Men Nordlys stanser ikke med dette utbredte nonsens. Summen av mandater
etter valget i 1995 er i følge avisas tall 69. Etter opinionsmålingene er
den 53, seksten mandater mindre. Hvor er det blitt av dem? Skal antallet av
mandater i kommunestyret reduseres? Avisa nevner ikke ett ord om det. Jeg
regner Nordlys som en av de beste lokalavisene i Norge. Likevel presterer de
dette. I Dagbladet og andre aviser har jeg funnet opinionsmålinger hvor
tallene i tabellen ikke stemmer med tallene i den ledsagende teksten.
Partier som går tilbake i tabellen går fram i teksten og omvendt. Leses det
ikke lenger korrektur? Den som leser værmeldingene eller annet tallmateriale
i aviser støter jevnlig på tilsvarende nonsens.
Valgkampen fortoner seg i de norske avisene mer og mer som en skriftlig (gud
bedre) debatt mellom analfabeter som ikke kan regne (untatt med penger?) om
opinionsmålinger av hovedsakelig personpopularitet. Ellers kan enhver ut av
måleresultatene finne den vanlige trenden: Høyresiden går fram, særlig
kapitalkreftenes foretrukne parti. Jeg ser det ganske enkelt som flatpanna
forsøk på å påvirke valgets utfall. I Sverige lå ifølge opinionsmålingene
Moderaterna an til 30 prosent. De fikk et par og tyve (ved siste valg).
Vänsterpartiet gikk sterkt fram, men det hadde opinionsmålerne av en eller
annen grunn ikke oppfanget. Tilsvarende ved det seneste Forbundsdagsvalget i
Tyskland. Metoden virket ikke verken i Sverige eller Tyskland. Men i land
hvor brunaktige partier ligger rundt 15 til 20 prosent (det høyeste nivå i
europeiske land - på nivå med Østerrike og Danmark) kan man ikke forvente
seg allverden av velgerne. Demokrati forutsetter en noenlunde opplyst
befolkning.
Den "politikerforakten" som avisjournalismen arbeider energisk for å utbre i
den liberale totalitarismes tjeneste, baserer seg på at store deler av
velgerbefolkningen er politisk, sosialt og økonomisk uopplyst. De forstår
ikke (og vil ofte ikke forstå) hva det snakkes om, de vet mindre om
samfunnet enn vanlige skoleelever. Mange "voksne" folk har en udemokratisk
holdning i det de vil fremstå som "upolitiske", dvs. ikke vedstå seg sine
egne politiske valg og ikke ta ansvaret for dem. For å begrunne denne
lettvinte holdningen viser de til at "de ikke forstår" den politiske
debatten osv., "politikerNE" (som alltid skjæres over een kam, ellers er man
jo ikke "upolitisk") "krangler bare" osv. Men HVEM er det som stemmer på
dem? Og hvem er det som ikke gjør noe for å forbedre demokratiet?
Befolkningen i et demokrati har faktisk et ansvar for hvem som blir valgt.
Vh. Karsten Johansen