RV – et sosialdemokratisk parti.
RV har i de senere år gjennomgått en endring fra å være en valgallianse
til å bli et parti. – Et naturlig spørsmål å stille etter at en
valgfront bestående av diverse sosialistiske strømninger blir et parti
er å finne ut hva slags parti det er, eller / og er i ferd med å bli.
3. former for sosialisme
Det finnes 3 former for sosialisme. – Det vil derfor være naturlig å
tenke seg at RV vil falle inn i en av følgende sosialistiske retninger:
Kommunistisk, anarkistisk og sosialdemokratisk.
Når det gjelder begrepene kommunisme og anarkisme er dette retninger som
har hatt tilnærmet samme betydning de siste 150 årene. – Noe annet er
det for sosialdemokratiet. I Arbeidernes leksikon står følgende om
sosialdemokrati:
Sosialdemokratiet
" 1. Man regner at betegnelsen sosialdemokrati og sosialdemokrater
første gang blev brukt under februarrevolusjonen i 1848. Disse
betegnelser blev da ikke anvendt om arbeiderbevegelsen, men om radikale
småborgerlige republikanere, til dels om tilhengerne av den
småborgerlige sosialisme som Ledru-Rollin, Louis Blanc o. a. Denne
bevegelse vendte sig skarpt mot den proletariske sosialisme og
kommunisme. Allerede under revolusjonen slog imidlertid
"sosialdemokrati" og "sosialdemokratisk" gjennem som en fellesbetegnelse
for den revolusjonære arbeiderbevegelse som stillet sig sosialismen som
mål.
-– 2. Sitt gjennembrudd som betegnelse på den politiske
arbeiderbevegelse og arbeiderbevegelsens partiorganisasjon fikk ordet s.
Ved dannelsen av Lasalle's Almindelige tyske arbeiderforbund og
dannelsen av det tyske Sosialdemokratiske arbeiderparti under ledelse av
Liebknecht og Bebel i 1869. Hovedorganet for Lassalle's bevegelse het
"Der Sozialdemokrat", og dens medlemmer kalte sig sosialdemokrater. Marx
og Engels hadde fra 1848 konsekvent kalt sig kommunister og var meget
imot betegnelsen s. Første henimot slutten av sitt liv forsonet Engels
sig med denne betegnelsen. "For Marx og mig var det derfor umulig å
bruke et så tøielig uttrykk "som sosialdemokrat, red.) til å betegne
vårt spesielle standpunkt," skrev han i 1894. "I dag er det annerledes,
og derfor kan ordet passere, hvor lite treffende det enn er for et parti
hvis direkte sluttmål er overvinnelsen av hele staten, altså også
demokratiet."…" (Arbeidernes leksikon bind 3, Pax forlag A/S Oslo, s.
1008).
Lenin har følgende kommentar til innvendinger mot sitatet:
"Nei, demokrati er ikkje heilt ut det same som at mindretalet vert
underordna fleritalet. Demokrati er ein stat som godkjenner at
mindretalet vert underordna fleritalet, dvs. ein organisasjon for
systematisk tvangsbruk frå ein klasse mot ein annan, frå ein del av
folkesetnaden mot ein annan." Lenin, Utvalgte verker i 12 bind, bind 8,
Forlaget Oktober A/S, 1977
I RVs prinsipprogram er det et eget avsnitt om "Demokratisk sosialisme".
– I den senere tid har striden rundt oppfattelsen av demokrati vært et
viktig skille mellom kommunister og sosialdemokrater. – Da en kjerne av
opposisjonelle som senere dannet kjernen i Norges sosialdemokratiske
arbeiderparti (stiftet i 1921) hadde en landskonferanse i 1919, ble
følgende vedtatt som §1 i programmet for gruppa.
"I erkjennelsen av at tilslutning fra folkeflertallets side er nødvendig
for å sikre en konsekvent gjennomførelse av sosialismens økonomiske og
politiske program, hevder den sosialdemokratiske opposisjon som sin
oppgave innen D.N.A. å virke for sosialismens gjennemførelse bygget på
folkestyret.". Arbeidernes leksikon bind 3, Pax forlag A/S Oslo, s.
919.
På sitt 3. Landsmøte i 1924 vedtok partiet en uttalelse i forbindelse
med at D.N.A. hadde innbudt til organisatorisk samling at N.S.A ikke
kunne godkjenne diktaturet. (ibid). – Dette viser at sosialdemokratene
på denne tida så på motstanden mot proletariatets diktatur som en av de
mest vesentligste motsetningene mellom kommunistene og
sosialdemokratene.
