>Som tidligere nevnt skifter begreper innhold over tid, og begrepene
>sosialdemokrat, sosialdemokrati osv. er begreper som har hatt betydelige
>innholdsmessige skifter gjennom tiden. I dag kalder således
>Arbeiderpartiet seg sosialdemokratisk. Men samtidig må et begrep gi
>mening, dersom det skal ha eksistensberettigelse. Begreper er heller
>ikke fristilt fra politikken, og det er ofte viktig å føre politisk kamp
>om innhold i forskjellige begreper. At Jagland kalder seg
>sosialdemokrat er kanskje lurt for ham og Arbeiderpartiet for at de skal
>få stemmer til valg, men det gir ingen mening. Arbeiderpartiet har
>soleklart en borgerlig politikk, og de jobber på ingen måte lenger for å
>bryte med kapitalismen (de har vel til og med sluttet med å snakke om
>det i festtaler…). Jeg mener derfor at begrepet sosialdemokrat må bety
>en person som jobber for et sosialistisk samfunn uten proletariatets
>diktatur. Det en kan lure på er om det vil være hensiktsmessig og også
>sette som et kriterie at en vil jobbe for en reformistisk overgang til
>sosialismen. Jeg tror ikke dette er hensiktsmessig, dessuten har både
>SF og SV hatt revolusjon på sitt program.
>
Endel bl.a. i RV ønsker å definere sosialdemokrati som neo annet enn det
DNA står for. Henrik kritiserer RV, men er tydeligvis enig i dette
spørsmålet. Sjølsagt kan det være rett å sloss om et begrep i forhold til
bevegelser som en mener har forrådt dette, f.eks. sånn vi i AKP kjempet (og
kjemper) mot NKP/Sovjets syn på kommunisme og kjempet for en annen
betydning av dette begrepet. Men når en sjøl ser seg som en motstander av
sosialdemokratiet virker det litt merkelig å påstå seg å være den rette
tolker av dette begrepet. Spesiellt når det er sånn at en "samlet"
sosialdemokratisk "verdensbevegelse", den 2. Internasjonale, jo i praksis
viser at det sosialdemokratiet som DNA står for faktisk er den
internasjonale tolkning av dette begrepet i dagens fase av kapitalismen.
For å definere sosialdemokratiet trur jeg det er viktig å se hvordan det
skillte seg fra sosialister/kommunister da det blei brudd i den
internasjonale bevegelsen, og hvordan det har vært etterpå. Det vikritgste
skillet har ikke vært synet på reformer innafor kapitalismen, men synet på
den kapitalistiske ramma, sjølve grunnlaget for systemet. Her har
sosialdemokratene hele tida vist at de vil reformere innafor kapitalismen,
mens kommunister i reformarbediet har vært opptatt av å også sprenge
rammene for kapitalismen. Når det blir et viktig mål å holde seg innafor
kapitalismen vil sjølsagt arbeidet i stor grad måtte tilpasse seg
situasjonen i kapitalismen.
En viktig teoretiker/foregangsmann for Arbeiderpartiet var Eduard
Bernstein. Han er bl.a. kjent for mene at veien er alt, målet intet. En
kunne defor ha som et fjernt mål sosialisme, men det har ingen reell vekt,
det er bare arbeidet innafor dagens system som teller.
I den store oppgangstiden for kapitalismen etter krigen til ca 1970 kunne
kapitalismen gi relativt store konsesjoner til arbeiderklassen samtidig som
akumulasjonen var svært høy. Disse konsesjonene blei gitt som svar på
arbeiderklassens krav og kamp, og truet ikke kapitalismen som system.
Arbeiderklassens kamp er da sett både nasjonalt og internasjonalt, Sovjets
framgang og rolle som forbilde blei en viktig årsak til
reformer/konsesjoner som blei gitt også i vestlige land som Norge. Av
ideologiske og maktpolitiske årsaker hjalp USA-imperialismen fram
kapitalismen i viktige "randsoneland" for å ringe inn "kommunismen"
(Vest-Europa, spes. Tyskland, Japan, Sør-Korea og Taiwan er de viktigste).
Dette gjorde at denne epoken blei spesiell mhp mulighetene til å bedre
levestandarden og inflytelsen til arbeiderklassen (midlertidig) i disse
landene. Dette var også den perioden der sosialdemokratiet festet sitt grep
om arbeiderklassen i vest-europa (det å knuse
venstre-opposisjonen/kommunistene var endel av forutsettninga for at
arbeiderbevegelsen skulle får forhandle og "innflytelse" over borgerskapets
politikk). Denne perioden av "unntakstilstand" blir nå av noen sett på som
sosialdemokratiets "normaltilstand", mens det reellt eksisterende
sosialdemokratiet tilpasser seg den nåværende fasen i kapitalismen.
Sosialister bør ikke jobbe for å finne opp et "ekte sosialdemokrati" som
DNA (og Labour og SPD etc) har forrådt, men heller jobbe med å få folk til
å bryte med sosialdemokratiet og gå i sosialistisk retning.
Stuff