Dagens melding i Dagbladet om at den første svenske versjonen av
robinsonade-underholdningsfascismen måtte endres på grunn av at en av
deltakerne begikk selvmord, og programmet deretter meget rimelig av seere
ble beskyldt for å fremme mobbing, fascisme og kannibalisme, viser klart
hva vi har med å gjøre. Det neste trinn vil være direktesendte opptak fra
operasjonsbordet, hvor en av deltakerne får hjertemassasje, mens hans
"lagkammerater" kjemper for å slukke for respiratoren. Hvem vinner?
Glimrende underholdning. Den moderne fascismen har uante muligheter, og
gladiatorerne har ikke levd forgjeves. Det er ikke tilfeldig at
innspillingene skjer i Indonesia. Hvorfor ikke direktesendt massemord som
underholdning? Det er jo likevel bare en hårsbredd unna nå.
Det er allerede for mange år siden laget en definitiv film om dette: filmen
"Network", hvori et amerikansk TV-selskap oppnår kolossale ratings etter at
en av deres nyhetsopplesere blir gal midt under sending. Mannen blir
selskapets ledende trekkplaster, inntil de finner å måtte kvitte seg med
ham, fordi ratings har begynt å falle. De leier derfor en terrorgruppe til
under direkte sending å skyte ham ned, hvilket selvfølgelig pånytt får
seertallene opp, osv. Filmen er på høyde med "Dr. Strangelove" - fordi den
er profetisk.
Det avgjørende tema i "skoledebatten" er helt fraværende: Hvem og hva er
det som motarbeider skolens kulturarbeid av all kraft? I denne "debatten"
fremstår det alltid som om skolen levde i et fullstendig vakuum. Hva
hjelper det f.eks. om skolen motarbeider mobbing, hvis "landet"s ledende
"kultur"koryfeer reklamerer for det i beste sendetid og med visse stadig
sterkere kapitalkrefter som støttespillere?
"Tonen" i nåtidens "samfunn" slås i stadig større grad an av åpenlyse
psykopater - som tilfellet var i tiden opp til 1922 i Italia og 1933 i
Tyskland. Menneskelig anstendighet er deres sentrale angrepsmål, og
hensikten kan ingen ved sine fulle fem være i tvil om.
Alle bør med tanke på fremtiden ha klart for seg, at slike folk hvis de får
lov å bli for sterke i siste ende bare viker for bajonetter. Enten tar de
da knekken på oss alle, eller vi på dem. Presis som tilfellet er i Serbia,
Kroatia, Kosovo, Øst-Timor osv. "Hovedfienden er i ditt eget land" som Karl
Liebknecht sa det.
Vh. Karsten Johansen