Hva er hensikten med debatten? Hvorfor slike uttrykk, er det for å påstå at
en sjøl er mye flinkere enn motdebattanten, eller for å oppnå ny
erkjennelse? Magnus sier at spørsmålene ikke var klarlagt med Marx, Engels
og Lenin, men da må det vel også være et poeng å utveksle meninger ikke
skjelsord.
>.....Marx sitt syn på proletariatets diktatur ville i
>1999 sjølvsagt vera vel så mykje basert på røynslene frå Sovjet og Kina som
>på Lenins skrifter. Erfaringsmaterialet er så mykje rikare i dag enn på
>Lenin si tid, og det er mildt sagt viktige røynsler vi har å gjera med her.
Og ikke i det hele tatt erfaringene fra f.eks. Norge???
>
>...
>
>1 For å skapa vilkår for universell, menneskeleg frigjering er det naudsynt
>å ta steget frå ein kapitalistisk produksjonsmåte til ein sosialistisk.
>Sosialisme inneber at arbeidarklassen har makta over dei viktigaste delane
>av det økonomiske livet, ei slik makt kan berre haldast oppe gjennom
>kontroll over statsapparatet (serleg monopolet på legitim, fysisk makt er
>viktig, men òg andre maktformer som til dømes den "symbolske makt" staten
>rår over, jfr Pierre Bourdieu). Denne kontrollen vil bli utfordra av
>borgarskapen (og evt andre krefter) som ikkje har interesse av eit
>arbeidarstyrt samfunn. Borgarskapen vil ikkje syna den minste respekt for
>"demokrati" i kampen om eigedomsrett og statsmakt, og må såleis
>undertrykkjast, om naudsynt med vald.
Borgerskapet, forst og fremst ved sin herskende fallang i USA definerer
eiendomsretten som det viktigest komponenten av menneskerettene (og
spesielt US-eide monopoler sin eiendomsrett). Og mesteparten av det
politiske miljøet (i Norge bl.a. alle stortingspartiene) gir USA v/Nato
rett til å bombe et land tilbake til steinalderen for å opprettholde
(disse) menneskerettene. En sosialist som ikke tar inn over seg denne
realiteten er desverre på feil jorde. Å snakke om sosialisme i Norge uten å
ha dette i bakhodet, enten en snakker om revolusjonære, demokratisk eller
kun vyer om sosialistisk organisering av et moderne industrisamfunn kan
vel ikke taes helt alvorlig. Hvilke forutsettniger internasjnalt mener
Magnus (og Henrik) må være tilstede for at en revolusjon i Norge skal være
aktuell (inkludert en demokratisk overgang). Husk at Norge er medlem av
Nato og Nato-kommandoen kan tilsidesette enhver regjering i noe Nato-land
(sannsynligvis utenom USA) som NATO mener trurer de verdiene Nato bygger på.
>2 Engels har heilt rett i at revolusjonar er autoritære saker. Men Ormåsen
>kortsluttar om han trur at sosialismen òg skal vera autoritære saker.
>Røynslene frå mellom anna Sovjet syner at staten og Det kommunistiske
>partiet er alvorlege trugsmål mot proletariatets diktatur. Ideen om at eit
>statsberande parti kan utøva proletariatets diktatur på vegner av klassen,
>gjennom si "vitskaplege innsikt i marxismen-leninismen" (ein teori som
>liksom kan analysera fram arbeidarklassens objektive interesser uansett kva
>klassen sjølv måtte meina og gjera) har ingenting med dialektisk
>materialisme eller marxisme å gjera, men er primært ein ideologi (ideologi =
>særinteresse forkledd som almenninteresse, i dette tilfellet partileiingas
>despotiske makt forkledd som "proletariatets diktatur") for den med kvart
>allmektige leiinga for Sovjetunionen.
>
Ikke gjør det alt for enkelt for deg selv da. Husk at Lenin bygde på
erfaringene fra partiene i Russland før revolusjonen. Disse var vel ikke
nødvendigvis alt for representative for flertallet av folket i Russland,
eller alt for demokratiske.
Ideen i kommunistpartiet for å opprettholde representativiteten var at de
dyktigste og med mest tillit av arbeidere, bønder etc skulle taes inn i
partiet. Folk skulle nærmest velges av grunnplanet til å kunne bli medlem
av partiet, j.fr. bl.a. Lenin-oppbudet. Dette er et system som ville vært
mye mer demokratisk enn dagens norske partier, HVIS det hadde fungert. Det
gjorde det jo ikke, men jeg trur vi gjør klokt i å se at de hadde vanlige
folks interesser i tankene (i alle fall i utgangspunktet). Tilsvarende var
det jo i Kina, i tillegg prøvde de seg med bl.a. 3 i 1 kombinasjoner av
gamle, middelalderende og unge, partimedlemmer og uavhengige, folk fra
Folkehæren og sivile etc. Mao la også stor vekt på at partimedlemmer var
forplikta til å ta utgangspunkt i folks ideer, forslag og innsigelser. At
partiet skulle prøve å samordne og trekke konklusjoner fra disse spredte
forslag er vel i realiteten ikke så veldig forskjellig fra hva som gjøres i
enhver fagforening i Norge. (hvis de i det hele tatt tar utgangspunkt i
ideer og forslag fra grasrota da)
>..
>5 Kampen for sosialismen kan berre vinna framgang om han frigjer seg
>eksplisitt frå tankegodset Ormåsen slepar rundt på, og erstattar det med ein
>teori som forstår at proletariatets diktatur må utøvast gjennom stendig meir
>demokratiske former dersom sosialismen ikkje skal havarera og bli til
>statens diktatur over proletariatet. Det same gjeld i minst like stor grad
>for REALISERINGA av sosialismen (etter ein revolusjon), så dette er slett
>ikkje noko taktisk spørsmål om å gjera seg "spiselig" for ein borgarleggjort
>opinion. Tvert imot: Det er eit spørsmål om sjølve det teoretiske grunnlaget
>for revolusjonære rørsler. Utan revolusjonær teor - inga revolusjonær
>rørsle, det hadde Lenin heilt rett i. "Marxismen" til Ormåsen har etter mitt
>syn berre overflatiske likskapstrekk med revolusjonær teori.
Ikke vær så sjølgod, vi har ennå ikke sett noen revolusjon bygd på de
ideene du synes å gå inn for.
Stuff