*****
HVORFOR VELGER IKKE JENTER IT-UTDANNING?
Her er et innlegg fra et kvinnelig IT-menneske (dom fins). Jeg har attpåtil 10
års erfaring på baken! Jeg er siv.ing fra teknisk kybernetikk (dvs. vi som
driver med IT inn mot industri, prosesser, styring av båter og verre ting).
Det er et kjempeproblem at ikke jenter velger IT-utdanning i Norge. Både for
samfunnet, industrien og ikke minst er det sørgelig at jenter ikke reflekterer
over en interessant utdanning og en godt betalt yrkeskarriere (det var viktig
for meg, jeg hadde ambisjoner om å forsørge meg selv godt, men sa det selvsagt
ikke. Ikke stueren begrunnelse blant jenter). Det hadde også vært bra om vi
hadde flere kvinnelige kolleger, slik at vi fikk til masse og satte litt mer
preg på industrien.
Mine meninger er basert det jeg oppfatter som virkeligheten på den teknologiske
delen av NTNU, heretter kalt NTH, for enkelhets skyld (beklager), men mye av
dette gjelder også utenfor NTNU.
Noen hovedårsaker til at kvinner ikke velger IT-utdanning ved NTNU slik jeg ser
det:
1. Teknologene er vår tids trollmen, men ikke vår tids helter slik de var det
på 50-60-tallet.
2. Hva med sosial tilhørighet? I hvilken grad blir kvinnene tatt i mot slik DE
mener folk skal tas i mot, og i hvilken grad melder kvinnene seg "inn" i
NTH-miljøet? Blir de stående på utsida, eller er de "med"? Mannskulturen,
-språk og -væremåte står sterkt på NTH, men også kvinners egen ambivalens
overfor NTH, teknologi og studiet slik det er lagt opp spiller inn.
3. Kritisk sammfunnsholdning = teknologifiendtlighet (det kalde samfunn) i
videregående skole.
4. Det er ikke gjennomsnittsjenter som søker NTH, tilpass virkemidlene etter
dette.
5. .... "vil du nå EGENTLIG dette her da jenta mi".
6. Teknologistudiene har vært lagt opp for å tilfredsstille de som leker med
teknologien, og ikke de som er nyttemotivert.
---------------------------
Utdyping:
1. På 80-tallet skulle alle bli økonomer. Det var det lureste yrket å velge.
Sivilingeiør var heller ikke dumt, da tjente man godt. På 90-tallet er etikk og
moral,samfunnsengasjement igjen på "moten", og vår tids helter er Terje Rød
Larsen (selv om han har fått litt "skit på vingan") og Mona Juul. Dette
påvirker yrkesvalg generelt, og jenters spesielt tror jeg. Mange flinke jenter
har høye idealer og vil gjerne forsvare sitt yrkesvalg ut fra noe "mer" enn sin
egen "lyst", og hvis ikke teknologisk utdannelse kan vise til samfunnsnytte,
blir bare egennytten igjen. Det er få jenter som forsvarer sitt valg ut fra
det.
Det er veldig lite positiv fokus på teknologi i media. Jeg så for en tid siden
et "helte-program" om amerikanske ingeniører som tauet ut en liten
olje-plattform og satte den ned i Mexico-gulfen, og ble egentlig ganske
provosert! Hva kunne man ikke laget om f.eks. Troll-prosjektet? Det mangler noe
mellom Schrødingers katt (som har valgt en mystisk stil med "space"-musikk) og
MacGyver som kommer seg ut av en hver situasjon med lommekniv.
