Dim 28 avr 2002 21:43:43 +0200
Anders Ekeland <anders.ekeland@online.no> a écrit:
> Jeg har ikke påstått at ikke Le Pen går fram, vi har Forza Italia,
> Liga Nord, Vlams Blok, Fremskrittspartiene i Norge og Danmark. Og
> årsaken er den samme, sosialdemokratene er blitt byråkratiske
> teknokrater, smeltet sammen med elitene (Siri Bjerke og Co) går til
> NHO uten at noen løfter et øyebryn. Jagland roter seg bort,
> Stoltenberg er politisk like radikal som Børge Brende.
>
> I en sånn situasjon velger "le classess populaires" de usnobbete
> høyrepartiene.
Ja, dette dette er nok rett for nokre, men ALLE er ikkje
protestveljarar. Den ekstreme høgresida har bygd seg opp på systematisk
vis, og i årevis infiltrert institusjonar, fagforeiningar og folkelege
organisasjonar. Eg er redd for at dei har større reell oppslutnad enn
det me likar å tru, dvs. at lepeniseringa i røyndomen er meir
omfattande, og ikkje berre situasjonsbestemt. Når Le Pen i små fredelege
landsbyar med 40-50 innbyggjarar får halvparten av stemmene i landsbyen
eller meir, og når desse same veljarane gir uttrykk for redsle for
framtida, for openlys rasisme, problem med innvandring, arbeidsløyse,
mangel på tryggleik osb., snakkar dei ikkje om sin eigen røyndom, men om
fantasmane til Front National og deler av media. Det finst ingen
problem med korkje det eine eller det andre på desse stadene, men dei
har "sett det på tv". Det er resultatet dels av desinformasjon, dels av
oppfylgjinga til eit effektivt propagandaapparat i partia på den
ekstreme høgresida. I innhald er det fullt av sjølvmotseiingar og heilt
på trynet.
Ein debattant i Klassekampen (student i Frankrike) skriv i dag:
>Flertallet av franskmenn som stemte på FN søndag er hverken rasister
>eller fascister. De stemte for forandring og i protest mot det
>politiske systemet og dets inaktivitet. Nå er det essensielt å forklare
>denne velgergruppen at høyre-ekstremistenes program ikke er
>gjennomførbart, og å få dem til å forstå alvoret i situasjonen.
Eg er usamd i dette, og baserer meg på observasjonar over lengre tid.
Denne analysen ser heilt bort frå historia til den høgreekstreme
rørsla i Frankrike som har eksistert i over hundre år, og som har vore
relativt konstant. Mange (inkl. underteikna) let seg lure av splittinga
og dei følgjande dårlege valresultata. No er dei attende att med rundt
20 %, noko som er "normalt". Dei kan teoretisk krype opp mot 30% ved
andre valomgang, for på høgrefløyen av det såkalla republikanske høgre
finst det krefter som er anti-Chirac, og som står Front National ganske
nær, t.d. flokken til Pasqua og de Villiers og andre utbrytarar av den
gaullistiske rørsla. Slike som meiner at Chirac har svike gaullismen,
som er nostalgiske, og som framfor alt vil gjenreise "la grandeur de la
France", koste kva det koste vil. Difor er talen til Chirac ikkje fullt
så repulikansk som mange vil ha det til. Han har heller ingen problem
med å omgåast desse folka når han finn den tenleg.
Eit anna aspekt er moglege blanke stemmer og heimesitjing blant
venstresideveljarar, trass i oppmodingar frå dei fleste partiapparata om
å stemme Chirac. Mentalt og kulturelt er denne situasjonen ikkje lett å
svelgje. Det finst folk som er så vonbrotne at dei no stør "la politique
du pire" (det verste sin politikk), som er ei form for nihilisme. Det er
lettare å demonstrere mot Le Pen, enn å stemme Chirac. Difor er eg
førebudd på det verste...
> Oddmund - ikke en gang trotskistene er trotskister. Trotskisme er bare
> viktig som begrep for å si at en ikke er stalinist. Det er ikke noe
> begrep FI f.eks. ynder å bruke om seg sjøl. Det finnes ikke noen
> tankesystem som kan karakteriseres som trotskisme. Man kan være mer
> eller mindre enig i Trotskijs teoretiske bidrag (permanent revolusjon,
> analysen av Sovjet, synet på litteratur osv.)
>
> Også begrepet "ytterste venstre" er tatt fra fransk politisk jargong,
> et bedre ord ville være "den systemkritiske venstresida".
Eg er samd i dette, men både Laguiller, Besancenot og Gluckstein
definerer seg som "trotskistar" (dei er rett nok usamde i kva dette vil
seia). "Den systemkritiske venstresida" er eit meir korrekt omgrep for
alle desse straumane som faktisk inkluderer deler av Les Verts, PCF,
LO/LCR/PT, anarkistar og heile "aksjonsvenstre" (Attac m.fl.).
> Jeg er enig i at LO og PT vanskelig kan bli viktige deler av en ny
> venstreside. Nettopp derfor var LCRs framgang gledelig. De deltar i
> massebevegelsen - og de forsøker å overvinne splittelsen på
> venstresida. Men på en ufravikelig betingelse - man må ikke delta i
> regjeringer - dermed må man still kandidater til venstre for PS, PCF
> og De grønne.
>
> At den systemkritiske venstresida består av deler av PCF, deler av de
> grønne, at f.eks LCR har vært svake på miljøpolitikk og dermed ikke
> vært noen politisk utfordring for høyreledelsen blant de grønne - alt
> dette hører med til bildet.
>
> Men kan PCF eller De grønne danne utgangspunkt for en venstreside som
> slår tilbake Le Pen og Chirac? Det mener du vel ikke?
Nei, nei, mobiliseringa mot fascismen som er hovudsaka no, er som ofte
før her til lands, spontan og "anarkistisk". Eg ser ikkje for meg noko
reelt alternativ til Chirac på kort sikt. Eg har lita tru på at
"venstresida" klarer å reise seg att før parlamentsvalet i juni. Det
er dessutan ei stund sidan det har vore rein høgremakt, dvs. både
president og regjering utgått frå høgresida. "La cohabitation" har vore
ein slags balansegang, ein garanti mot partihegemoni. Men samstundes har
det lamma systemet, og skapt denne avstanden mellom institusjonar og
veljarar, mellom elite og folk. Mange kan tenkje seg å prøve "noko
nytt", som diverre ikkje er nytt i det heile teke. Høgresida rundt
Chirac køyrer no fram dette for fullt.
Det kan hende samanbrotet til venstrekoalisjonen vil frigjere
masserørsla (inkl. fagrørsla) og gi dei utanomparlamentariske kreftene
eit nytt oppsving. Særleg fagrørsla har halde seg i ro i desse åra med
Jospin. Når ein ser på den kolossale og breie mobiliseringa som går føre
seg nett no, er det ikkje illusorisk å sjå for seg noko verkeleg nytt i
tida framover. Det er dette som er håpet, men det er langt fram før
dette får organisatoriske utslag. Personleg er eg ikkje så hissig på å
stø partibyggjing av noko slag. Eg har større tru på koalisjonar av
ulike grupper. Mangfaldet har aldri vore noko problem i mine augo.
> Jeg må ha oversett dette - rekker ikke å lese alt. Mitt inntrykk fra
> LCRs avis var at LCR var for Tobin-skatt mens LO var *helt* mot. Om de
> har stemt mot et dårlig forslag for Tobinskatt i EU-parlamentet sier
> ikke alt, men jeg må innrømme at jeg trodde LCR hadde stemt for. Kan
> du sende meg referansen?
Eg overdreiv ein tanke, LO stemte alle mot, men ikkje Krivine. Han
stemte ikkje i det heile teke, noko som vekte oppsikt og blei kraftig
kritisert ettersom stemmeresultatet var svært jamnt: 229 stemmer mot,
223 for: http://www.lcr-rouge.org/presse/presse94.html
> Jeg - og LCR skulle gjerne sett at det var andre, større partier som
> var det parlamentariske uttrykket for denne bevegelsen av bevegelser.
> LCR har lenge vært for å samle de demokratiske, udogmatiske og
> systemkritiske delene av venstresida til noe som virkelig kan bli et
> alternativ. Vi får se hva som kan skje i forbindelse med
> parlamentsvalgene. Partibygging er ingen uinteressant detalj - og den
> er ikke adskilt fra bevegelsene - i hvertfall ikke i LCRs
> verdensbilde.
Eg veit det, men før eller seinare oppstår problema rundt posisjonar,
verv, representasjon, osb. Kompromissløysingar er lettare i ein litt
friare organisjonsmodell - der prinsippet er "take it or leave it". Men
desse tinga må sjølvsagt diskuterast vidare.
Oddmund Garvik
______________________________________________________________________________
ifrance.com, l'email gratuit le plus complet de l'Internet !
vos emails depuis un navigateur, en POP3, sur Minitel, sur le WAP...
http://www.ifrance.com/_reloc/email.emailif
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST