jonivar skullerud wrote:
> Vi hører
> argumentet at for å få gode ledere, må en betale for dem, eller "if
> you pay peanuts, you get monkeys". Jeg vil hevde at dette argumentet
> ikke bare er feil -- det er ofte stikk motsatt. Er den typen leder
> som ikke vil ta jobben medmindre de blir betalt 14 millioner, virkelig
> en god leder? Er det den typen leder vi vil ha?
>
> Et menneske som krever å få betalt mange ganger en gjennomsnittslønn,
> mange ganger det en trenger for å leve et komfortabelt liv med rikelig
> luksus, viser egentlig at han ikke har peiling på verdien av penger.
> Han (hvor mange hunner fins det blant disse?) mangler fullstendig sans
> for proporsjoner, og har tydeligvis ikke oppdaget at det finnes ikke
> noe fornuftig på denne kloden han kan bruke disse pengene til; han vil
> ikke kunne ha noen glede av dem. Vil vi ha et slikt -- irrasjonelt i
> negativ betydning -- menneske til å ta viktige beslutninger for oss?
> Vil vi ha ham som bankdirektør, for å forvalte våre penger? Vil vi ha
> ham som bedriftsleder, for å ta beslutninger om arbeidsplassene til
> tusenvis av mennesker? Vil vi ha ham som politiker, for å
> representere oss og vedta lover og budsjetter for oss alle?
>
> Nei, nei, nei.
"Vi" vil nok ikkje det, nei, men er det "vi" som tilset bedriftsleiarar
og avgjer kven som når opp i politikken? Nei, som Tramteatret song om
nokre andre "vi": "Vi nominerer gjerne hverandre, vi." Bortsett frå
dette - og eit punkt til - er eg samd i utbrotet frå Jon Ivar.
Kjell Almskog i Kværner er eit av dei få eksempla på at norske leiarar
har skaffa seg jobb i utlandet (ABB i Sveits), og dermed gjev ein
ørliten substans til argumentet om at norsk næringsliv må betale skyhøge
lønner for å unngå at leiarane utvandrar. I dette tilfellet gjekk
argumentet andre vegen, Kværner måtte betale dyrt for å få han tilbake
hit. Å dømme etter det den rosa næringslivspressa skreiv den gongen, var
Kværner-styret svært oppsett på å få tak i akkurat Almskog som
"ryddegutt", og med ein slik forhandlingsposisjon er det ikkje rart at
resultatet vart som det vart.
I samband med oppvasken i Kværner var det spekulasjonar i den same
pressa om kvifor hovudkvarteret i si tid vart flytta til London. Det var
visstnok ingen openberre konsernfordelar med det, men det gav den
dåverande toppsjefen påskot til å heve London-lønn.
Eg trur slike leiarar har eit anna argument for krava sine, sjølv om dei
ikkje seier det offentleg. Dei kan samanlikne seg med profesjonelle
børsspekulantar, altså folk som dei gjerne møter i konsernstyret. Slike
kan (kunne?) håve inn nokre millionar i året utan å vere spesielt
dyktige, og i somme tilfelle langt meir. Alternativ arbeidsplass for ein
adm.dir. kan vere børsen - og når tida i bedrifta er over, skal han vel
ha litt att til å leike seg med der. Slik sett tek nok Jon Ivar feil i
at desse menneska ikkje har glede av pengane. Dei bruker ikkje alt til
hytte, båt (orsak: yacht) og kaviar.
Lars Staurset
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Aug 03 2000 - 10:25:37 MET DST