Om Røssaaks avgang. Utdrag fra Arbeiderbladet

Trond Andresen (trond.andresen@itk.ntnu.no)
Sat, 05 Apr 1997 12:41:21 +0200

Her følger to oppslag fra Arbeiderbladet:

Først et nyhetsoppslag i om R. sin avgang fra fredag 4. april.

Deretter en kommentar fra KK-journalist Roald Helgheim fra samme avis
lørdag 5. april.

***********************************
REDAKTØR SAGT OPP

av Beate Charlotte Lunde

Kulturredaktør Eivind Røssaak har etter lengre intern strid sagt opp sin
redaktør-stilling i Klassekampen. Konflikten toppet seg da han skrev en
revolusjonskritisk kommentar, hevder den avgåtte redaktøren.
- Den svenske Pen-klubben hadde en debatt som ble trykket på våre
sider før påske. I den forbindelse dukket det opp et innlegg fra den
kommunistiske forfatteren Jan Myrdal som var et slags forsvar for
nedslaktingen av kinesiske studenter i 1989. Jeg skrev et mot-innlegg der
jeg konkluderte med at kommunistiske regimer har flere liv på
samvittigheten enn Hitler. Det er ikke noe forsvar for Hitler, men rene
fakta. Denne artikkelen førte til at mange mente jeg brøt med avisas
formålsparagraf, dermed ble det iverksatt visse tiltak som sterkt begrenset
mine arbeidsmuligheter som redaktør. Det kunne jeg ikke akseptere, sier
Røssaak som mener at Klassekampens revolusjonære formålsparagraf bør tolkes
i en videre forstand.

STRID
Det har lenge vært debatt og strid om Klassekampens kulturprofil. I høst
ble det også dannet et opprop av avisas kjernelesere mot Røssaaks
kulturprofil.
Utgangen på denne konflikten viser at avisas formålsparagraf slik
den blir tolket av visse krefter, ikke fungerer som venstresidas avis, men
som parti-organ for AKP og RV. Skal denne avisa ha en framtid, må den ta et
oppgjør med disse strukturene, mener Røssaak.
= Jeg er ikke blant dem som har krevet Røssaaks avgang, men jeg kan
forstå at han har problemer med å fortsette i en avis der hans personlige
standpunkter er så fjernt fra avisas redaksjonelle plattform. Vi har en
redaktørplakat som pålegger avisas redaktører å innrette seg etter et
sosialistisk og revolusjonært grunnsyn. Røssaak har inntatt en Per Egil
Hegge-posisjon. Hans kritikk av sosialismen er av samme karakter som
Aftenpostens kulturredaktør, en vanlig borgelig anti-kommunisme. Hans
kritikk har aldri signalisert noe ønske om å gjenreise sosialismen som en
troverdig visjon, sier Trond Andresen som selv ikke er AKPer, men en av
initativtakerne til høstens opprop mot Røssaaks kulturprofil.
Redaksjonsledelsen var i går ikke tilgjengelig for kommentar.

*******************************************

(OG SÅ VAR DET HELGHEIM):

Feil fra Røssaak

Den avgådde kulturredaktøren Eivind Røssaak framstiller bakgrunnen for sin
sorti i Klassekampen på ein måte som eg reagerer på (Arbeiderbladet 4.
april). Som ein av Røssaaks mest markerte støttespelarar mot det
anti-intellektuelle oppropet Trond Andresen og andre sto i spissen for,
finn eg grunn til å understreke følgjande:

1) Jan Myrdals innlegg i den svenske PEN-debatten, som vart dekka
journalistisk av meg i Klassekampen, vart sett på trykk av meg i samråd med
redaktøren, for at lesarane skulle kjenne bakgrunnen for saka. Dette vart
gjort klart greie for i ein innleiande tekst. Klassekampen har aldri støtta
Myrdals syn på Tienanmen-massakren.

2) Utan å rådføre seg den ansvarlege redaktøren skreiv kulturredaktør
Røssaak ein kommentar som gjekk langt ut over Myrdal-debatten, og som vart
oppfatta som eit generalåtak på avisas redaksjonelle line. Det er ikkje å
ta for sterkt i at dei fleste i redaksjonen kjende seg tatt på senga, men
utanom kritikken vart det ikkje vedtatt åtgjerder mot Røssaak.

3) Etter at Røssaak ikkje fekk støtte frå nokon for dette solo-utspelet,
gjekk han til Morgenbladet og uttalte seg om interne forhold i redaksjonen
på ein måte som vi alle opplevde som illojal. Han vart bedd om å beklage
dette internt i redaksjonen, men valde i staden å gå.

4) Personleg beklagar eg sterkt utgongen på denne saka. Røssaak har hatt
stor fridom i sitt kulturredaksjonelle prosjekt i Klassekampen, som han
også har hausta mykje ros for. Han vil nok med rette kunne hevde at under
dei formelle fakta ligg det djupare politiske stridsspørsmål som ville ha
spissa seg til uansett. Men han må ikkje underslå fakta for dekke over sin
uheldige sorti.

ROALD HELGHEIM
Journalist i Klassekampen