Som Per I. Mathiesen har påpekt har Fjerde Internasjonale ikke noe sterkt
sentralistisk regime. Dette i motsetning til andre internasjonale
strømninger, IS, Lutte Ovriere osv. hvor de nasjonale seksjonene bare er
filialer.
Bakgrunnen for dette er at FI har trukket noen lærdommer av hvordan
Kominetern fungerte, av det faktum at det i dag er snakk om små
grupper/partier, ikke massepartier som i 2. og delvis i 3. internasjonale.
Fjerde Internasjonalen har et annet syn på demokratisk sentralisme enn det
stalinistiske, og den "bein-harde leninismen" en finner i mange
trotskistgrupper. For en kort framstilling se, Ernest Mandels "Om
leninismen", for en mer utførlig og historisk gjennomgang av leninismen se,
Paul Le Blanc: Lenin and the revolutionary Party, Humanities Press. Det
sjølsagt mange flere bidrag til parti-teori enn disse.
FI er idag et viktig nettverk for praktisk samarbeid og politikkutvikling.
Når Mathias mener at "I vår tid fungerer denne typen organisasjoner kun
hemmende for kampen." er det riktig for AKP-type organisasjoner. Der må det
være en linje, noen revolusjonær pluralistisk organisasjon har man vanskelig
for å forestille seg. Det viser hvor kort i bearbeidinga av Komintern man
har kommet. Men så står jo ikke historiske studier spesielt høyt i kurs i de
kretser. Forståelig nok. Det å konfrontere seg selv med Stalins/Kominterns
linje i:
- Tyskland før Hitlers maktovertakelse (" sosial-fascismeteorien")
- Høyreopportunismen, undertrykkelsen av POUM og anarkistene i Spania
- Oppgivelsen av den anti-fascistiske kampen som konsekvens av avtalen med
Hitler
- Den totalt opportunistiske og ensidige oppløsninga av Kominertern i 1943
som en konsekvens av samarbeidet med Roosvelt og Churchill.
er ikke behagelig for en maoist/stalinist. Jeg snakker utifra bitter erfaring.
Den fundamentale boken om dette er Fernando Claudins "Krisa i den
internasjonale kommunistiske bevegelsen". Jeg har eksemplarer til
utlån/kjøp. Kontakt meg per e-post.
Anders E