> OK, sekterisme. Jeg mener jeg har alt mitt paa det toerre naar jeg kaller
> IS for en sekt.
Begrunnelse 1 - framgangsmaaten ved eksklusjonen. Stygg sak. Jeg vet forferdelig lite om akkurat
det, ettersom den saken ble diskutert i de ukene jeg var aller mest stressa med aa pakke ned
leiligheten min i Oslo og flytte til England (neida, jeg er ikke utkommandert av sentralstyret. Dette er
"strictly business": jeg jobber her for tida). Saa egentlig burde noen andre kommentere det - men
uten aa ta stilling til noe som helst annet: det Kaj beskriver, er ikke hyggelig lesning. Men i forhold
til "IS som sekt" vet jeg ikke helt hvor godt det treffer (og da ser vi bort fra at "en sak alltid har to
sider" og saann). Leste vi ikke noe liknende i Reiulf Steens bok "Maktkamp", om Arbeiderpartiet?
Jeg kjenner personlig til en sak fra SV som hadde stort sett alle de samme ingrediensene, og vi
behover bare aa nevne hvor mange tilsvarende ting som skal ha skjedd i AKPs glansperiode (uten
at det beviser noe, selvfolgelig). De fleste politiske biografier beskriver politiske kamper med ikke
helt rene midler. At det gaar hardt for seg internt, det skjer overalt, det er ikke begrensa til smaa
organisasjoner (tvert imot!) og har ikke nodvendigvis med internt demokrati aa gjoere. I saa fall
finnes det faa, om noen, organisasjoner som kan kalle seg demokratiske - iallfall hvis de krever et
minimum av engasjement, hvis folk foeler tilhorighet og at utviklinga (politisk/
organisasjonsmessig) betyr noe for medlemmene. Litt for mye engasjement, noen personlige
gnissinger oppstaar - og saa er det i gang. Det er ikke nodvendigvis noen indikator paa
"sekt-tendenser" - hvis det er graden av, og alvoret i de ufine metodene som brukes mot "tverre"
medlemmer det kommer an paa, er Arbeiderpartiet Norges storste sekt! Og det sier jeg uten aa ta
stilling til maaten Kaj beskriver "saken" sin paa - hva som "objektivt" sett skjedde der, vet jeg
altsaa ikke noe om.
Grunn 2 - kritikk for aa stille som leder i ISFIT. Her er jeg ikke helt med: Hvis Kaj hadde blitt
ekskludert for feil bruk av tid, hadde det vaert grunn til kritikk, ja. Men naa skjedde jo ikke det - du
ble kritisert, og maatte ta den diskusjonen, men hva saa? Interne diskusjoner er vi vel ikke mot? Til
den konkrete saken: vi er ute etter aa gjoere verden til et bedre sted. Og da vet jeg ikke helt: Hvor
sentralt er det aa vri ISFIT fra aa ha en "humanistisk-liberal" profil (eller hva du vil kalle det) til aa
faa en "myk radikal" profil? Hvor viktig er lederen for "profilen", hvor viktig er den politiske
"profilen" for ISFIT, hvor viktig er ISFIT for Trondheim? Kanskje det ikke er saa opplagt at
ledervervet i ISFIT er saa utrolig mye viktigere enn enhver innsats for aa bygge en sosialistisk
organisasjon - bygge IS? Retoriske sporsmaal, selvfolgelig - men jeg er ikke uten videre enig i at
den kritikken var saa paa videne. Hvis vi faktisk tar politikken og organisasjonen alvorlig. Og det
gjoer vi jo.
Punkt 3 - Kaj har ordet:
> 3) Da jeg satt i arbeidsutvalget i et av lokallagene i Trondheim opplevde
> jeg stadig en utrolig detaljstyring og overstyring i fra Oslo. Det blei
> faktisk aapenlyst argumentert for at vi skulle bare samle inn alle
> "erfaringene" saa skulle sentralstyret fordoeye det og fortelle oss hva vi
> skulle gjoere. (Hurra for det opplyste diktatur!) En slik kontroll har kun
> smaa sekter, og reint fysisk saa mener organisasjonsteoriene at medlemskap
> i slike sekter, der det kreves at en haandfull personer har full kontroll,
> maksimalt kan faa en tre fire hundre medlemmer.
Dette med organisasjonsteori faar saa vaere. Her har vi den biten jeg i det hele tatt ikke kjenner
igjen. Dere skulle "samle erfaringer" og slovt formidle dem oppover, og saa faa de ferdigtygde
analysene i retur? Hm. Dette har iallfall ikke jeg opplevd - jeg har ogsaa sittet i arbeidsutvalg i
lokallag, riktignok i en annen periode og i Oslo... Selvfolgelig skal erfaringene fra lokallaga
formidles til resten av organisasjonen, det er bl.a. derfor vi har en organisasjon, for aa slippe at
alle lokal-lag gjoer samme dumhetene. Det er blant annet denslags vi har landsstyre-moetene til! I
landsstyret moeter representanter for alle lokal-laga pluss sentralstyret, her formidles erfaringene
og diskuteres politkken. Disse moetene holdes - er det fire eller seks ganger i aaret? Saa lokal-laga
er da faktisk med paa aa diskutere baade erfaringer og politikk, ogsaa mellom landmoetene. Og det
skulle bare mangle. Jeg har aldri opplevd et saant skille mellom "ledende" og "ledede" - tvert imot,
faktisk, vi proever hele tida aa faa til strukturer som hindrer et saant skille. Nei, saa Kaj, her har vi
ikke vaert i samme organisasjon. Det kan ha aa gjoere med at jeg har vaert i Oslo og du i
Trondheim, det kan skyldes at jeg har et mindre paranoid forhold til sentralstyret - eller at
sentralstyret har et mindre paranoid forhold til meg. Hvem vet. Og saa er det kanskje paa sin plass
aa nevne, for ordens skyld, at sentralstyret i IS velges hvert aar, og at det har vaert utskiftinger
hvert aar saa lenge jeg kan huske... det er ingen som har provd seg med historier om brennende
busker og knuste steintavler og guds paabud om hvem som skal sitte i ledelsen... Ledelsen har
ikke mer "full kontroll" enn at de kan kastes naar som helst. Syntes bare noen burde nevne det...
Hyggelig at du fortsatt staar for politikken, saann i grove trekk iallfall (var det det du sa?), og
selvfoelgelig er ikke dette noen grunn til aa bli uvenner. I maarra reiser jeg paa "framskutt"
paaskeferie, saa de som evt. vil diskutere mer med meg maa iallfall vente ei uke - saa faar vi se
hvor god tid det blir etterpaa...
Anne