KJÆRE KLASSEKAMPEN. VI VEIT AT DETTE INNLEGGET ER LENGRE ENN DE FLESTE
DEBATT-INNLEGG, OG AT DET VIL KREVE EI HEL SIDE. VI MENER LIKEVEL AT
DETTE BØR FÅ PLASS I AVISA, ETTER AT STYRET HAR INVITERT LESERNE TIL
BREI OG ÅPEN DEBATT, OG ETTER AT BJERKE/NÆRSTAD/ALLERN HAR FÅTT
PRESENTERT SINE SYN GANSKE GRUNDIG, BÅDE I BREV TIL MANGE AV AVISAS
VENNER OG I KKS SPALTER.
VI MÅ DESVERRE BE OM AT DET IKKE REDIGERES I DETTE INNLEGGET UTEN VÅRT
SAMTYKKE.
VEIVALG FOR KLASSEKAMPEN
Avisa Klassekampen står foran viktige veivalg, ikke minst på grunn av
den anstrengte økonomien i avisa. Som vanlig er ved viktige veivalg
fins det uenigheter. Redaktør Paul Bjerke og styreleder Aksel Nærstad
har levert omfattende argumentasjon for sine syn på hva som må gjøres
i og for KK, gjennom et brev til alle komandittister, som ble
presentert i avisa i april (SKRIV EVT. INN NØYAKTIG DATO). I dette
innlegget ønsker vi å legge fram synspunkter på utviklinga av den
revolusjonære dagsavisa som på en del områder står i motstrid til
meningene Bjerke og Nærestad (B/N) presenterer. Men like mye som
gjennom direkte uenighet kommer det at vi står for ulike strategier
til syne gjennom at vi legger mye vekt på ting som B/N i liten eller
ingen grad tar opp. Vi håper dette innlegget kan bidra til debatten om
framtida til avisa Klassekampen.
Vi mener at strategien som B/N legger fram for Klassekampen har en del
mangler og feil som kan bli skjebnesvangre dersom denne strategien
vinner fram. Dette handler først og fremst om avisstrategi; B/N
legger etter vårt syn alt for liten vekt på KKs klare karakter av å
være et nisjeprodukt. Videre handler det om politisk profil og
manglende vektlegging av aktivister, særlig blant ungdommen. Vi vil
her legge fram fire punkter som utdyper vårt syn, og som vi mener er
vel så egna som utgangspunkt for diskusjonen om KKs framtid som
dokumentet fra B/N og andre utspill med samme retning som har kommet
gjennom KK i det siste.
1 Styrk det særegne ved KK!
KK er ei nisjeavis, den lever av å tilby noe annet enn de større og
sterkere konkurrentene. For alle nisjebedrifter er det avgjørende å ha
en klar forståelse av hva det er som er kjernekompetansen til
bedriften; det som gjør den i stand til å beherske en nisje.
Kjerneproduktet og kjernekompetansen må alltid styrkes og utvikles,
hvis ikke bedriften skal miste grepen om sin nisje og dermed miste
livets rett.
Hva er så kjernekompetansen til Klassekampen, hva gir KK livets rett?
Slik vi ser det er dette den politiske analysen; av klassesamfunnet,
sosialdemokratiet, imperialismen og kvinneundertrykkinga. Og dessuten;
standpunktet, vi ønsker at kapitalismen skal erstattes av et samfunn
som er i økologisk balanse og uten undertrykking. Ut fra denne
kompetansen springer (ideelt sett) interessante analyser og
synsvinkler på et utall ulike politiske, ideologiske og kulturelle
områder. Kjerneproduktet må da være en grundig, etterettelig,
lesverdig og gjerne avslørende journalistikk bygd på
kjernekompetansen. Hva ellers er det som skal gjøre KK til et
nisjeprodukt med livets rett? At KK "tør" å trykke reaksjonære ting i
ei radikal avis? Eller at KK "tør" å trykke veldig lange tekster som
veldig få mennesker leser? Disse tingene kan være interessante for
enkelte skribenter, men som markedsstrategi eller kjerneprodukt har de
nok begrenset verdi, i og med at dette tiltrekker svært få lesere og
støter vekk ganske mange.
KK har stor gjennomtrekk, folk tegner abonnement, men forsvinner
igjen. Mange svarer i leserundersøkelser at de "ikke har tid" til å
lese KK. Vi tolker dette til at hovedproblemet ikke er at det er for
lite stoff ("har ikke tid"), men at kvaliteten ikke tilsvarer det folk
forventer. Vi tror avisa i dag ikke lever helt opp til "ideen om
Klassekampen", som den radikale, revolusjonære, annerledes avisa. Folk
blir skuffa, det de får er for likt andre aviser. Med andre ord: KK er
ikke klart nok profilert som nisjeavis, kjerneproduktet er for svakt.
Da hjelper det minimalt med morgenombæring og ny layout.
