a) Bortsett fra at RV (personifisert gjennom ASM) er blitt mer konkrete,
opparbeidet mer tillit, tatt bort symbolikk knytta til ettpartisosialismen
- er det noen tegn på at vi grunnleggende har gått - eller går mot høyre?
Det å si om andre politiske aktivister at de er på en "klassisk glideflukt
inn i sosialdemokratiets rekker" er en veldig alvorlig påstand - du bør ha
en omfattende analytisk artikkel å vise til før du slenger ut den typen
beskyldninger. Hvor er den analysen publisert? Jeg kan ikke huske å ha sett
noe seriøst dokument internt i RV som har forsøkt å advare mot denne
sosialdemokratiske utviklinga. Skal ikke skikkelige kommunister ta en
intern kamp først?
b) Ta de som "gamlingene" i denne debatten beskyldte for å være
sosialdemokrater, Brox, Gustavsen, Furre - hvor er de i dag? Fortsatt på
utsida, fortsatt mot NATO, fortsatt hata av POT.
- Saken er at Gustavsen og Brox burde gjøre oss optimistiske - folk går
ikke så lett mot høyre som våre pessimistiske prognoser tilsa - noe som
gjøre det lettere å kjempe for sosialismen.
- Derimot er det fortsatt altfor mange av dem som har framført lignende
standpunkter som Gatas Parlament og du som man finner igjen som hippe
programledere, næringslivsledere, topp-byråkratar - uten at det er en
tiendel av Furres radikalisme i gjen i dem. Dette fenomenet gjør kampen for
sosialismen vanskeligere, ikke minst fordi denne typen folk har lett for å
føre en sekterisk politikk i de fire-fem åra de er hyperaktive slik at vi
andre, "høyre" har vanskeligere for å rekruttere seriøse, fornuftige,
reflekterte ungdommer til RV. Andelen av ultra-venstre bohemer er for høy.
>Jeg tror Andresen missforstår her. - Jeg tolker sitatet fra artikkelen dit
til at
>det GP vil er å stikke kjepper inn i det borgerlige demokratet, altså ikke
i et
>ekte demokrati for de lavere klasser. - Jeg får en følelse av at Andresen
ikke
>lenger betrakter den norske parlamentarismen som et borgerlig apparat(?)
Parlamentarismen er ikke noe apparat a la Forsvaret eller POT. Forøvrig:
a) Det borgerlige demokratiet i streng forstand finnes ikke lenger. Det
eksisterte i hundre år - fra den store franske revolusjonen til slutten av
forrige århundre. Da var parlamentet en arana for borgere og adel - lavere
lag hadde ikke engang formell stemmerett. Parlamentet var en arena for kamp
mellom ulike strømninger innene aristokrati og borgerskap.
b) Med allemen stemmerett og framveksten av politiske partier i den moderne
betydninga av ordet blir parlamentet en arenea for hele samfunnskampen,
ikke bare for kampen mellom ulike deler av de herskendeklasser som under
den borgerlige parlamentarismen. De blir folkevalgte organ.
Folkevalgte organ kan starte en prosess som leder til brudd med
kapitalismen, jfr. Chile. Vi skal heller ikke glemme at Salvador Allende -
enda en foraktelig sosialdemokrat - døde med maskingeværet i hånda i kampen
for demokratiet.
Hvordan borgerskapet opprettholder sin makt til tross for den utfordring
som folkevalgte organ potensielt utgjør, er nøye studert og analysert av
borgerlige og marxistiske sosiologer (kontroll over media, trussel om
kapitalflukt, oppkjøp/integrasjon av folkets representanter osv. osv.) Som
Stein Rokkan sa: Stemmer teller, ressursene avgjør. De er det Makta som har.
Men det er heller ikke tvil om at det norske og andre europeiske borgerskap
måtte gjøre mange konsesjoner (nynorsk, alkohol-, miljø-, velferdspolitikk)
etter krigen pga. arbeiderbevegelsens og andre folkelige bevegelsers
innflytese i folkevalgte organ.
