Men samtidig må det være lov, i venstresidas avis, å ta opp mindre hyggelige
sider ved regimene til Stalin, Mao og Pol Pot uten at hoder skal rulle av
den grunn. Røssaak har prøvd å gjøre dette, men dessverre på en hårreisende
banal måte. Og konklusjonen han trekker ut fra sine "objektive" fakta - 'nå
må dere holde opp med å snakke om revolusjon' - er intellektuelt lavmål.
Jeg tror ikke Røssaak er dum. Men det kan se ut til at han har presentert et
så uintelligent resonnement av en enkelt årsak: Å avsløre intoleransen og
sneversyntheten til dagens kommunistiske venstreside i Norge. Sånn sett beit
Magnus Marsdal m.fl. rett på kroken. Og får Marsdal det som han vil, blir
også Røssaak den martyren han ønsker å være.
Det som nå vil være et rimelig krav, er at Røssaak svarer på kritikken på en
saklig måte. At han står fram og forsvarer sin positivistiske tilnærming,
eventuelt utdyper sitt syn ved andre (og bedre?) resonnementer. Hvis ikke
viser han klart at dette ikke handler om en debatt om historie og forgangne
autoritære regimer, men om hans egen heroiske kamp mot arbeidsgiverens
ideologiske overhoder.
Christine Myrvang.