Hvis vårt syn på nisje og kjerneprodukt i hovedsak er riktig, må
enhver troverdig avisstrategi for KK ha som ett viktig utgangspunkt
spørmålet om hvordan man skal styrke, skjerpe og utvikle
kjernekompetansen. Dette handler om å utvikle sjølve kvaliteten på
avisa, med utgangspunkt i ei analyse av hva som er avisas livsrom,
eller nisje. Vi kan ikke se at B/N legger vekt på dette i sitt
dokument, tvert i mot oppfatter vi det som om de tar altfor lett på
den helt avgjørende diskusjonen om avisas profil, innhold og kvalitet,
altså hva avisa faktisk er.
2 Styrk den revolusjonære profilen!
Dette er et avsnitt om hva som er nødvendig fra et politisk, ikke
avisstrategisk, utgangspunkt. Men dette handler om mye av det samme
som punkt 1: Å styrke det særegne ved KK.
Ordet "revolusjonær" er ikke noe tilfeldig honnørord. Standpunktet for
grunnleggende samfunnsendring og mot borgerskapets private herredømme
over produkjsonen er et vannskille i arbeiderbevegelsen og i all slags
radikal opposisjon. Fordi de herskedes tanker hele tida setter
premissene, har borgerlig ideologi en kraftig gravitasjonskraft som
trekker det revolusjonære i retning reformisme og reformismen i
retning det borgerlige. Derfor kan man ikke vedta en gang for alle at
man er en revolusjonær avis. Å, som avis, klare å stå på et
revolusjonært standpunkt og ikke minst gi bidrag til å styrke
organisert kamp mot kapitalismen fordrer kontinuerlig diskusjon og
politisk kamp, ikke minst om hva som til en hver tid ligger i begrepet
"revolusjonær". Og det fordrer at avisa i stor grad blir produsert av
folk som sjøl er opptatt av å styrke kampen for å erstatte dagens
system med et virkelig folkestyre.
Hva med "venstresidas dagsavis?" kan noen spørre. Sjølsagt ligger det
en motsigelse i å skulle være både "ei revolusonær dagsavis" og
"venstresidas dagsavis", siden deler av den erklærte venstresida er
erklært ikke-revolusjonær. Men det bør være mulig å gi
tilfredsstillende dekning av, og utvikle en fruktbar debatt med, alle
slags miljøer på venstresida uten at KK må "kutte ut preiket om
revolusjon".
Å målbære nettopp de revolusjonære standpunktene, og ikke minst; det
revolusjonære perspektivet, at det er arbeidsfolks egen kamp som kan
føre oss ut av kapitalismens kriser, må være en hovedoppgave for
Klassekampen.
I dag er dette et svakt punkt. KK har fått en del skryt det siste
halve året, og særlig avsløringer og oppfølging knytta til Schengen og
Lund-rapporten har vært trekt fram som utmerka. Vi stemmer i denne
rosen. Men vi vil også påpeke at styrken til KK i dag ligger nettopp
på denne typen områder: KK er best til å avsløre og kritisere åpenlyse
angrep på det borgerlige demokratiet. Avisas rolle under EU-kampen er
også et godt eksempel på dette. Å avsløre disse angrepene fra høyre er
helt nødvendig, og den delen av den politiske kampen bør kanskje ha
høyeste prioritet i KK i dagens politiske situasjon.
Men det revolusjonære aspektet er for svakt! Dette gjelder dekkinga av
aktivisme og organisering nedanfra, serlig utafor Oslo, men også i
hovedstaden. Dette er på områder som jentekamp, distriktskamp,
antirasisme, miljøkamp og skolepolitikk. Dette gjelder fagbevegelsen,
flere radikale tillitsvalgte river seg i håret over KKs prioriteringer
i konkrete kampsituasjoner. Dette gjelder ideologisk diskusjon og
utvikling av marxismen. KKs bidrag har i det siste ofte vært enten
konvensjonelt borgerlige, svært utilgjegelige, lite konstruktive eller
svært lite handlingsretta, evt. alt dette på en gang.
Når vi tar til orde for å "styrke den revolusjonære profilen til
avisa" mener vi dette er presist formulert. Dette bør ikke skje på
bekostning av forsvaret for borgerlig demokrati, men kanskje på
bekostning av postmoderne kulturstoff og mer konvensjonell
nyhetdekning og -kommentar, som skiller seg lite fra andre avisers?
3 Sats på aktivisme og gratis innsats!
Vi tror de fleste er enige i at ei revolusjonær dagsavis i Norge ikke
kan overleve overlatt til "markedets lover", ikke en gang ved hjelp av
pressestøtte. Det er den enorme innsatsen gjennom aktivisme og
gratisarbeid både i produksjonen og distribusjonen av avisa som har
gjort KK mulig. Vi er helt enige med B/N i at mengden aktivisme og
gratisarbeid i dag er en brøkdel av tidligere, og i at et oppsving til
gamle høyder ikke vil skje med det første. Men likevel vil vi påstå at
en troverdig strategi for ei revolusjonær dagsavis må ta sikte på å
hente ut maksimalt av det potensialet for gratisarbeid som faktisk
fins, og hverken KK i dag eller dokumentet fra B/N legger opp til
dette.