2. NTH er et mannssamfunn. En del jenter finner seg aldri til rette, mens andre
gjør det etter hvert. En del melder seg aldri "skikkelig inn", mens andre gjør
det. Det er de jentene som skjønner og behersker både "kvinnelig" og "mannlig"
språk og delvis væremåte, det er en fordel. Har kvinnelige studenter noen
sjanse til å bli innlemmet i den "innerste" kretsen av lærernes disipler, eller
vet man ikke helt hvordan man skal forholde seg til kvinnene som attpåtil både
smiler og snakker om andre ting en fag. Blir det litt skummelt? Jeg stod en
gang og snakket med en av de kvinnelige doktorgradsstudentene i gangen, og en
mann passerte og humoristisk "Jaså, dere rotter dere sammen, ja..." Men hvordan
kom han på å si noe sånt, selv om tonen var humoristisk? Er det litt skummelt å
få jenter for nært innpå seg? Er vi skumle når vi blir to? Det er viktig å
skape fellesskap blant de jentene som går her og ikke spre dem tynt utover
(enkeltvis) under introduksjonsdagene f.eks.
Jeg hører til et av de største jente-kullene på kybernetikk (vi var 7 eller 8
av ca 55 totalt). Det første jeg husker fra kybernetikk (det er jo veldig lenge
siden) var at jeg ble "overfalt" av insituttets gamle sekretær i
gangen som var så glad over at det nå var hele 7 jenter som skulle begynne her.
Det var den beste velkomsten jeg kunne fått. Jeg levde på den lenge. Jenter
forventer å bli møtt med vennlighet. Menn er veldig "nøytrale", og fra jente-
kultur tror jeg det lett kan tolkes som avvisning. Det var heller sjelden jeg
ble møtt med vennlighet blant de mannlige lærerne, synes jeg, og det er noe
kvinner ser etter. Det finnes selvsagt unntak. Hvis man var i et miljø hvor man
følte seg velkommen, ville man kanskje være der mer, satse mer på studiet. Hvis
man ikke får "dekket" noen av disse behovene oppe på haugen (dvs. Gløshaugen = NTH), vil man kanskje
bruke mer tid på stedet hvor man føler at man er ønsket og blir satt pris på,
dvs. mindre tid og satsing på studiet.
3. I videregående mener jeg fremdeles det kringkastes mye
teknologifiendtlighet. Det er et kaldt og fremmedgjort samfunn, og teknologien
har skylda. Et lettvint og unyansert syn som eies av alt for mange. Og når
media er blottet for spredning av kunnskap om teknologi, industri finnes det
ingen motvekt om dette. Media kunne vel også vært lærnernes kunnskapskilde, men
er det ikke. Er teknologi for vanskelig til at journalistene tør å ta i det,
eller er vi teknologer for lite flinke til å snakke om oss selv og vårt utenom
menigheten? Eller er ikke folkeopplysning på moten i media lenger? For lite
action og underholdningsverdi?
4. Det er ikke gjennomsnittsjenter som søker NTH, man bør derfor se på de beste
jentene i videregående, hva motiverer dem, hva er de opptatt av. Ikke
gjennomsnittet av jenter generelt.
5. Her finnes det mange utrolige historier, og jeg kan ikke dy meg for å
fortelle min egen. Da jeg kom til NTH for å snakke med noen av studieveilederne
våren før jeg søkte, ble jeg møtt av studieveilederen på fysikk som viste meg
en bok i termodynamikk og lurte på om jeg ikke synes det så veldig vanskelig
ut. Ha sa også at 60% av jentene hadde strøket i mekanikk, men ingenting om at
40% av guttene også hadde strøket (1 jente fra eller til blir mange prosenter).
(Hva er da galt med mekanikk-faget?) Han ville spare meg for nederlaget, så det
hele var godt ment, og det er i grunnen det verste. Veilederen på elektro
derimot,tok VELDIG godt i mot meg, men det var nok ikke den eneste grunnen til
at jeg valgte elektro. Det endte forresten med "sak" hos likestillingsutvalget
ved NTNU.
Selv i 1997 hører jeg at studieveiledere (også kvinner) i videregående sier til
jenter som har tenkt å velge full fordypning i matematikk og fysikk: "Er du nå
helt sikker på at du vil dette da?" I min klasse på NTH var det jenter som kom
fra fysikklasser hvor halvparten hadde vært jenter. Alle gikk videre til ulike
realfagstudier og teknologistudier. De hadde en fysikklærer, mann, som brant
for faget og for jentene. Vi har IKKE kommet lenger på 10 år.
6. Man kan ikke fjerne teknologiske fag fra teknologi-studiet, ei heller gjøre
fysikk-undervisning til et sosiologi-studium. Så det er helt fåfengt å
diskutere om jenters tradisjonelle tilnærming er bedre enn guttenes, slik noen
gjør (eks. Tron Øgrim). Men det er en utfordring både i videregående og på NTH
å skape fag og studier hvor jentene føler at her hører jeg til, denne verden
kjenner jeg. Ikke det at alle jenter er oppvokst over grytene, men jeg skjønner
ikke at man ikke kunne bruke eksempler fra et kjøkken når man underviser
termodynamikk. Jeg hørte aldri noe om det hverken i videregående eller på NTH.
Nå hører jeg forresten at min kollega bruker steking av fiskekaker i
undervisning om modellering av termodynamikk. Det skjer da ting! Selv valgte
jeg NTH og kybernetikk fordi jeg alltid har vært glad i matematikk, men likevel
lurte jeg veldig på hva jeg skulle med all matematikken jeg hadde de første
årene. DET greide ikke matematikklærerne på NTH å formidle. Det "sies" at
matematikerne på NTH er mye mer teoretisk orientert enn de på UiO, det synes
jeg er et paradoks, eller er det en reaksjon fra matematikerne her?
Når det gjelder NTH, så har man en bottom-up-filosofi på fagene (det gjelder
også ingeniørhøgskolene, merkelig nok). Og de fleste
studenter, også mange av guttene spør seg gjennom hele studiet, hva trenger jeg
dette til? Guttene har den fordelen at de sosialt sett hører til i dette
fellesskapet, mens jentene ikke gjør det. Og hvis de faglig sett lurer også...?
Jentene får en del negative reaksjoner på at de går her, og en del som er så
overpositive at de virker på samme måte som de negative ("det er så fantastisk
at du gjør noe så uvanlig(=unormalt)").
Men til bottom-up, studentene har store problemer med å se hva slags rolle de
skal inn i som ingeniører. Hvilke oppgaver skal de løse, hva slags NYTTE har en
ingeniør? Man begynner med småbitene, matematikk, fysikk, bits and bytes og så
skal man liksom sette bitene sammen slik at det til slutt blir et hele som man
skal bruke til noe. Jeg tror ikke de som bygger sten på sten ser at de gjør
det.
Jeg var på et seminar for en tid siden som het "Effektive arbeidsprosesser i
offshore-industrien". Her snakket en om utviklingen innen "data". Kort
fortalt mente man at mens det tidligere har vært fokus på det å gjøre "alle"
data tilgjengelig er det nå fokus på arbeidsprosessene, og utvikling av
teknologi slik at det støtter arbeidsprosessene, ikke omvendt. Hva om man i
stedet for å begynne undervisningen i digitalteknikk på NTH, startet med å
analysere hvordan en eller annen servicefunksjon gjør arbeidet sitt, se hvordan
de kunne gjort det mer effektivt, se hva slags verktøy trengte de da? Og så
begynne å bryte ned verktøyet og se hvilke metoder og ting og tang man måtte
lære seg. I medisinstudiet gir man veldig tidlig studentene en følelse av hva
slags ROLLE de skal inn i ved at de blir utplassert på legekontorer allerede
første året.
Vi burde tenke litt likedan og gi studentene en følelse av hva slags problemer
de skal løse, hvilken rolle skal de fylle. Jenter er ofte "nyttemotiverte", og
i stedet for å diskutere hva som er best av å være nyttemotivert eller
teknologi-som-leketøy-motivert slik som noen gjør, så burde man heller se på
hvilket opplegg og vinkling til teknologifagene som kreves for å tilfredsstille
den ene eller andre motivasjonen.
Berit Floor Lund