Som tidligere nevnt skifter begreper innhold over tid, og begrepene
sosialdemokrat, sosialdemokrati osv. er begreper som har hatt betydelige
innholdsmessige skifter gjennom tiden. – I dag kalder således
Arbeiderpartiet seg sosialdemokratisk. – Men samtidig må et begrep gi
mening, dersom det skal ha eksistensberettigelse. – Begreper er heller
ikke fristilt fra politikken, og det er ofte viktig å føre politisk kamp
om innhold i forskjellige begreper. – At Jagland kalder seg
sosialdemokrat er kanskje lurt for ham og Arbeiderpartiet for at de skal
få stemmer til valg, men det gir ingen mening. – Arbeiderpartiet har
soleklart en borgerlig politikk, og de jobber på ingen måte lenger for å
bryte med kapitalismen (de har vel til og med sluttet med å snakke om
det i festtaler…). Jeg mener derfor at begrepet sosialdemokrat må bety
en person som jobber for et sosialistisk samfunn uten proletariatets
diktatur. Det en kan lure på er om det vil være hensiktsmessig og også
sette som et kriterie at en vil jobbe for en reformistisk overgang til
sosialismen. – Jeg tror ikke dette er hensiktsmessig, dessuten har både
SF og SV hatt revolusjon på sitt program.
For de som vil ha en begrunnelse for dette har jeg følgende sitater:
Fra studiemateriellet til SF ("Marxismens teori og sosialistisk
strategi", 1973):
"En grunnleggende omveltning hvor makta over kapitalen og
produksjonsmidler går over fra en klasse til en annen innebærer selvsagt
tvang og at borgerskapet nå må bøye seg for folkets vilje. Ingen
herskende klasse gir fodvillig makta fra seg. En sosial revolusjon er
derfor klassekamp i en svært vidtgående form. På den annen side kan en
altså ikke si noe allment om graden av makt- og voldsbruk, fordi det vil
være bestemt at særtrekkene ved den historiske situasjonen. Med unntak
for absolutte pasifister og sykelige voldsbruk, men dersom dette er
nødvendig, vil vi forsvare oss. Det uenigheten har stått om er hvor
sannsynlig og hvor uunngåelig dette er.
Enkelte sosialister hevder at vold er både sannsynlig og uunngåelig
fordi arbeiderbevegelsens historie og samlede erfaring viser at
sosialismen ikke kan gjennomføres på annen måte. Til dette vil vi svare:
Det er riktig at alle tidligere revolusjoner er blitt gjennomført med
vold. Men av det kan vi ikke slutte at vold er sannsynlig og uunngåelig
hos oss. Vi kan ikke slutte at det er umulig å gjennomføre sosialismen
hos oss, fordi alle revolusjonsforsøk i industrialiserte land til nå har
vært mislykkede. Like lite kan vi slutte at overgangen til sosialismen
må bli voldelig, fordi den har vært det i andre land. Vår oppgave er
ikke å være spåmenn om en fjern framtid, men å engasjere de breie lag av
folket i den antikapitalistiske kampen, og arbeide for at overgangen til
sosialismen så langt det står til oss, ikke blir preget av vold.".
(Grunnsirkel i marxismen-leninismen Mao Tsetungs-tenkning Studiebok fra
AKP(m-l), Forlaget Oktober A/S, Oslo 1977, s. 218)
Utdrag fra overgangen til sosialismen, vedtatt på samlingskongressen for
SV i Trondheim 16. Mars 75:
Fredeleg overgang til sosialismen, makt og motmakt
32. Striden mellom det arbeidande folket og kapitalistklassen er ein
kamp om makt. Ingen rådande klasse gir godvillig frå seg makta si.
Derfor kan kapitalmakta berre brytast ned ved ei sterkare motmakt. Berre
ei levande sosialistisk masserørsle med sterke organisasjonar, med
samhald og ei velutvikla politisk medvit kan skape ei slik makt.
33. Den herskande klassen i mange andre land har brukt kupp, valdsmakt,
innblanding frå utanlandske krefter og undertrykking for å hindre
sosialismen i å vinne fram. Den har avskaffa dei demokratiske rettane,
brukt militærapparatet og starta borgarkrig. Noreg har derimot hatt ei
etter måten fredeleg og demokratisk historie. Striden mellom klassane
har ikkje vore prega av valdsbruk, jamvel om det fins døme ein kan vise
til. Denne tradisjonen vil pariet byggje vidare på i arbeidet sitt for
sosialismen. Partiet vil forsvare og verne om dei demokratiske rettane,
motarbeide vald og våpenbruk og arbeide for ein fredeleg overgang til
sosialsimen i Noreg.
34. Men alle sosialistar må og vere budd på at kapitalismen kan sette
inn valdsapparatet sitt mot ei veksande sosialistisk masserørsle.
Partiet vil gjere alt det kan for at sosialismen skal bli innført i
Noreg med fredelege middel. Men til sist er det styrkeforholdet i
klassekampen og dei internasjonale tilhøva som avgjør om
kapitalistklassen vil gi frå seg makta. Det vil skape betre vilkår for
ein fredeleg overgang til sosialismen om den sosialistiske haldninga hos
soldatane vert sterkare, om ein bryt med NATO og får til ei demokratisk
styring av militærstellet som bryt med den autoritære
kommandostrukturen. Faren for inngrep frå den internasjonale
monopolkapitalen minkar og om Noreg blir meir sjølvforsynt og økonomisk
mindre avhengig av andre land. Men sosialistane vil ikkje la
borgarskapet stogga ei sosialistisk masserørsle med våpenmakt. Dei vil
syte for at slik valdsbruk blir møtt med nødvendig motmakt frå
arbeidarklassen.
35. I den revolusjonære kampen for sosialsimen må ein halde på
prinsippet om at alle menneske har rett til å arbeide for meiningane
sine med demokratiske middel, utean å bli straffa eller utsette for
vald. Men arbeidarklassen må ikkje halde seg passiv dersom borgarskapet
grip til valdsbruk. Arbeidarklassen må skaffe seg styrke nok til
rådsnart og effektivt å slå attende ein organisert kontrarevolusjon."
(ibid)
Fra SVs prinsipprogram (mars 75) :
"2. Det arbeideande folket har makta i samfunnet. Det er folkestyre på
alle plan i produksjonen- og samfunnslivet. Dei byråkratiske makt-organa
i den borarlege staten er brotne ned. Det er skapt eit statsapparat
under kontroll av det arbeidande folket for å sikre oppbygginga av
sosialsimen. All utbytting og diskriminering er avskaffa. Alle
klasseprivilegium er borte. Det rår full ytrings- og
organisasjonsfridom. Alle er sikra fullt rettsvern." (ibid)
Fra RVs prinsipprogram (99):
"Å bruke den samfunnsformen som utviklet seg i Sovjet under Stalin som
modelle – med ettpartistyre, totalitær tenkning og massiv undertrykkelse
av befolkninga – vil føre til at sosialsitiske forsøk utvilker en ny
overklasse som vil herkse over folket. RVs sosialisme er annerledes.
Sosialsimens framtid ligger ikke i Kominternmodellen, verken den
sovjetiske eller den kinesiske. Et framtidig sosialistisk samfunn vil
måtte bygge på de teknologiske og kulturelle forutsetningene samfunnet
er bygget på. Det vil derfor være umulig å gi en fasit for hovdan et
slikt samfunn vil se ut. Men ytrings- og organisasjonsfrihet og politisk
pluralisme må være grunnleggende i dette samfunnet"
Videre under "Vår visjon for et sosialistisk samfunn"
"Det må være frie valg der folk kan velge kandidater som representerer
ulike politiske alternativer".
Under dekke av å ta et oppgjør med Stalin og Mao, tar RV i virkeligheten
et oppgjør med proletariatets diktatur. – Dette er i virkeligheten også
et oppgjør med Marxismen, siden ALLE de kjente 5 klassikerne (Marx,
Engelse, Lenin, Mao og Stalin) argumenterte med at proletariatets
diktatur var en forutsetning for sosialismen:
"har disse herrene ("de anti-autoritære") noen gang sett en revolusjon?
En revolusjon er utvilsomt noe av det mest autoritære som finnes. Det er
en handling der den ene delen av befolkningen tvinger sin vilje på den
andre ved hjelp av geværer, bajonetter og kanoner – autoritære midler,
om slikt finnes i det hele tatt. Og hvis den seirende parten ønsker ikke
å ha kjempet forgjeves, må den opprettholde sitt herredømme, ved hjelp
av den gru som våpnene vekker hos de reaksjonære. Ville Pariserkommunen
vart en eneste dag hvis den ikke hadde andvendt det væpnede folks
autoritet mot borgerskapet? Skulle vi ikke heller kritiser den for ikke
å ha anvendt den i tilstrekkelig omfang?"
(Fra Friedrich Engels: "Om autoriteten". – Her sitert fra Grunnsirkel i
marxismen-leninismen Mao Tsetungs-tenkning Studiebok fra AKP(m-l),
Forlaget Oktober A/S, Oslo 1977).
Jeg sier meg altså enig med Lenin i følgende utsagn:
"Bare den er marxist som utstrekker anerkjennelsen av klassekampen til
anerkjennelsen av proletariatets diktatur." (Grunnsirkel i
marxismen-leninismen Mao Tsetungs-tenkning Studiebok fra AKP(m-l),
Forlaget Oktober A/S, Oslo 1977, s. 242)
Jeg vil derfor konkludere med at RV i dag har tatt over SVs rolle som
Norges venstre-sosialdemokratisk parti. – Et parti som ikke (med rette)
kan kaldes Marxistisk.
- Henrik