Hva slags innsats kan KK hente ut som ikke vanlige aviser kan?
-Gratis skribenter utenfra.
-Gratis salg og reklame "på gata".
-Gratis innsats i vervekampanjer.
-Journalister som er villige til å jobbe mye og hardt uten høy lønn,
fordi å skrive i den revolusjonære avisa er langt mer enn en vanlig
jobb. -Mye debatt-stoff, som kan bli en viktigere del av avisa.
Satsing på aktivisme vil ikke bare har økonomisk betydning gjennom
gratis arbeid, det kan også ha mye å si for sjølve avisproduktet.
Dersom en legger opp til at det skal være enklest mulig for folk å
skrive om ting som skjer lokalt, med sjukehuset, barnehagen, SOS
Rasisme og tusen andre ting, vil mange gjøre det, og dermed vil en
kunne styrke en del av det som bør være kjerneproduktet; KK har et
nedenfra-perspektiv og skriver om den virkeligheten folk flest
befinner seg i.
I dag oppfatter vi avisa som alt for lite innretta på aktivisme. Folk
som tar kontakt og vbi skrive gratis får ingen tilbakemelding,
arbeidsituasjonen til journalistene gjør at ting som kommer utenfra
ofte ikke "passer inn" og det blir ekstraarbeid og herk for den
enkelte, fordi avisa ikke har organisert seg for å ta imot slikt
stoff.
I tillegg er det sjølsagt et spørsmål om politisk profil. Med Eivind
Røssaak som kulturredaktør vile det vært omtrent umulig å tenke seg
noe annet enn totalhavari for gatesalg og vervingsarbeid, fordi
revolusjonære aktivister ikke vil spre antirevolusjoær propaganda. Med
laber dekning av aktivistmiljøene, av og til dårligere enn borgelige
aviser, blir det sjølsagt også mindre sannsynlig å få til et løft. Men
da blir det samtidig mindre asnnsynlig å holde i live Klassekampen, i
hvertfall som revolusjonær og dagsavis. Nå vet vi at mange, også folk
som jobber i KK, ikke ville hatt noe imot å få vekk det revolusjonære
innholdet, og slik sett ikke bryr seg om å bedre forholdet til
aktivister og KK-venner, men dette er altså det motsatte av vårt
utgangspunkt. Vi er motparter i denne debatten. Det ville vært
interessant om flere i avisledelsen hadde uttalt seg i diskusjonen om
framtida til avisa. For eksempel ville det vært interessant å få
utdypet bildesjef Jens-Eirik Larssen sitt utsagn om at "å hete
Klassekampen når man skal drive dagsavis i 1996 er som å prøve å
svømme med en møllestein rundt halsen". Når folk i den øverste
redaksjonelle ledelsen har såpass klare og ikke minst kontroversielle
standpunkter, er det nærmest en forutsetning for videre innsats fra
KK-venner, støtteaksjonærer og komandittister at vi får litt mer åpen
debatt om hvor folk vil med avisa.
Vi mener altså at Klassekampen må legge vekt på å styrke og utvikle de
"gratis" sidene ved avisdrifta. Dette kan kanskje høres litt
luftslott-aktig ut for 45-åringer som har vært med på hele nedturen i
ml-rørsla, men det vil være en stor feil å se bort fra famgangen blant
ungdommen. RV fikk opp mot 7 % i forrige skolevalg, i Troms over det
dobbelte, Rød Ungdom bygges ut og styrkes betydelig, det er et
generasjonsskifte på gang. Natur og Ungdom satser på massemobilisering
og samarbeid med fagrørsla, det organiseres radikal EU/EØS-motstand i
Ungdom Mot EU, ungdommens aksjoner mot porno og kvinnefiendtlig
reklame brer om seg. I denne situasjonen ville det være katastrofalt
om vi lager en avisstrategi basert på desillusjonerte 45-åringer og
dermed hindrer den unge generasjonen av radikale og revolusjonære i å
bidra til å bære og utvikle avisa videre.
4 Aksjesalg?
Vi er ikke mot ei utviding av eiergrunnlaget, det er riktig som mange
hevder at AKP ikke har en styrke som står i stil med å ha ei dagsavis.
To av oss er heller ikke med i AKP sjøl, og har derfor ingen
egeninteresser knytta til AKPs eierandel. Men vi er likevel skeptiske
til å selge aksjer nå, vi ønsker først å få ei politisk avklaring på
hvilken vei avisa går i. Vi mener at det i dag er strid om
Klassekampen som delvis går etter en høyre/venstre-akse, og den
viktigste bastionen for "venstresida" i denne kampen er trolig AKPs
klare aksjemajoritet. Derfor tror vi det vil være uklokt av AKP å
gjøre dette i gal rekkefølge; aksjesalg bør være utelukka fram til
kursen for avisa er mer avklart. I en slik situasjon vil vi støtte opp
om kampanjen som er lansert av Thorvald Steen.
Magnus Engen Marsdal Trond Myklebust Leif Helland
--- P t o t h e P ---