendberg, la oss slippe "helle-kalde-bøtter-vann" - responsen:
Kapitalismen er så umåtelig altomfattende -- den infiserer oss alle og
samfunnet på tusen og en måter -- og dermed så vil et hvert forslag innretta
på å oppheve / begrense visse trekk ved den, være fånyttes.
(Jeg angrer forøvrig litt på at jeg påberopte meg Marx innledningsvis, for å
begrunne mitt syn på begrepet "kapital". For med det inviterte jeg i noen
grad (og utilsiktet) til en diskusjon hvor det lett blir en kappestrid om
mest korrekt tolkning av, og omfattende innsikt i, Marx sine skrifter. Dette
er en ørkenvandrings-øvelse som venstresidas skriftlærde har kasta bort
umåtelig mye energi og tid på. La oss unngå at diskusjonen utvikler seg i
den retninga.)
>Makttilhøvet mellom menneske under
>kapitalismen blir forkledd gjennom eit abstrakt verdibegrep. I staden for
>føydalbonden si betaling av tiende og jordleige under trugsmål om utkasting,
>aukar kapitalisten verdiane sine gjennom ein serie tilsynelatande
>likeverdige transaksjonar, der ein byter varer i pengar, og pengar i varer
>eller tenester. Og dette spelet vil dei som sel arbeidskrafta si aldri tena
>meir på enn at dei som gruppe har det han treng for å overleva og
>reprodusera seg. Dei vil aldri koma inn i spelet som eigarar.
Hvorfor ikke? Og dette er feil faktum -- sjøleide bedrifter finnes
jo faktisk!
>Og om dei så "overtek" produksjonsmidla, vil dei likevel mangla den
>kunnskapen, det nettverket og dei handelskanalane ein treng for å gjera seg
>nytte av "eigedomsrett til produksjonsmidla".
Dette er også feil. Det finnes vellykka, demokratiske eksempler på
(høyteknologiske nettverk av) sjøleide bedrifter. På sitt beste var det
baskiske Mondragon-systemet dette . Det er dessverre blitt noe
byråkratisert etter hvert, men det er en annen diskusjon (som jeg gjerne
tar!).
Det er fortsatt økonomisk vellykka. Deres nettsted er på
http://mondragon.mcc.es/ingles/menu_ing.html
Prinsippene og historien til Mondragon-kooperativene finner du
også der.
>Det kan godt vera at
>arbeidarane i Høyanger som leverer til Mercedes kan vera "like gode" eigarar
>som andre - men det er ikkje sikkert at Mercedes er interesserte likevel. I
>alle fall ikkje om det er sosial uro.
Hm. "Kapitalistene er så klassesolidariske at de ikke vil kjøpe fra en
underleverandør hvis de ansatte eier bedriften, da kjøper de heller fra en
konkurrent med dårligere varer til høyere pris". Dette er også bare en
påstand, og den er også motbevist av f.eks. Mondragon-systemet.
Forøvrig er det høyere sannsynlighet for "uro" (streik) hos en underleverandør
av dagens modell, enn en hvor de ansatte sjøl hersker i bedriften.
>Dette er enno vanskelegare når varekretsløpet er internasjonalt, og
>produksjonen kompleks, slik at kvar del i eit samansett produkt blir
>produsert over heile verda.
Hvorfor i all verden skulle ikke en ansatte-styrt bedrift kunne inngå i
moderne avansert og høyteknologisk arbeidsdeling? Mange slike verden over
gjør jo faktisk det i dag. Forklar!
>Skal du bli rik i eit slikt spel, er det ikkje
>nok å eiga produksjonsmiddel. Det er lett å berre sjå varer og varebyter -
>men i røyda er det dei sosiale nettverka knytt til produksjon og handel vel
>so viktige. Og desse sosiale nettverka er knytt til politikk og makttilhøve.
Hva så?
>Det mest sentrale makttilhøvet her, er kva som er felles målestav for alle
>desse varebyta. Den som sit med patent på målestaven, vil kunne kontrollera
>straumen av enkle varebyte. Dei som har spela ulike slag strategispel vil
>sikkert sjå teikninga: I alle slike spel er det nokre grep du bør gjera for
>å dominera (frå sjakk via monopol til Axis and Allies). Og alle slike byte
>har globalt ein felles referanse: Dollar. Den som sit med verdsvalutaen,
>styrer spelereglane (svært forenkla).
Det er ingenting som tilsier at eksistensen av en dominerende valuta (eller
nasjonale pengesystemer for den saks skyld) er noe hinder for vellykka drift
av sjøleide bedrifter. Brendberg kommer med igjen med utsagn som har lite
relevans for det vi diskuterer.
>Og då er me attende til utgangspunktet: Økonomi dreier seg tilsynelatande om
>handel, produksjon og fordeling. Men bak alle desse tinga dreier det seg om
>makt.
Det gjør han her også.
>Til sjuande og sist fysisk makt. Og eg trur ei svak venstreside må
>fokusera på den fysiske makta bak kapitalismen - i praksis den amerikanske
>drapsmaskinen.
Hvorfor ikke prøve noe annet i tillegg -- flere tanker i hodet samtidig?
Jeg er sjølsagt for å fokusere på "den amerikanske drapsmaskinen". Det har
vi gjort i 35 år og gjør det kanskje i enda større grad i dag, fordi det er
nødvendig. Men har dette bragt venstresida framover? Nei. Venstresida må
også begynne å komme med forslag til vesentlige reformer på det økonomiske
felt, slike reformer som er rimelige og realiserbare, og peker ut over
kapitalismen.
>Den "usynlege handa" på marknaden fungerer berre saman med
>den "løynde knyttneven". Men for at spelet skal fungera, er det viktig at
>knyttneven er løynt - valdsmakt er avgjerande viktig, men bør vera
>sofistikert og mest mogleg "løynd". Spørsmålet blir korleis ein skal
>eksponera den valdsmakta som held ved like dei spelereglane som gjer at
>nokre heile tida tapar i spelet.
Greit nok, men igjen: Hva har dette med mitt forslag å gjøre? Vil
"voldsmakta" nekte
samfunn eller grupper av personer å drive sjøleide bedrifter? Den gjør jo
faktisk ikke det i dag!
> For eg trur som Andresen at det er mogleg å
>bruka både marknad, pengar og handel i eit anna system som tener folk flest.
Nettopp. Kunne du ikke sagt det før, og brukt litt mer plass på det?
>Eg trur til og med at det er mogleg å bruka privat eigedomsrett til
>produksjonsmidla i eit anna system.
Hvis du mener kollektivt eide bedrifter er vi jo enige! Jeg tror ikke
det er så gæli at folk eier sine småbruk og sjarker sjøl, heller.
>Men forutstetninga er at ein endrar
>makta, endrar ein del viktige spelereglar - mellom anna makta til ein fritt
>flytande, anonym "kapital" som ein slags samfunnets almennvilje: I praksis
>den mest innskrenka og ansvarslause egoisme i rein form.
Joda, jeg er for å begrense kapitalens frie flyt. Ei sak som venstresida har
arbeidet mye og lenge for. Men står det i motstrid til ansatte-eide og
-styrte bedrifter?
Trond Andresen
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST