Spoek til side: jeg fatter poenget med aa ha IS som "den gode fiende" naar man skal diskutere hva
internasjonalt samarbeid er og ikke er. Det skal ikke vaere fjernstyring fra et annet (og stoerre) land,
det skal vaere samarbeid mellom uavhengige organisasjoner "som opererer utfra forholda i eget
land". Jeg protesterer ikke paa det - paa et retorisk nivaa, iallfall, virker dette helt trivielt. Men saa
er det alltid noen elementer som godt kan vaere internasjonale - og andre som ikke boer vaere det.
Jeg ville synes det var mindre dustete om Mathias hadde trukket fram at "plattformen" for
IS-organisasjoner (den spalten som heter "hvor vi staar" i Sosialistisk Arbeideravis) stort sett er lik
overalt - det er vel noe mer relevant enn skrift-typene i avisa. Likevel - kapitalismen er
internasjonal, og hva vi mener med sosialisme er ogsaa en internasjonal diskusjon. Jeg ser ingen
grunn til at saanne overordna, prinsipielle ting maa utvikles nasjonalt - sitte paa hver vaar tue og
finne opp kruttet, liksom. Prioriteringene her og naa er noe annet - da maa vi forholde oss til hva
som skjer "her og naa", og til at ting skjer forskjellig i London og Oslo - og Trondheim og Alta. Et
eksempel: SWP (IS sin engelske soster-organisasjon) forholder seg til det kommende valget, som
et uvanlig hoyre-orientert "New Labour" ganske sikkert kommer til aa vinne. Prioriteringa er aa
bygge en organisajon som kan fange opp den misnoyen som kommer til aa oppstaa naar Labour
ikke oppfyller forventningene - for aa si det kort. At naziene marsjerer er ikke saa "akutt" i England
akkurat naa. Aa stoppe naziene er derimot topp prioritering i Norge - for store deler av venstre-sida
inkludert (definitivt) IS. Altsaa prioriterer IS i Norge kamp mot nazistene, selv om SWP er opptatt
paa annet hold. Vi er ikke mer "fjernstyrte" enn det. Gaar det an aa foreslaa - hvis diskusjonen om
"nasjonalt vs internasjonalt" fortsetter - at vi diskuterer hvilke elementer som boer vaere nasjonale
vs. internasjonale (i og med at "alle" visstnok mener at vi boer ha litt baade-og), i stedet for aa
bygge opp en "straamann" ("fjernstyrt fra London"), kalle denne IS og hamre paa den? Litt mer
matnyttig for alle parter, kanskje?
En ting til, naar jeg foerst er ute for aa forsvare vaart gode navn og rykte: Kaj S. Toftner hadde en
merkelig kommentar for noen dager siden: noe om aa gribbe klassiker-tekster og vri og vende paa
dem etter behov "slik at sektlederne alltid har full kontroll". Saann som f. eks. sekter som IS gjoer!
Jeg synes kanskje det er noe i overkant aa framstille oss som en slags venstre-variant av the
Moonies, og jeg ville bedt Kaj unnskylde seg hvis jeg ikke hadde syntes at dette "jeg forlanger en
unnskyldning!" klinger saa daarlig i politiske debatter. Snerpete, hvis dere skjonner. Men Kaj: hva i
all videste verden er det du snakker om???
Saavidt jeg vet er jeg eneste IS'er paa denne lista, og som kvinner flest er jeg samvittighetsfull og
misliker aa bruke arbeidstida mi paa aa skrive saant som dette her (det har vi vaert gjennom foer
her paa forumet). Saa ikke oppfatt dette innlegget som en invitasjon til ytterligere "IS-bashing",
boyz!
Vh
Anne Skevik