Tilslutter meg jonivars siste om dette tema. Men noe bør tillegges.
Først: alle her unntatt jonivar synes å gå ut fra at mordet på Pim
Fonteyn var politisk motivert fra ytre venstre. Hvorfor? Fordi mediene
som ALLTID ser enhver sak fra en mer eller mindre fordekt
anti-venstre-(= ytre høyre-)posisjon (uansett all den mondene
"antirasismen") har klart å bilde dere toskehoder dette inn. MEN DET VET
VI FAKTISK INTET OM. Jeg noterer: 1) Fontein var homoseksuell og 2)
høyresiden tjener politisk på mordet. Det gamle spørsmålet "cui bono?"
(hvem gavner det?) er alltid på sin plass. I dette tilfellet er det
faktisk fullt mulig at (en) person(er) med høyreekstrem tankegang kan
ligge bak mordet. Mange nazister hater homoseksuelle. Her oppnår en
eventuell høyreekstrem gruppe/person med mordet å slå to fluer i en
smekk: 1) de får drept en fremtredende erklært homoseksuell og 2) de
skaper en martyr som gavner deres sak. Det er ikke usannsynlig at de kan
regne med at politikorpset som ofte rommer høyreekstreme strømninger i
et slikt tilfelle ikke vil bruke allverdens energi på å finne de rette
skyldige. Jeg ville ikke forlate meg alt for mye på at ham de nå har
funnet er mannen eller at vi får vite sannheten om ham. Den som mener
noe annet bør først gjøre seg selv den tjeneste å studere begivenhetene
rundt mordet på Olof Palme, Kennedyene osv. (eller attentater som dem på
Rudi Dutschke og Benno Ohnesorg). Det er også fullt mulig at mordet
slett ikke er politisk motivert. Så lenge saken er uoppklart vet vi
faktisk intet om dette.
Uansett: det er mystisk hvordan morderen kom fram til Fonteyn OG klarte
å unngå å bli tatt med det samme. 99,9 pst. og mer av det som vi leser
og ser i mediene forteller mindre enn intet om dette sentrale tema.
Mediene skrives og redigeres stort sett av forbrytere, feiginger og
navnlig: komplett uvitende idioter som skriver av etter hverandre uten å
tenke en tanke. De tror nemlig på typisk liberalistisk-kapitalistisk vis
at de tjener menneskeheten ved å tjene penger på den slappest tenkelige
måte.
Når det gjelder politiske mord gjelder historisk een ting som 100 pst.
sikkert: hvis den/de drepte er fra venstre går mediene ALLTID pr.
definisjon ut fra at morderen er en ensom galning. Eksempler er legio.
Jeg nevner: knivattentatet mot Oscar Lafontaine (venstre-SPD), som
høyresiden gjorde allt for å bli kvitt og også til sist lyktes i å
felle. Det kom ingen rystede uttalelser fra allverdens hold da
Lafontaine nesten ble drept.
Våre "humane" medier skrives og redigeres i dag overveiende av
barbariske typer som neppe nærer mange uperverterte menneskelige
følelser i det hele tatt. Eks: Dagens forside i "Dagsavisen" som
plasserer en puppefager dame rett ved siden av Fonteyns blodige lik på
forsiden. Hva slags skapsnekrofil pornografisk sadist redigerer en slik
forside? Kanskje en ekte rotnorsk "kvinnebevisst" "feminist"? Kanskje en
respektert "demokrat"? Alle konsentrasjonsleirenes torturister kom ikke
fra ingensteder, det blir man daglig minnet om. Liknende typer lever
overalt. Mange er journalister, hvorav de fleste norske er politisk og
moralsk langt verre enn Fonteyn var.
Flere eksempler: Diverse fascistattentater i Italia (inklusive "De Røde
Brigader"s f.eks. mord på Aldo Moro (venstre-DC), hvis egentlige
politiske bakgrunn er høyst usikker (Se: Leonardo Sciascia: "Die affäre
Moro", tysk utg. 1979).
