Postdauden - et stort, nedlagt stykke Norge
-------------------------------------------
Norge strukturrasjonaliseres, og vi er midt oppe i et av de mest dramatiske
enkelttiltaka. Eller rasjonalisering og rasjonalisering; jeg vet ikke hvor
rasjonelt det er å legge ned postkontora i distriktet, og sette alle folka
til å kjøre en og en pakke på døra til bedriftene. Og poser fra Rema 1000
hjem til byfolk, som nettopp har bestilt varene via Internett. Snakker om
"just-in-time"!
Men snakker noen om miljøet? Og ikke bare det sosiale miljøet som går tapt
med alle postkontora, og for den saks skyld småbutikkene som bukker under
for postordrematen. Men rett og slett forurensninga fra all denne bil-
kjøringa i byer og tettbygde strøk. Til indre og ytre strøk vil ikke disse
bilene kjøre, de er ulønnsomme og derfor strøket av kartet. Framskritt?
Rasjonalisering?
Og snakker noen om kulturen? Eller geografien? I dette kulturminneåret,
da slagordet er "Forankring fryder!", handler jo alt om Forandring! Med
postkontora blir mye borte i en jafs: Et stort stykke Norge! I siste nummer
av bladet "Post" er det en helsides og helsikes liste over alle stedene som
rammes. Neste år blir enda verre, men postdøden rammer 411 steder bare i
dette Postens 350. år. Hvem snakker om jubelåret 1997? Eller Post Festum?
Kanskje jeg bør minne om at også Svartedauden har jubileum i år. I året
1347, 300 år før vi fikk Posten, 650 år før "postfesten", kom den usynlige
gjesten til Europa: Pesten! I Norge døde over halvparten av befolkninga,
og ca. 65 prosent av alle gårdsbruk ble lagt øde. I middelalderen var det
presten som var aller mest utsatt. I det moderne informasjonssamfunnet er
det Posten. Nå feies postkontor og postarbeidere i alle land bort. Som
fluer.
Da Posten ble etablert i 1647 var det et viktig skritt ut av mørket som
lenge hadde ligget over landet. Et stort skritt mot Moderne tider. Mot
lysere tider, opplyste tider. Allerede i 1660 kom de første avisene i
posten - generalpostmesterens "relationer". Snart kunne hvem som helst
opplyse hvem som helst, over hele landet. Norge ble endelig samla til ett
rike, knytta sammen gjennom Posten. Og for å få posten fram, ble det bygd
veier og jernbaner og oppretta skipsforbindelser og flyruter. Posten bar
Framskrittet fram, bygde det moderne Norge. Og man får et rikt bilde av
dette landet, om man studerer den triste lista for Postdauden 1997.
Her finner vi kjente og mindre kjente stedsnavn, fra Valhalla i syd til
Indre Billefjord og Suolovuopmi i nord. Fra Saudasjøen i vest til Kornsjø
i øst. Vi kan skrive den norske kulturhistorien med utgangspunkt i denne
lista, der også steder som Jostedal og Ustaoset, Vålerenga og Rosenborg,
Aker brygge, Maridalen, Melkeplassen og Bjørn står oppført. Fra min egen by
og min egen barndoms gate i Skien, finner jeg tre navn som blir nedlagt i
år, alle i Nordvestlandet postregion! Hører dere, Klakegg, Kleive og
Nordheim?
Jeg kunne skrevet mitt eget liv over denne lista, og tatt med steder som
Kapitelberget, Borgeåsen, Tollnes, Tørdal, Miland, Jomfruland, Porsangmoen
og Sandaker. Også Ila da, mitt nåværende postkontor med endetid 1.4.97. Og
det er ingen aprilspøk. Jeg tenker på at alt dette nå blir nedlagt, og det
føles rart. Veldig rart. I 1997 blir jeg også litt nedlagt. Av Posten!
Men Postdauden er bare toppen av en bølge som nå forandrer samfunnet vårt,
om ikke fullt så dramatisk som Svartedauden gjorde. Er kulturminneåret og
Postdauden 1997 selve tidspunktet for et nytt, svært kulturskifte? Sa noen
post-moderne tider? De blir ihvertfall post-postale. Posten fortsetter nok,
men det er ikke mye "postalt" å fise rundt i byen med Rema-poser. Postens
sjel er dau, og det er synd. Og det er synd at Postens nye historieskrivere
fra BI ikke har tort å skrive det. Postale verdier, lokaler og folk parra
med Internett og nye samvirke- og samarbeidsformer kunne gitt grunn til
optimisme ved tusenårsskiftet. Men da har postledelsen alt gjort jobben,
betalt BI for den fine dokumentasjonen og feira og nedlagt seg sjøl.
En vakker sommerdag besøkte jeg Medborgare Cornelis vid graven i Stockholm
(en kriseramma by der jeg i sterk kontrast til styrtrike Oslo ikke så en
eneste tigger). I år er det 10 år siden den store trubaduren døde. Kort tid
før holdt han en konsert som forandra livet mitt. Av en eller annen grunn
var han invitert til å synge og spille for studentene i Porsgrunn, midt
under jappetida. Men ingen gadd å høre på, og den kvelden skjønte jeg at
jeg aldri skulle bli ingeniør. Salige Cornelis fikk aldri høre om Inter-
nett, han sang så her:
Så nu har vårt välfärdssamhälle
nog kommit til ändstationen.
Gråt inte: Gå hem i ställe'
och se det i televisionen.
Hilsen budbringeren
Bjarne Nærum, som legger til:
-Og bestill peanøttene via Internett og Rema 1000. Posten skal fram!