Hei, tilbake
Ja, svar kommer her slik du ber om. Til det siste først: Å skrive i avis er
et privilegium. Du er da en av de meget få som nærmest daglig får eksponert
deg sjøl for tusenvis av lesere. Med dette privilegium følger også den
sjølsagte forpliktelse til å godta at du kan bli møtt på den offentlige
arena, SOM DU SJØL HAR VALGT SOM YRKE, med kritikk, polemikk -
og av og til av harselas. Bommer harselasen på målet, slår den tilbake på
den som avleverer den. De som innbiller seg at å skrive i avis skal være en
form for vernet sysselsetting, hvor man på den ene sida skal få utfolde seg
overfor leserne, men på den andre sida skal bli forskånet for (også)
polemiske utfall - har valgt feil yrke.
Jeg er ikke terapeut. Jeg er leser, debattant og hobbyskribent - og en
engasjert sådan, min fulle rett. Jeg har ikke det minste ansvar for
Haagensens eller andre journalisters karriere eller personlige lykke. Hvis
min harselas skyter over mål faller den på sin egen urimelighet, og det kan
påpekes, gjerne på KK-forum.
Da er det bare for kollegene å riste på huet med pekefingeren mot
tinningen. Og hvis det er elementer av treff i harselasen, skal man være
takknemlig for den, for da kan den hjelpe Haagensen til å forbedre seg som
kulturskribent, og KK å forbedre seg som avis. Jeg er forøvrig ikke ute
etter Haagensen personlig. Men hans stil er et eksempel på en tendens
innen kulturjournalistikken som jeg misliker: Det sjølforelska litterære jåleriet,
som dessuten ikke er spesielt spennede heller, fordi det består av velkjente
grep som du kjenner igjen når du har sett en del av det, og hvor anmelderens
person blir like viktig eller viktigere enn boka som anmeldes eller
forfatteren som intervjues. En annen som sto for denne stilen, og som har
skrevet i KK før (han var faktisk verre, dette er en kompliment til
Haagensen) var Leif Høghaug. For ikke å snakke om hærskaren av kompiser som
boltret seg i avisa under Røssaaks regime.
Å pirke i denne byllen er faktisk tillatt i andre aviser (I Aftenposten og
Dagbladet er ordene "jåleri" og "maniert" ofte å finne), bare ikke i
arbeiderklassens avis KK, antagelig ut fra den "progressive" terapeutiske
teori om at vi må være snille med alle utøvere og skribenter i
kultursektoren, fordi kapitalismen jo er kulturfiendtlig -- dermed er det
vår oppgave å logre hele tida, uansett hvor lite klær keiseren måtte ha på,
eller hvor "flinkt" og rettet mot den litterære kompis-krets stoffet er.
Dette er fullstendig misforstått, og å gjøre kulturen en virkelig
bjørnetjeneste. Symptomatisk for denne linja i KK er det jeg har påpekt
tidligere, det totale fravær av kulturdebatt, noe som egentlig er utrolig
(og skadelig) hvis man sammenholder dette med hva slags plattform KK har.
Reint bortsett fra alt dette, som skulle være unødvendig å forklare en
jordnær og upretensiøs pressemann som deg, Jon -- så har jeg sjølsagt full
rett til å ytre meg om hva som helst, som leser og abonnent. Når du sier
>.....Men du må nå tenke deg grundig om og prøve å forstå at vi ikke
>kan akseptere at du på et åpent forum går til angrep på en ny, ung
>talentfull medarbeider.
....så lyder nesten det som en trussel. Er det det?
Hvis ja - hva er det som da skal skje hvis jeg ikke slutter å skrive på en
måte på KK-forum som noen av dere misliker?
Ber om svar.
hilsen
Trond (Andresen)