Palmesaken er "kjent", dvs. de fleste på norsk venstreside inklusive KK
har aldri giddet å sette seg inn i denne sak, som nok er den viktigste
politiske enkeltbegivenhet i Skandinavia etter 1945. Jeg anbefaler tre
bøker om dette: 1) Karl N Alvar Nilsson: "Ondskan Hatet Mordet" Sthlm.
2001. Meget interessant opsummering av saken som setter tingene i
sammenheng med de utbredte og dog lite kjente høyreekstremistiske
strømningene i det svenske storborgerskapet. Eks. sitat fra tidskriftet
"Contra" (som samarbeidet nært med den svenske arbeidsgiverforeningen
SAF og ble utgitt av kretser rundt Industriförbundet), år 1986 rett
etter mordet på Olof Palme: "På Contra känns ingen saknad efter Olof
Palme. Redaktionen har efter bästa förmåga kämpat för att bli av med
Palme sedan han kom till makten 1982". Tidsskriftet kom rett før mordet
(slutt 1985) ut med en forside fylt med en diabolsk karikatur av Palmes
ansikt, utformet som en skyteskive. Hvor mye har "våre" medier informert
oss om dette? Hvorfor ikke? Det dominerende ved sakens offisielle
dekning var ikke det brunflekkede stockholmske politis åpenlyse
sabotasje av oppklaringen (det tok f.eks. 2 timer og 44 minutter før
"rikslarm" ble sendt ut etter mordet, et helt eksepsjonelt langt
tidsrom, hvis man sammenligner med det normale, og etterlysningen som
fulgte med handlet om "to mørkhårede personer med tilknytning til
Ustasja", noe det OVERHODET ingen dekning var for i de tilgjengelige
vitneutsagnene), men Hans Holmers "huvudspår" PKK, som ikke hadde
bakgrunn i noesomhelst faktisk bevismateriale i saken. Det vakte ingen
oppmerksomhet at Holmers håndplukkede livvakt rommet to politifolk som
var kjent i Stockholmspolitiet for sine høyreekstreme synspunkter,
hvorav den den ene kunne settes i forbindelse med politifolk som med
føye kunne mistenkes i saken, f.eks. en politimann som kort tid før
mordet hadde arrangert et møte for høyreekstreme politikretser med den
like høyrekstreme søoffiser Hans von Hofsten, som betraktet Palme som
landsforræder. I den mistenkte Pettersons leilighet fantes forøvrig
palmehatboken "Land du förskingrade" utgitt av en nazistisk mafioso som
hadde vært i nazi-tjeneste under krigen og som spilte en slags
edderkopprolle i de kriminelle kretser hvor Petterson vanket. Boken
"prydes" av et foto av Palme med ham selv som minidjevel plassert på
skjortekragen. Høyrelederen Ulf Adelsohn deltok i spredning av rykter om
at Palme var schizofren i sin bok utgitt 1986 rett etter mordet. Og mye,
mye mer.
2) "Mörkläggning" av Gunnar Wall, 1997. To binds verk som grundig
kartlegger den svenske statsmaktens helt usannsynlige krumspring for å
unngå mordets oppklaring, med hovedvekt på "Ebbe-Carlsson-affæren" 1988,
hvor den høyreekstreme politimannen og våpenhandleren Östling, som
leverte våpen til Holmers livvakt mm. spilte en sentral rolle, og
justisminister Leijon, som åpent ga uttrykk for at hun ikke ønsket saken
oppklart på grunn av faren for å avdekke "f.eks." en høyreekstrem
sammensvergelse i politi og militær, måtte avgå etter å ha bidratt
aktivt til innsmugling av ulovlig avlyttingsutrustning (formålet var ved
hjelp av en avhopper fra PKK å provosere fram terroranslag fra dem, som
kunne kaste mistanken for mordet på PKK). Denne boka setter en av det
moderne Skandinavias statsmakter i sitt rette lys, meget fjernt fra alle
kardemommeillusjoner. 3) Poutiainen, K. og P.: "Inuti labyrinten", 1995.