Det aller viktigste ved EU og EØS sett fra borgerskapet er nettopp at de
ikke lenger er så utsatt for "særinteresser" har så stor makt.
Særinteresser = fiskere, bønder, kvinner i off.sektor - kort sagt vanlige
folk. Direkte økonomisk har borgerskapet i Norge lite eller ingen fordeler
av EU medlemskap. Men det å svekke demokratiet - og dermed vanlig folks
innflytelse - er sjølsagt strategisk enormt viktig for dem.
>Også her er jeg uenig med Andresen. - Jeg tror GP kritiserer en utvikkling
som
>har skjedd i det siste. - Når dette er sagt er det mulig å gjøre en
kjempejobb
>for en umulig eller teit sak. - Det er f.eks. mange som gjør en
"kjempejobb" i
>andre borgerlige eller sosialdemokratiske partier i den tro at de kan
skape et
>bedre samfunn. - En del av dem finner etterhvert ut at "kjempejobben" var
>nytteløs...
Kjempejobben har gitt folk i Norge, sjølbestemt abort, arbeidsmiljølov,
folketrygd, et offentlig helsevesen og skole, to ganger Nei til EU,
kjønnskvotering på Universitetene, skolebøker på nynorsk
Dine synspunkter er en direkte kritikk av Rosa Luxemburgs brosjyre "Reform
eller revolusjon", det klassiske marxistiske synet i denne saken. Har du
lest den?
>Jeg får stadig en sterkere misstanke om at Andresen vil skape sosialisme
gjennom
>det borgerlige demokratiet. - Det burde vel være unødvendig for et forum som
>dette å innformere om at dette er en reformistisk sosialdemokratisk linje
og ikke
>en revolusjonær.
Du er forhåpentligvis klar over at alle revolusjonære prinsippielt er for
en fredelig overgang til sosialismen. Det er borgerskapets
utenomparlamentariske aksjoner som vanlig folk må forberede seg på og møte
med de nødvendige tiltak. Her skiller de naive seg fra realistene.
(reformister fra revolusjonære)
Du er vel også klar over at det faktum at bolsjevikpartiet vant flertall i
sovjetene i de store byene var en helt avgjørende fortsetning for
Oktoberrevolusjonen - for dens oppslutning, dens legetimitet i egne og
andres øyne. At bolsjevikene ikke respekterte den konstituerende forsamling
- som de sjøl hadde krevd innkalt, som de sjøl hadde anklaget Kerenskij for
å sabotere - var et tilbakeslag for revolusjonen, for dens oppslutning
blant vanlige folk. Hvis det er noen som skal anklages for å ha spredd
parlamentariske illusjoner høsten 1917 - så var det Lenin.
>Jeg mener jeg ser en farlig tendens i RV til at parlamentarisk arbeid ikke
bare
>blir det viktig, men det viktigste.
Hvilket revolusjonært parti har hatt en kvalitativ annen og bedre praksis
på dette området enn RV?
F.eks av Komintern partiene? (Her hjelper det ikke å komme med eksempler
fra partier som operer under borgerkrigslignende tilstander, eller små
propagandagrupper). Det må være partier som er aktive i land med
folkevalgte organ.
Til slutt: Å gå bort fra m-l, bort fra maoisme og stalinisme - slik RV har
gjort er å gå til venstre. Vi lå lenger til høyre, vi var mye mindre
farlige for borgerskapet dengang vi var knyttet til Stalin-tradisjonen og
KKP. AKP f.eks. fikk seg en skikkelig smell da Tien An-men massakren kom
pga sitt opportunistiske forhold til KKP. Partiforbindelsene ble brutt
først etter at massakren var et faktum. AMG, Gustavsen, Vardøger lå til
venstre, dvs. de hadde ikke i flere tiår klart tatt avstand fra partiet til
den herskende klassen i Kina. Det å ha feil klassestandpunkt slik AKP hadde
- det er høyrepolitikk det! Dagens RV ligger til venstre for AKP anno 1989,
så enkelt er det.
Vh
Anders Ekeland
Bærum RV