> Vi har en regjering som vil bruke vårt teknologiske og økonomiske forsprang
> til å sørge for økt vekst i vårt eget land, slik at eldre og syke i framtida
> får det bedre etter noen enkle parametre som alle kan forstå (enerom,
> sykehuskøer etc.).
Hvis Tom Egil hadde skrevet "... Vi har en regjering som SIER den vil bruke
vårt ...(osv.)", så hadde jeg vært enig, men slik som det står, er dette
videreformidling av den største bløffen for tida i norsk økonomi.
Jeg leter febrilsk i haugen min etter en utmerka artikkel av Torstein Dahle
i fjor som dokumenterer dette ettertrykkelig. Jeg skal sende den til
KK-forum når jeg finner den, men foreløpig tar jeg dette verbalt og etter
hukommelsen:
Dahle tar utgangspunkt i Statistisk Sentralbyrås mest drastiske
framskrivingsalternativ for befolkningsutviklinga når det gjelder økning i
antallet gamle i prosent av befolkninga fram mot sånn ca. 2030 - 2050. Han
konstaterer at framtida innebærer at en mindre del av befolkninga
vil ha arbeidsinntekt, og dermed får en større forsørgelsesbyrde overfor den
større andelen som *ikke* har arbeidsinntekt. Dette er altså regjeringas argument for
å investere oljeinntekter finansielt.
Men Dahle sammenligner perioden fra 1993 til 2030-2050 med utviklinga i
norsk økonomi i den mye kortere perioden fra 1987 til 1993, og påpeker at den
prosentvise økninga i antall arbeidsløse og andre grupper uten
arbeidsinntekt var *mye* større i denne perioden (og det altså over noen få
år), enn økninga i antall trygdede vil bli over 30-50 år p.g.a.
"eldrebølgen"! Og som om det ikke er nok, denne større trygdebølgen greidde
man altså å takle uten videre, t.o.m. i en periode hvor oljeinntektene
samtidig hadde et kraftig tilbakeslag!
Sjøl når vi også tar med i betraktning at eldre ikke bare belaster
trygdebudsjettet, men også helsebudsjettet (det gjør de arbeidsløse i mindre
grad), så holder Dahles argument, fordi endringa fra 1987 til 1993 var så
mye mer dramatisk enn den langsomme endringa som vil skje fra i dag og 30-50
år framover (som sagt, jeg skal grave fram tallene i løpet av noen dager).
I tillegg kommer det poenget at i argumentasjonen om eldrebølgen har
finansdept. sett helt bort fra den økning i produktivitet som skje over
30-50 år! Dvs. man ignorerer det faktum at om 30-50 år vil hver arbeidsføre
person være i stand til å produsere *mye* mer med den samme mengde
arbeidsinnsats enn hen gjør i dag, og dermed er det - bare p.g.a. dette - et
overkommelig problem at en større del av befolkninga måtte være uten
arbeidsinntekt.
Dermed kan vi bare konstatere at begrunnelsen "de eldre om 30-50 år" for
dagens finansielle "sparing" i oljefond, er en gedigen bløff. Men at Tom
Egil tar dette for god fisk, er ikke rart, for vi har en takhøyde og et
mangfold i store norske media (ikke minst i Dagsrevyen v/ hr. Gran Olsson)
når det gjelder økonomiske realiteter og politikk, som er omtrent slik den
var i Sovjet under Bresjnev. Innvandring kan man diskutere så fillene fyker,
eller homofilt partnerskap, javel. Men allsidig debatt om økonomi er tabu.
Der er det propagandaministeriet som har kontrollen.
Hvis regjeringa *ikke* hadde hatt eldrebølgen å vifte med i dag, ville den
ha funnet en *annen* begrunnelse for å "investere finansielt".
Dessuten: Når år 2030 er her (da lever jeg kanskje fortsatt), så er jeg
villig til vedde enerommet mitt på at opp-akkumulerte penger over 30 år i "oljefond" eller lignende
*ikke* kommer til å bli brukt på oss eldre: "Det vil nemlig skape
press i økonomien!"
I år 2030 vil dette og andre begrunnelser bli brukt for å *fortsette* å
salte ned inntekter. Dette er rentenistens maniske handlingsmønster. Og den
norske staten og dens megafoner (Gran Olsson m.fl.) er nå mer enn noensinne
besatt av det Marx i sin tid formulerte som "Akkumulere, akkumulere! Det er
Moses og profetene".
Trond Andresen