Grundig avsløring av politiets sabotasje av mordoppklaringen, helt fra
man få minutter etter mordet forsinker videreformidlingen av den første
melding om mordet med flere minutter, normale telefonforbindelser er
satt ut av funksjon osv.
Hvis den drepte står til høyre eller tilhører samfunnets øverste skikt,
skjer det stikk motsatte i media: skylda regnes automatisk som liggende
på den politiske venstresida kollektivt - slik det skjer nå.
Offentligheten i "demokratiske" land som våre er i slike situasjoner
alltid spontant rede til politiske pogromer på enhver som ligger til
venstre for Jan Peserten (jvf. 11.9). Ingen enkelt mordhandling har
avstedkommet så omfattende moralske fordømmelser, mer hemningsløs hetz
og så mange spaltekilometre med enorme dødsannonser som
Baader-Meinhof-bandens mord på Hanns Martin Schleyer, den tyske
arbeidsgiverforenings president, 1977. Derimot var et komplett taushet
om Schleyers politiske fortid som gestapo-leder ved universitetet i
Praha med henrettelsen av hundrevis av tjekkiske studenter på
samvittigheten (for dette satt han i fengsel i mindre enn ett år i
1945). Dette kunne selvsagt ikke forsvare mordet på ham, men nok bidra
til å gjøre handlingen begripelig og helt sikkert forklare de enorme og
utrolig mange dødsannonsene i tyske storaviser.
Jeg tviler på vi noengang får vite sannheten om hvem som drepte Fonteyn,
medmindre morderen viser seg (sant eller ikke) å kunne knyttes politisk
til venstresida og/eller muslimske miljøer. Dette er et attentat, som
nøyaktig som 11. sep., inntreffer på et tidspunkt som er utrolig gunstig
for ekstremhøyre.
At forsvarligheten av politiske attentater avhenger av personen og
situasjonen, innser enhver som reflekterer over attentatene mot Hitler
1939 og 1944. Særlig det 1939 kunne, hvis det hadde lykkes, nok spart
millioner av uskyldige menneskeliv. Hvem vil fordømme den snekker som
prøvde det? Eller hva hvis noen hadde klart å myrde Stalin, Mao eller
Pol Pot i tide? Massemordere som Göring, Franco, Pinochet, Karadzic
eller Sharon fortjener utvilsomt en vond skjebne (og mange med dem). Som
Wolf Biermann sa etter mordet på Carrero Blanco (hans bil ble ved
eksplosjonen kastet over et hus): "Hoch mit Franco. Noch höher mit
Carrero Blanco!". Men er vi mot dødsstraff gjelder det jo også de mest
groteske massemordere. Politiske nødsituasjoner er ekstreme unntak, og
uansett den myrdedes forbryterske karakter må man alltid ta hensyn til
hva virkningen blir (hvis man kan vite det). Er det klokt? Dersom det i
det hele tatt er mulig bør slikt unngås.
Hvorfor? Fordi: Ethvert mord fornedrer den som begår det og de som
bifaller det, uansett offerets karakter og hvor forståelig mordet så enn
kan være. Alt vi har av beretninger fra mennesker med samvittighet som
har blitt mordere bekrefter det. Selv det nedrigste og usleste menneske
er et menneske, og ofte et som skjebnen har behandlet vondt, som kunne
vært oss selv. Dette må vi aldri glemme, om så våre motstandere synker
aldri så dypt.
Hvilken virkning ville et mord på Sharon ha i dag? Neppe en
demokratisering av Israel og en befrielse av Palestina. Netanyahu ville
ikke bli noe bedre.
Fonteyn var slettes ingen nazist, men opptrådte som en høyreradikal
demokrat, og et slikt mord lar seg kanskje forklare, men overhodet ikke
forsvare.
Karsten Johansen
______________________________________________________________________________
ifrance.com, l'email gratuit le plus complet de l'Internet !
vos emails depuis un navigateur, en POP3, sur Minitel, sur le WAP...
http://www.ifrance.com/_reloc/email.emailif
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST