Politisk attentat i Ialia
Det har fått lite oppmerksomhet i dagens aviser, men Biagi, professor i økonomi, og nå rådgiver til ministeren for Welfare (Maroni), ble skutt i går kveld utenfor sitt hjem i Bologna. Mannen har tidligere vært rådgiver for sentrum-venstre, og er en venn av Romano Prodi. Hele det italienske politiske spektrum er i sorg og sjokk, og dagens motto er at språkbruken i den politiske debatten må dempes. Stridens kjerne har vært artikkel 18, som styrer en rekke aspekter rundt bl.a. oppsigelser, og som setter ett skille ved 15 ansatte i en bedrift. Et resultat er at bedrifter vegrer seg for å vokse over denne grensen, og tidligere venstreregjeringer har vurdert reform. Denne loven har blitt kjernen i en konfrontasjon mellom de store fagforeningene og regjeringen, og hvem vet, brukes kanskje av fagforeningene til å vise muskler. Samtidig har div venstreintellektuelle, inkl Eco, gått hardt ut mot regjeringen generelt, og nærmest beskrevet den som kriminell. Tidl. President Cossiga sier!
i dag at det å kalle regjeringen kriminell er å legitimere angrep på den (med alle midler), og derfor forkastelig og farlig, og jeg er enig i det.
Venstresiden i Norge bruker de sannhetsvitnene som passer i ordkrigen mot Berlusconi, men det kan kanskje være på sin plass med noe kildekritikk. Berlusconi og Fini har fortsatt tillit blant 40-50% av italienere, og det er ikke sikkert dette kun handler om hjernevask. For dem som mener at media er kneblet og ensrettet (og som er strålende fornøyd med stoda i Gnore og USA), kan jeg nevne at kulturminister Sgarbi nettopp har saksøkt Canale 5, Berlusconis hovedkanal, ved satireprogrammet ”Striscia la Notizia”, kanalens mest populære program, for en astronomisk sum i Lire. Sgarbi er fly forbanna fordi Striscia har trukket fram at han har reklamert for en tv-shop som solgte falske malerier eller noe i den stilen. Sgarbi er en svært god kunsthistoriker, og er en slags selvbestaltet alt-mulig-intellektuell, totalt uspiselig. Mer kontroll har Berlusconi altså ikke enn at hans egen kanal torpederer hans egen kulturminister.
Jeg minnes også med gru Aps kontroll over den politiske nyhetsdekningen i NRK, og RVs forsvinning under sist valgkamp, og lurer på om man kunne feie litt for egen dør i samme slengen? Som KVJs helt Georg Johannessen har vist oss, er retorikk alltid uttalt mot et taust bakteppe: når vi påpeker svakheter hos andre, fremhever vi taust det samme som et sterkt punkt hos oss selv (”muslimene undertrykker kvinner” = ”VI er så snille med damene våre”).
Skal man si noe om Berlusconi, er parallelen til Røkke kanskje den beste: en self-made pengemann. Veltalende, med pene dresser. Bossi er mye farligere, en rå populist med et program som ville fått Hagen til å blekne, og en stil som Torbjørn Berntsen: en sløgger. Fini har en stil som Hagen: veltalende, korrekt, svigersønn-type. Programmet er mer nasjonalistisk og proteksjonistisk økonomisk enn Hagens, og vesentlig mindre USA-vennlig. Plakatene snakker om trygge arbeidsplasser, trygghet, nasjonen. Nasjonalsosialisme, anyone?
Når det gjelder spørsmålet om hvorfor Berlusconi overhodet kom til makten (igjen – han var statsminister i 1994 til regjeringen sprakk internt), så tror jeg det handler delvis om opposisjonens manglende evne til å komme med et troverdig program, delvis om at de fleste italienere er temmelig lei av det evige politiske teateret – men det er en lang historie.
J
--_______________________________________________ Download the free Opera browser at http://www.opera.com/
Powered by Outblaze
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST